Jeg skjærer brød med en sløv kniv

Det går aldeles utmerket. Jeg simpelthen tar brødet i en hånd og kniven i den andre og skjærer. Det som er morsomt er at når jeg har folk på besøk så blir teknikken deres nokså håpløs, og det blir bare filler igjen av brødet, og så tar jeg brødet og kniven i mine kapable hender og skjærer, og de skjønner ikke bæret av hvordan jeg gjør det. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke sliper kniven, men hvorfor skulle jeg det, når det slett ikke er nødvendig? Jeg er den eneste som kan bruke den, og det føles ganske så godt. Jeg liker, i motsetning til folk flest å være unik, spesiell.

På område etter område i dagen samfunn blir man oppfordret og tvunget til å kaste over bord det aller meste som gjør et menneske unik. Jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å skjære mitt brød med en sløv kniv.