Idrettens ødeleggende kraft

Jeg skrev om overskridelsene på byggingen av den nye holmenkollbakken for nesten et år siden.

Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.

Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.

Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.

Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).

De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.

Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.

Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.

Et fenomenalt alternativ

Justismord og feil siktelse en masse i norge

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.


Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på

På dødsleiet

Min tolv år gamle TV ligger på dødsleiet. Den bryter sakte, men sikkert sammen, litt mer for hver dag som går. Man ser stadig flere tegn dukke opp på det kommende sammenbruddet. Det er et mirakel at den fortsatt puster.

Det bekymrer meg ikke noe særlig, eller rettere sagt bekymrer meg ikke overhodet. Når den trekker sitt siste sukk kommer jeg ikke til å skaffe ny. Når man ser på programmet i dag så er det faktisk ikke noe som tiltrekker meg lenger. Det har aldri vært mye, men i disse dager går det fra å være lite til ingenting. Det domineres av «amerikansk komedie» (sitcoms) eller «norsk komedie», (eneste lange gjesp der folk med oslodialekt anstrenger seg for å ikke sovne på skjermen). Så er det også en rekke elendige tv-serier, underholdningsprogrammer, nyhetsprogrammer og diskusjonsprogrammer som utelukkende bekrefter folks fordommer og luller dem enda lenger inn i søvnen enn der de for øyeblikket befinner seg. Og all sporten, som er i en klasse for seg selv og utelukkende er laget for folk med fritidsproblemer og få hjerneceller, eller med få hjerneceller i bruk.

Det lille på TV som måtte ha noen verdi kan man se via nettet i disse dager. Man behøver heller ikke vente flere år før man kan se de få utenlandske seriene man faktisk har lyst til å se lenger.

Guden er død. Lenge døde guden!

En bauta og dens lakeier

Oslo bystyre visste at det ville bli overskridelser på oppgraderingen av Holmenkollanlegget da de vedtok det, at sannsynligheten for at det ville koste mer enn hundre millioner var 85 prosent. De opererte med bevisst usikre kostnader og nå ønsker de vel at staten skal komme inn med enda mer penger, antar jeg.

Det er ille nok at et slikt bautaprosjekt blir bygget overhodet og at de bevisst lyver om kostnader setter det i et enda verre lys. Det opprinnelige budsjettet var på 900 millioner. Så kom de første påplussingene som man forsikret skulle bli mindre enn 100 millioner. Det var bare et bedrag, noe de visste ikke ville holde. I tillegg ønsker de muligheten til å kunne bruke ytterligere 180 millioner. Det politiske kameraderiet vi ellers hører så mye om, som blir så mye skriverier om blir bare småtterier mot dette. Bare det dreier seg om nasjonal stolthet og idrett og bautaprosjekter generelt, som den nye operaen så går visst alt an, uten at det blir høylydte protester.

Og dette er bare enda et eksempel blant mange, igjen, på hvilke skakkjørte prioriteringer som gjelder i dagens samfunn. Det finnes tusenvis av dyre idrettsanlegg og prestisjeprosjekter som skal få kommunestyremedlemmer, regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og andre til å skinne rundt omkring i Norge. Det burde ikke ha vært et eneste ett.

Kjent stil

I kjent stil blir Helse Sørøst favorisert i forhold til de andre tre regionene, slik Osloregionen blir hele tiden i forhold til resten av landet, på alle områder. I følge Magnussen-rapporten får Helse Sørøst 781 millioner kroner for mye og de tre andre tilsvarende for lite. Det som gjør det enda verre er at dette har vært kjent lenge, og ingen politikere fra Oslo-området våger eller vil gjøre noe med det, og de har makten. Det ser vi i sak etter sak. Når de blir forsøkt intervjuet ser man hvordan de trekker seg bakover så fort som vinden. Det virker nesten som om de løper, i hvert fall som om de har veldig lyst til å gjøre det. De har så visst ikke noe ønske om å rette opp den åpenbare uretten. Å gjøre det blir betegnet som «en politisk umulighet».

Det som tar en dag på Helse Sørøsts avdelinger tar mange dager andre steder i landet. Mens sykehusene i øst og sørøst har det relativt komfortabelt har de andre allerede skjært inn til beinet og får beskjed om å skjære ytterligere ned. Folk i øst blir som vanlig behandlet som en overklasse og alle oss andre tilsvarende dårlig. Dette er helt uavhengig, generelt sett av hvilken regjering landet for tiden har, men det er enda en negativ hake i margen for den såkalte rødgrønne regjeringen. Enda en tragikomisk sak som understreker hvor handlingslammet, bevisst eller ubevisst de er.

TV2 har i denne saken for en gangs skyld gjort en skikkelig god jobb. Og grunnen til det er helt sikkert at de har hovedsete i Bergen, på Vestlandet, langt fra hovedstadens dominans. Hvis NRK hadde hatt monopol fortsatt ville garantert denne saken ikke ha blitt nevnt i media overhodet.

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (II)

Hva er galt med folk?

I kveld vil store deler av norges og europas befolkning benke seg foran idiotboksen og se enda et hjernedødt program, «lytte» til enda mer forflatet popmusikk. De vil heie på sitt land, uavhengig av om de mener at det gitte landets bidrag er det beste eller ikke. Nasjonalismen får enda en mulighet til å blomstre, til å ødelegge liv og skaperevne. Mens det finnes massevis av musikere og komponister rundt omkring i verden som lager musikk på selvstendig grunnlag, uavhengig av om den er populær eller ikke er det ting som dette, som Melodi Grand Prix, (egentlig Eurovision Songcontest), Idol og annet, tilsvarende møkk folk får og vil høre.

