Hva alt bør være

Hva blogging bør være. Hva skriving og all kunst bør være. Hva livet bør være.

Det er en Storm, en uforferdet reise gjennom evigheten. Det er å utfordre, selv fornærme etablerte sannheter. Blogging er en utmerket anledning i så måte. Man snakker om etikette, om nettikette og alt det sludderet. Det snakkes om at vi har et felles ansvar for «sivilisert debatt», hva nå enn det er. Nei, vi, hver enkelt av oss har et ansvar, et personlig ansvar for å si vår mening, for å hevde den uforferdet, også i det offentlige rom, uten å bli holdt tilbake av et gitt samfunns innarbeidede sensur, etikette og sosiale lenker.

I dagens døde samfunn blir det gjennomsnittlige og trivielle opphøyd til Den Ytterste Sannhet, mens det burde vært spyttet på, burde vært behandlet som den Døden det er, i ethvert samfunn. Vi får sensuren inn med morsmelken i dagens samfunn. Den er så overveldende at nær sagt enhver bramfri ytring blir en åpenbaring. Det er virkelig typisk at personangrep blir sett på som et problem i dag, når det alltid, uten unntak er en gitt person som er problemet. Å si ting indirekte, derimot, å baksnakke en person, kritisere en person uten å gjøre det i det åpne er visstnok helt ok. Hykleri er praktisk talt institusjonalisert i dag. Å uttale seg støtende er noe av verste man kan gjøre, åpenbart, og man blir rutinemessig og uanstrengt sensurert. Man trenger slett ikke putte folk i fengsel for å hindre dem i å ytre seg i det offentlige rom. Hvis bruk av pseudonymer kan hjelpe folk til å si sin mening så er det verdifullt, ikke negativt. Bruken av «fiktive» navn har en lang og stolt tradisjon i opprørets historie, blant annet i den amerikanske «frigjøringskrigen». Det betyr ikke at man støtter alle som uttaler seg sterkt, bare at man støtter, ubetinget deres evne og lov til å gjøre det.

Vi lever i et veldig snevert samfunn, der grensen for hva som er akseptabelt og sosialt akseptabelt ikke strekker seg særlig langt. Det er ethvert tenkende og levende menneskes oppgave å utvide grensen for det akseptable dramatisk. Vi er ikke engang i nærheten av et slikt nødvendig nivå i dag.

Jeg ser vel egentlig ikke dette som et angrep på Sissels innlegg, men det er så visst et korrektiv til det…