Halve året

Et halvt år er gått av året og jeg har skrevet dobbelt så mange artikler som i fjor på samme tid, som det heter så fint i ulykkesstatistikkene. Nå har jeg aldri ment at kvantitet kan erstatte kvalitet, men årets blogginnlegg er i hvert fall ikke noe kortere enn de i fjor.

Det tok av i juni faktisk, der jeg skrev gjennomsnittlig over ett annenhver dag. Det er en pussig sak det der. Mange tanker som hadde vært i mine tanker veldig lenge krystalliserte seg og kom ut samtidig. Det er ofte slik når det gjelder romanene mine også. Nå skriver jeg på flere av historiene mine samtidig, så det er sjelden det stopper helt opp. Når jeg ikke har mer å skrive den dagen på en, hopper jeg simpelthen over på en annen. Men plutselig kan ordene komme ramlende på en der jeg ikke har skrevet noe på måneder.

I juni, på Uten Grenser bloggen kom det en mengde ting ramlende.

Det fine er også at nesten alt dreier seg om svært viktige temaer som de fleste stort sett unngår. Det er ingen mangel på viktige, ubehaglige tema der ute, ting som må gjentas igjen og igjen og igjen fordi folk flest unngår dem og unngår å ta stilling til dem.

Det er en lang liste, nesten uendelig lang, så det er en veldig god ting at inspirasjonen kommer ramlende.