En norsk løytnant, «en erfaren offiser» i NATOs invasjonsstyrker i Afghanistan har blitt drept i en skuddveksling. Jeg kan ikke si annet enn at dette er helt greit. Jeg vil ikke hevde at han fortjente å dø, siden ingen egentlig gjør det. Men de som drepte han forsvarte seg mot en invasjonshær og er i sin fulle rett til å drepe inntrengere, også i følge internasjonal lov, den som ellers blir så høyt priset av vestlige regjeringer og samfunn.
Jeg må bare si meg helt enig med representanten for den Danske Enhedslisten, Asmaa Abdol-Hamid som sier til Berlingste Tidende at hun støtter Irakernes væpnede kamp mot danske og utenlandske styrker. Hun sier at irakerne kjemper en motstandskamp mot en invasjonshær og bør slevsagt forsvare seg mot den.
Nå må det jo også sies at min holdning er at NATO og de rådende motkrefter i Afghanistan og Irak fortjener hverandre, siden det er vanskelig å si hvem av dem som er verst, men det er en annen diskusjon.
Hvis Norge eller Danmark hadde blitt invadert ville folk ha jublet hvis et medlem av invasjonshæren hadde blitt drept, og det gjør de i Afghanistan og Irak også.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nå er det jo en vesensforskjell på en ren invasjonshær og en hær som faktisk er der for å hjelpe myndighetene til å "assist the Afghan authorities in extending and exercising its authority and influence across the country, creating the conditions for stabilisation and reconstruction"
SvarSlettNår det er sagt er det desverre slik at disse motivene egentlig bare er et skalkeskjul for et annet motiv: “This is one of the most challenging tasks NATO has ever taken on, but it is a critical contribution to international security” - NATO Secretary General Jaap de Hoop Scheffer.
Med andre ord - tanken er at en redder sitt eget skinn (international security) ved å kjempe kriger andre steder - Irak krigen er jo også et glimrende eksempel på dette.
Så når det gjelder Afghanistan er saken mer komplisert enn det du gir uttrykk for - fordi det på ingen måte er klart at geriljaledere som arbeider mot regjeringen representerer andre enn seg selv. Her er det ingen sort hvitt situasjon!
Situasjonen i Irak er derimot enkel. I følge internasjonal lov er såkalte "pre-emptive wars" forbudt. Dermed er invasjonstyrkene i Irak på alle måter okkupanter. Og som du sier - her gir internasjonal lov full rett til forsvar.
Jeg synes ikke situasjonen i Afghanistan skiller seg fra den i Irak overhodet. I begge land invaderte NATO/USA og satte en marionettregjering til å styre.
SvarSlettAfghanistan var i stor grad en eneste stor treningsleir for AlQaida og taliban - og som sådan et legitimt mål. Enhver gruppering som bringer krigshandlinger ut over sine egne grenser er per definisjon stridende - uavhengig om striden er per terrorisme.
SvarSlettI tillegg var Afghanistan ikke under en ensrettet ledelse, og Nord Alliansen var mer enn happy for å få hjelp av amerikanske bombefly.
Regjeringen i Afghanistan var heller ikke en marionettregjering - selv om Karzai var USA's førstevalg vant han et demokratisk valg mot 22 motstandere.
I Irak var det ingen trussel mot vesten overhodet - snakk om WMD's og AlQaida var ren retorikk fra Bush administrasjonens side.
Det er en vesentlig forskjell på de to scenarioene.
Uansett burde vi - når vi først valgte å gå inn i Afghanistan - ha satt som forutsetning at amerikanerne holdt seg ute - de gjør som vanlig saken verre.
Men uten dem ville vi ikke vært der.
SvarSlettJeg stiller meg veldig tvilende til hele Al Qaida forklaringen og ser det stort sett som en amerikansk skapning. Kanskje ikke tatt ut av løse luften, men ikke langt fra. Og om de gjorde det for å få tak Bin Laden & co eller lot som om de gjorde det for å få tak i Bin Laden & co, hva så? De invaderte et helt land for å gjøre det. Rettferdiggjør en urett en annen?
Hel grunnen til at det er "internasjonal styrke" der nå er på grunn av invasjonen.
Uansett, det som ble regjeringen i Afghanistan var bare en gjeng fjellbønder, i tillegg til en del eksilafghanere som amerikanerne støvsuget verden for.
Det finnes muligens noen nyanseforskjeller mellom A og I, men ingen viktige.