lørdag, april 18, 2009

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

Det bør være lett å velge riktig side her. For det er sider, tydelige sider ved denne saken.

På den ene siden har vi kunstnere og deres kunder, som begge har blitt rævkjørt, blitt svindlet av etablerte utgivere av musikk, film og bøker osv. På den andre har vi storkapitalen og de kunstnerne som sitter på den grønne gren etter å ha sopt inn millioner i mange år. De har også på sin side noen som jeg vil kalle enfoldige kunstnere som av gammel vane støtter dem, men færre og færre gjør heldigvis det. Bare det etablerte samfunn, med dets lovgivere er på deres side, og vedtar den ene tyranniske loven og forordningen etter den andre.

Jeg er musiker, forfatter, komponist, skuespiller, filmmann, fotograf og diverse andre ting, og har også omfattende kontakter innenfor alle disse miljøene. Ingen som jeg kjenner eller som kjenner noen som jeg kjenner støtter de etablerte utgiverne av musikk, bøker, filmer osv. Noen sitter fortsatt på gjerdet, men det blir færre også av dem, ettersom de oppdager at de gamle stengslene og hindrene ikke finnes lenger.

Noen, som støtter den gamle, tyranniske, heldigvis utdaterte ordningen klager over at det er umulig å etablere seg uten de etablerte selskapenes hjelp. Det er en veldig ubehjelpelig påstand på mange måter.

For det første har det alltid vært veldig få som har fått «hjelp» av etablerte krefter, og da har de stort sett solgt seg til dem også, med hud og hår. Musikken, boken, filmen blir ikke deres lenger, men produsentens, utgiverens. Det ferdige resultatet blir så forandret at man knapt kjenner det igjen fra slik det var før de grådige og maktgale folkene i de etablerte miljøene slo kloa i det. Jeg har ikke tall på alle de bandene, bøkene, filmene som har blitt ødelagt av poleringen de gjennomgår, industriens kjøttkvern. Det blir ikke den samme boken, den samme musikken, eller filmen osv.

Og i dag er det som sagt ikke lenger noen grunn til å involvere disse folkene overhodet. Man kan lage sin egen musikk, sine egne bøker til og med sine egne filmer og markedsføre det hele for en billig penge. Fordelen med det er åpenbar: man kan stå inne for alt ved det man publiserer. Det er ikke ødelagt i kontakten med en maskin, et apparat som ødelegger all skaperkraft og individualitet.

Dog er det slevsagt minst en bakdel: man har ikke det enorme apparatet i ryggen og må gjøre mye mer, nærmest alt selv. Det en gjør må vokse og leve sitt eget liv og eventuelt få anerkjennelse eller ikke på egne premisser.

Jeg foretrekker det.

Mange flere får sjansen.

Musikken, bøkene, filmen osv blir bare så utrolig mye bedre enn de talløse, glattpolerte og ganske så identiske produktene vi har måttet nøye oss med i alle år.

I dag er det mange forskjellige muligheter for den uavhengige artist. Det har alltid vært noen, men nå er det mange. Min slevsagte påstand er at langt flere har mulighet til å leve ut sine drømmer gjennom forskjellige kunstformer nå enn noensinne før i historisk tid, og det vil slevsagt industrien og deres nyttige idioter kaste vrak på. De ønsker å ta en tidsmaskin og skru tiden tilbake, til den tiden de var allmektige.

Dette er ikke en sak om opphavsrett mot tyver, men en sak om kunstnere mot de som i alle år har køddet med oss og ødelagt for oss, og de ønsker å fortsette med det, og de fører en aggressiv krig for å beholde sitt veldig profitable hegemoni.

Forhåpentligvis er de helt borte snart, eller i det minste redusert til ubetydelighet, til den ubetydelighet de til de grader fortjener.

7 kommentarer:

  1. Det er så mange spirer der ute some kunne oppmuntres av å lese dette!

    SvarSlett
  2. Jeg tror også det. Det er altfor sjelden de hører alternativer til den massive propagandaen fra selskapene.

    SvarSlett
  3. Jeg er så enig!
    Det er ikke kunstnere som er de store taperne når det gjelder fildeling, det er de store plateselskapene som sitter der og fråtser i penger fra kommersialiserte artister. Jeg synes fildeling er en fantastisk måte å få seg kunnskap, finne nye artister å elske og smake på eksotisk kultur. At The Pirate Bay skal i fengsel og betale bot, er en tragedie for Sverige og verden generelt. Tenk at vi straffer de som bare gir folk muligheten til å spre kunst og kunnskap!

