Twitter

Jeg har hatt min beskjedne inntreden på Twitter. Så har jeg også sluttet meg til det som blir beskrevet som årets mest hurtigvoksende sosiale nettverk, og bygger sakte men sikkert min samling av gamle og nye venner. Jeg tror jeg aldri vil få tusenvis av følgesvenner, slik noen, blant annet Jens (hei, Jens) har, men det plager meg heller ikke…

Egentlig avskyr jeg mikrokommunikasjon, og 140 tegn er skikkelig lite, men hvis man ser det som en oppslagstavle eller noe blir det straks mer interessant. Tålbart, i det minste. I en verden der det fordummende har en dominerende plass er det helt klart en risiko for at dette vil bli enda mer av det, men det behøver ikke være slik hvis man tenker igjennom det man skriver. Det blir som med en sms for meg, og jeg er en hund etter å sende sms-meldinger. Jeg ser det som et supplement til det andre jeg gjør og til det er det utmerket. Det har også en mengde bruksområder, både personlige og som massekommunikasjon, hvis man begynner å tenke over det.

Jeg foretrekker definitivt og vil alltid foretrekke den tunge blåhvalen fremfor blåfuglen, men begge kan godt fly side om side.