Planet Terror

Planet Terror, skrevet og regissert av Robert Rodriguez handler i sannhet om akkurat det, en planet fylt med terror. Det starter nær sagt med første bilde og jobber seg opp derfra. Vi får se en ekstremt blodig og voldelig film, og det er veldig bra. I en tid der folk blir sjokkert hvis katten driter innendørs er det godt å oppleve noe som river skikkelig i en.

Nå er den dog dessverre til de grader over the top, over grensen til det parodiske, men det forandrer ikke det vesentlige: Terroren er i hvert eneste bilde, selv i de bildene der den ikke er synlig.

Av de to Grindhouse filmene foretrekker jeg Death Proof, men denne ligger ikke langt etter.

Vi får se Rose McGowan bli knullet vetteløst, hvorpå handlingen hopper til et brennende hus, noe som så absolutt er på sin plass. Vi får se henne danse Go Go, en Go Go til å ende all Go Go.

Zoombiene har hjerne denne gangen, i hvert fall nok til å fyre av maskingeværer, en masse maskingeværer. Dette er en zoombiefilm til gjøre ende på alle zoombiefilmer.

Vi opplever en lege som egentlig er verre før han blir til en zoombie. En kokk som ikke vil røpe sin hemmelige oppskrift, no matter what, og en Go Go danserinne med en fot, med mer. Hva mer kan man ønske seg???

Rodriguez regisserer, skriver musikken, fotograferer og gjør omtrent alt mulig. Musikken står for seg selv på en måte og er like strålende som filmen.

Helt klart en multikunstner av de sjeldne.


En fotnote: Vi fikk ikke se mer enn en av «forfilmene» (Machete) i Norge. De andre, som «Werewolf Women of the SS» må ha vært virkelig ille for å ikke bli inkludert…