Den såkalte filmlegenden Ingmar Bergman har endelig krepert og man får servert en masse sprøyt om hans storhet som kunstner og menneske, en masse hykleri, slik det gjerne skjer når profilerte personer dør. Det at han var bortimot umulig å samarbeide med og at mange sluttet fordi de ikke holdt ut lenger blir forbigått bortimot i stillhet.
Jeg likte ikke filmene hans, ikke en eneste en. Han var først og fremst kritikernes mann, og kritikerne har som kjent ikke greie på film. Om mannen har jeg egentlig ikke så mye å si, siden jeg ikke kjente fyren. Det jeg vet om han fikk jeg stort sett vite gjennom filmene hans, og de synes jeg var riktig så elendig, som de til Woody Allan og en rekke kvasiintellektuelle filmskapere.
Oppskrytt, er vel et mer enn riktig ord her.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, han var ein møkkamann. Fint han er daud slik at han ikkje kan halde fram med å øydeleggje liva våre.
SvarSlettJeg vil ikke gå riktig så langt...
SvarSlettHan plaget ikke meg generelt sett, bortsett fra hver gang "filmene" hans ble skrytt opp i skyene av kritikerne.
Og nå, etter sin død, når han, som så mange andre blir gjort til helgen.
Verden ville ha vært et mye bedre sted uten dette etter livet hykleriet.
Poenget er at en verden der virkelige helter blir forbigåttt - fordi de ofte er radikale eller taler makta midt imot - trenger en heltesubstitutter. Det bygger opp omkring mytene om verden som et "bra" sted med "fornuftige" ledere.
SvarSlettBergmann som person vil jeg ikke uttale meg om. Jeg så aldri mange av filmene hans, og han betyr lite for meg. Men det kan sies om mange.
Det som er interessant er å se på hvordan det etablerte miljø tar til seg kunstnere etterhvert for å sole seg i glansen, og av og til når det behøves "ufarligjøre" dem.
Se på Alexander Kielland som et eksempel. Han var svært kritisk mot det etablerte system, men er nå en av "de fire store" og trekkes frem av fiffen i Stavanger ved enhver mulig anledning.
Poenget er at de samme folkene som idag lovpriser ham er den type mennesker han engang kritiserte. Og i prinsippet forfekter de akkurat det samme samfunnsyn nå som dengang.
Joda...en har lært propaganda leksen godt.
Vi lever i en form for parasittkultur, og da passer det godt å ufarliggjøre tidligere systemkritikere ved å gi dem heltestatus, og også generelt sett hause opp de døde, for de kan ikke forsvare seg mot det, og kan bli tatt til inntekt for ethvert syn.
SvarSlettJeg pleier å si at en av flere gode ting om Aleister Crowley feks er at det aldri eller svært lite trolig vil noensinne bli bygget en statue av han... Han var simpelthen FOR uspiselig for maktapparatet mens han levde, og det bør være etvert menneskes mål, faktisk.