Å drepe budbringeren

Folk flest liker ikke dårlige nyheter. Faktisk så misliker de dem så sterkt at de nekter å høre på dem som kommer med dem. Og ofte, svært ofte går det så langt at de går til ytterligheter for å hindre en gitt budbringer i å fremføre et høyst nødvendig budskap.

I dagens verden, hvor fornektelse av virkeligheten har nådd til nå ukjente høyder er dette mer utbredt enn noensinne.

Men ødelegger livet på kloden til et punkt, til et nivå man aldri har vært i nærheten av tidligere på Jorden, unntatt ved meteornedslag og tilsvarende, til et nivå der det blir like mye selvmord som massemord, og innbiller seg at det kan fortsette stort lenger. Det gir seg forskjellige utslag der de viktigste punktene er bruk av kjernekraft, den kjemiske industrien og den massive naturødeleggelsen generelt, der stadig større landområder blir omdannet til betong. Vi forgiftes langsomt, men sikkert, sikkert som døden. Vårt overlevelsesgrunnlag blir rett og slett borte, fordufter som dugg for solen, ettersom sivilisasjonen marsjerer ubønnhørlig videre, og ødelegger alt i sin vei. Folk flest har ikke skjønt det. Ikke regjeringer eller private organisasjoner. Såkalte miljøvernorganisasjoner har heller ikke skjønt bæret. De er bare opptatt av å pusse på takskjegget, minst like mye som alle andre.

Folk liker ikke å bli fortalt den brutale sannheten, noe som slevsagt gjør det enda viktigere å slenge den i trynet på dem, og å fortsette å gjøre det, inntil de omsider skjønner tegningen.