En antiteknologi-freaks bruk av teknologi

Jeg har nå blogget i over tre år og vært på internett i tolv år. Det er elleve år siden jeg laget min første hjemmeside, det som ganske snart skulle bli Midnight Fire Arena.

Kontroversene stod tidlig i kø og dødstruslene haglet. Det var tydelig at mange ikke likte det jeg skrev og gjorde det helt klart, enten det kom på sidene mine eller i diskusjonsgrupper.


Kristen Stridsmann for Jesus skrev dette:

«Vi vet hvor du bor, og at du bruker Telenor. Vi skal nok få tak i adressen din, og da skal vi komme og sløye deg fra topp til tå. Du vil havne i Helvete, hvis du ikke vender om, hvis du ikke faller på dine knær og ber Jesus om tilgivelse».

Og en som av en eller annen grunn hadde forvillet seg inn på min mailingliste, da jeg sendte mine årlige, sedvanlige julehilsener:

«Vær vennlig og stryk meg fra mailinglisten din. Vi ble alle veldig opprørt over dette og skjønner ikke hvordan du kan ødelegge en religiøs høytid på denne måten».

Slike og lignende ting. Mange dedikerte hele sider og artikler til meg, til å mobbe meg. Hvis du er heldig så finner du kanskje noen av dem ennå. De sendte meg spam og brukte utrolig nok en masse tid og krefter på å angripe meg, på regelrett personforfølgelse.


Det inspirerte meg, slevsagt, på en bakvendt måte. En person blir målt etter sine fiender og selv om mine er av heller slett kvalitet så ga deres tirader meg en god følelse av at jeg gjorde noe riktig.

Min antiteknologiske holdning og min kritiske holdning til samfunnet generelt gjorde meg også til skyteskive. Det ble hevdet at en som er imot avansert teknologi ikke burde ha lov til å uttale seg i teknologiske fora, en påstand som sier mye mer om dem enn om meg. Jeg har alltid ment at en kriger bør gå inn i løvens hule for å konfrontere sine fiender. Hvor bør man ellers angripe teknologi enn i dens høybord?

Jeg bruker de verktøy som er tilgjengelig for meg. Noe annet ville ha vært dumt. Jeg bruker dem, til tross for at jeg aldri vil trives med det, at jeg alltid vil foretrekke livet i skogene og naturen for øvrig. Skogene og naturen krymper. Det vil alltid være umulig å unngå sivilisasjonen, så lenge den eksisterer. Så, for å bekjempe den går man der den er, ikke der man aller helst ønsker å være, selv om det alltid vil være viktig å leve mest mulig i naturen også, også for å vise at det er mulig og ønskelig.

Internett er en stor ting, i hvert fall et stykke på vei, til tross for, ikke på grunn av teknologien, det største biblioteket verden noensinne har sett og det og kommunikasjonsmulighetene bør brukes. Jeg bruker dem til å nå opprørere og kritiske røster over hele verden. Blogging er bare enda en metode, enda et verktøy til å gjøre det, verken mer eller mindre, til kommunikasjon bortenfor et snevert hverdagsmiljø. Når du besøker Roma, så kle deg som en Romer (i det minste et stykke på vei).

Mange blir veldig opprørt av å få sitt verdenssyn utfordret. De er rett og slett ikke vant til det og blir veldig vred og opprørt når det skjer… noe som er veldig, veldig bra.

En blogger skrev nylig at hun ikke likte å lese om ubehagelige ting og heller ikke å skrive om dem. Det er så veldig, veldig typisk, og en veldig god illustrasjon på hvilken bedriten tilstand dagens mennesker er i.

Det er i det hele tatt veldig mange ting å bli opprørt over. Bare så synd at folk flest blir opprørt over de gale tingene, og knapt reagerer hver gang noe virkelig opprørende skjer. En gang for lenge, lenge siden ble verden snudd ned/opp, og den har aldri vært riktig siden.