lørdag, juli 07, 2007

Jeg skjærer brød med en sløv kniv

Det går aldeles utmerket. Jeg simpelthen tar brødet i en hånd og kniven i den andre og skjærer. Det som er morsomt er at når jeg har folk på besøk så blir teknikken deres nokså håpløs, og det blir bare filler igjen av brødet, og så tar jeg brødet og kniven i mine kapable hender og skjærer, og de skjønner ikke bæret av hvordan jeg gjør det. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke sliper kniven, men hvorfor skulle jeg det, når det slett ikke er nødvendig? Jeg er den eneste som kan bruke den, og det føles ganske så godt. Jeg liker, i motsetning til folk flest å være unik, spesiell.

På område etter område i dagen samfunn blir man oppfordret og tvunget til å kaste over bord det aller meste som gjør et menneske unik. Jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å skjære mitt brød med en sløv kniv.

4 kommentarer:

  1. Anonym3:01 p.m.

    Tja, hva skal man si? Det er ike fordi du mangler slipestein?

    SvarSlett
  2. Ha ha, vidunderlig innlegg. I denne verden er det å våge å være annerledes et hederstegn.

    Selv om jeg personlig ville ha slipt kniven, er jeg villig til å kjempe til døden for din rett til ikke gjøre det (fritt etter Voltaire)

    :O)

    SvarSlett