Svart hav

Noen forskere har endelig kommet med en enestående konklusjon: Grunnen til at fisken forsvant fra havet på sekstitallet var at fiskerne fisket den opp.

Jeg mener, er det ikke enestående at akademiske miljøer bruker førti år på å forklare det selvfølgelige?

Er det noe rart at grådige fiskeriinteresser har fått lov til fortsette rovfisket, at de har gått og fortsetter å gå fra en art til en
annen, fortsetter å tømme havet for liv?

Mange forklaringer har blitt fremsatt som grunner for «dårlig fiske» de siste tiårene. En av dem stod på trykk i Bergens Tidende for rundt tjue år siden. Overskriften stod der med tykke typer: DEN GRÅDIGE HVALEN SPISER OPP FISKEN.

Selen har også fått sine pass påskrevet. Spesielt er dette påfallende hver gang noen utlendinger tar seg sammen og gjør et ekstra sterkt utfall mot norsk hvalfangst og også hver gang selfangsten kommer opp igjen, noe sterke krefter innenfor forvaltningen har gitt signal om kan komme til å skje snart.

Norsk media har ikke stått tilbake for sine utenlandske brødre og søstre når det gjelder å spinne myter, også om denne saken.

Norske fiskere har i alle år, som sine utenlandske søsken i ånden trålet verdenshavene for sjødyr. Ikke på jakt etter mat, men for å fylle enda mer sin allerede fete lommebok.

Mer grundige forskere, stort sett biologer er enig om at vi beveger oss mot «the Sixth Great Extinction Event» og at den er unik i den forstand at den er menneskeskapt, den første skapt av en art, og ikke en naturkatastrofe ol. Dette er hvor sivilisasjonens kreftsvulst har ført oss.