Jeg har lyttet på Jefferson Airplane i hele dag, ett av de mest fremtredende bandene på sekstitallet og syttitallet. For en forskjell fra det som dominerer dagens scene. Det er rent og ekte, lidenskapelig og ærlig. Til forskjell fra dagens smørje kan man kan høre hvert enkelt instrument tydelig og klart. Musikken er eksperimentell, men samtidig tilgjengelig, stor.
Å se deres scenopptredener sammenlignet med dagens koreograferte dritt er en åpenbaring, og burde ha vært det for langt flere.
Jeg har hatt den glede å oppleve dem live, dog relativt sent i deres karriere, rundt 1990, men de var minst like gode da. Man bare stod og undret seg, måpet og gledet seg vilt over hvor utrolig de var.
Og tekstene er både poetiske og betydningsfulle. Musikk og tekst er en helhet som skriker og hvisker til deg på samme tid. Man blir glad og sint samtidig, mens dagens dominerende «musikk» bare vekker avsky.
Kampanjen for å knekke de store, etablerte plateselskapene blir mer og mer fornuftig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jefferson Airplane er godt for slitne øreganger. :o)
SvarSlettNå dreper vel musikkbransjen seg selv med tid og stunder - i mellomtiden får man høre på eldre musikk og det mindretallet artister som er ekte idag.
SvarSlettHvis E-stoffer hadde vært oppfunnet for lyd - ville moderne musikk vært fulle av dem.
Godt bilde der. Virkningen er noenlunde den samme.
SvarSlett