    Jeg vet ikke helt hva poenget mitt var her, men jeg skulle i hvert fall ønske at flere tenkte på samme måte som deg.

    SvarSlett
  4. Plateselskapene, filmprodusentene, bokforlagene etc har i alle år tilstrebet ensretting. Når deres innflytelse nå krynker får vi variasjon og skaperkraft på en helt annen måte.

    SvarSlett
  5. Har vært på jobb hele helgen, så dette innlegget kommer litt sent. Nåvel.

    Som aspirerende forfatter, hovedsakelig sett, jobber jeg både innenfor og utenfor det fastsatte rammeverket. Boken jeg for tiden skriver på, planlegger jeg å sende inn til diverse forlag. Når den tiden kommer. Dette fordi jeg verdsetter empiri, og fordi jeg tror på at selv om forlagssystemet som helhet kanskje er kynisk, så må det finnes gode krefter der også. Det ville vært naivt å tro at det utelukkende består av reflekterte individer, men det ville også være i overmåte kynisk å tro at ingen av dem finnes. Og hvis det skulle vise seg at jeg tar feil, vil jeg heller oppleve det selv ennå ta andres ord for det.

    Når det er sagt er jeg fullstendig klar over at de etablerte institusjonene samlet sett står for en viss ensretting mot det konforme. Bare se på all drittkrimmen vi må leve med. Likevel har jeg en pervers trang til å kjenne det på kroppen. Å la det bære eller briste.

    Men jeg arbeider også utenfor. Jeg legger opp tekster på internett, planlegger egenutgivelse når tiden er inne, og har nettopp vært med på å gi ut en tegneserie på uavhengig forlag. Å kjenne den ferdig trykte utgivelsen mellom egne fingre er noe av det beste jeg har vært borti. Spesielt siden vi gjorde alt selv. Men jobben er ennå ikke gjort. Faktisk slutter den aldri. Når det kreative er gjort, må man selge produktet, og det er uendelig mye mer krevende når man ikke har noen i ryggen.

    For å bringe dette over på musikkspørsmålet: Jeg støtter artister jeg liker. Jeg er student med deltidsarbeid, og ikke særlig god råd. Jeg støtter det jeg kan. De store selskapene står for en uhørt grådighetskultur som slett ikke er sammenlignbar med at noen av oss velger å piratkopiere. Jeg anbefaler STERKT at folk leser dette:

    http://www.demonbaby.com/blog/2007/10/when-pigs-fly-death-of-oink-birth-of.html

    Det er skrevet av en fyr som pleide å jobbe på innsiden av systemet, og han har en del interessante synspunkter.

    Og for å se det fra mitt eget synspunkt: Hvis jeg fant ut at noen likte arbeidet mitt godt nok til å dele det med vennene sine, ville jeg blitt oppriktig begeistret. Smigret. Glad. Deling av kultur er aldri en dårlig ting. En større fanskare fører til slutt med seg økte inntekter, fordi det alltid vil finnes folk som liker arbeidet ditt godt nok til å bruke sine surt ervervede penger på det. Og de folkene ville du kanskje aldri nådd ut til uten nettopp piratkopieringen.

    Enden på visa er at verden er i forandring. Ny teknologi vil alltid vinne over vanetekning. De gamle metodene virker kanskje ikke så godt lenger, men utallige nye har åpenbart seg.

    SvarSlett
  6. En god gjennomgang.

    Ja, det finnes reflekterte individer innenfor systemet, men de er unntaket, ikke regelen. Og systemet er det samme i alle etablerte forlag.

    Det vet jeg av personlig erfaring, av det andre har fortalt meg og fordi de alle utgir den samme smørja. Det kan knapt kalles litteratur, musikk, film osv overhodet, men en mal, et rammeverk der alt skal passe inn. Les «Sann kunstnerisk frihet» og «Piracy saves music», hvis du ikke alt har gjort det.

    SvarSlett
  7. Jeg har lest dem ja. Interessant lesning, og veldig tilsvarende mine egne tanker rundt temaet.

    SvarSlett