Jeg ignorerer det jo som best jeg kan, slevsagt, men som 17. mai, jul og tilsvarende er det umulig å unngå helt. Det er på dager som dette at ønsker om å skifte ut befolkningen brenner ekstra sterkt.

Kreativitet, skaperevne blir styrt inn i en trang korridor i dagens samfunn, blir kvalt av dets ødeleggende korstog mot livet og gleden. Alt skal tjene Maskinen og det som ikke gjør det blir ikke gitt livets rett. Hva har konkurranse med musikk å gjøre, med film, skriving og kunst generelt? Ingenting, ingenting verdens ting, men det er det inntrykket som blir hamret inn i oss fra dagens dominerende, etablerte media.

Vålerengen fotballklubb har blitt gitt en tomt til å bygge enda en ny fotballbane, blitt gitt den til en - 1 - krone av oslo kommune. Fotball og interessen for fotball har blitt så dominerende blant store lag av befolkningen de siste tiårene at man snakker om en monokultur. Enorme summer og ressurser blir brukt, misbrukt i fotballens og idrettens tjeneste. Det har for lengst blitt en milliardindustri.

Hva har konkurranse med bruk av kroppen å gjøre? Hva har det med å kjenne blodet bruse og svetten sile, med å oppleve villmarken i all sin storhet? Hva har konkurranse med noe å gjøre?

Idrett er den moderne utgaven av lekene i Roma, brødet og sirkuset, der gladiatorer hugget hverandre i hjel til publikums forlystelse. Dens formål nå er det samme som det var da: å distrahere folk fra alt som måtte være galt i et gitt samfunn, og i dagens samfunn er det i sannhet mye publikum trenger å være distrahert fra. Kanskje er det ikke så rart at Makten gir gunstige betingelser til idrettsklubber. Fotballspillere og alle andre iddrettsfolk er dagens gladiatorer. Man er mer sivilisert i dag. Bortsett fra i boksing og fribryting osv får stort sett ikke gladiatorene hugget hodet av seg.

Men folk liker fortsatt å se blod. De skriker på det. Og det behøver ikke engang være ekte lenger. Ingenting er ekte, ikke musikk, ikke fortellinger eller noe i de gigantiske massemønstringene vi daglig opplever, eller ikke opplever gjennom etablert media, gjennom den fjerde statsmakt, gjennom det som blir prioritert i dagens sinnssyke samfunn.

Kongelig varieté

Med nok en svulstig tale, under nok en uhyggelig og kvalmende markering åpnet den såkalte kong Harald det nye operabygget i oslo i går. Nok et bautabygg, nok en hyllest til verdens urettferdighet ble erklært for åpnet.

Den vanlige pompen og prakten, gjestelisten og alt det andre som foregikk der og foregår der, alt avslører nådeløst hvilke prioriteringer som gjelder, i denne saken, som i andre. Det viser bortenfor all tvil hva som teller i dagens verden. Opera har alltid, alltid vært adelens forlystelse, og det er den i dag også.

Så få protesterer, så få stiller spørsmål om hvorfor, hvordan noe slikt som dette overhodet kan planlegges, langt mer bygges. Det er så livsfjernt, så fjernt fra alt som burde vært viktig at man blir syk bare ved tanken. Her dreier det seg ikke bare om det vanvittige høye pengebeløpet, men viser hva som vektlegges, som er viktig, hva De Som Bestemmer ser på som viktig.

Dette er ikke kunst, er ikke artisteri, men prestisje, snobberi og finkultur, og man forteller verdens fattige og sultne og tenkende personer: Dere teller ikke. Vi spytter på dere. Gå og gjem dere i dritten, i rennesteinen, og forstyrr ikke oss pene mennesker her oppe i skyene.

Bygget bør rives så fort som overhodet mulig. Det er et skammens bygg, og det bør ikke være stein tilbake på stein.

Ambulansesjåførene fra helvete

Dette har vært en klar sak lenge. Det har ikke vært særlig tvil om hva som foregikk. Men nå, etter at man omsider har fått høre lydbåndopptak fra saken sitter man bare og rister på hodet og kan ikke riktig tro det man hører.

Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og hadde en synlig, alvorlig hodeskade da ambulansepersonalet kom dit. Kort tid etter forlot de stedet uten å ta han med seg. Først over midnatt, syv timer senere gjennomgikk han en livsnødvendig operasjon.

Det har vært en viss diskusjon hvorvidt ambulansesjåførene er rasister eller bare elendige i jobben, men nå blir det klart at de er begge deler. Som mange rasister, som mange lignende mennesketyper så maskerer de det bak de mest utrolige unnskyldninger og bortforklaringer. Systemet bak fremstår også som pillråttent. Det blir også nokså nådeløst avslørt, både på lydbåndopptakene og på det faktum at de to ikke er sparket for lengst. Systemet har tydeligvis også veldig mye å forsvare i denne saken.

Noe som om mulig gjør dette enda verre er at andre ambulansesjåfører har stått fram og forsvart de to i forskjellige diskusjonsforum, blant annet på Nettavisen. Igjen blir mangel på menneskelighet i dagens samfunn stilt i relieff, avslørt på det grundigste. Det som er bra med denne saken og også Obiora-saken er at de ser ikke ut til å bli glemt med det første.

Det meste av dagens umenneskelighet, urettferdighet og uhyrlighet blir gjerne det.


Jeg føler et sterkt behov for å uttale meg i denne saken.

Tåkeposten

Aftenposten er ikke kjent for å være en avis, ikke egentlig. Den har i alle år vært et redskap for de som ønsker å skape, eller omskape, om du vil folks syn på verden til en fantasi uten rot i virkeligheten.

Men i dag oppdaget jeg at man ikke skal disse Aftenposten. I tre artikler viser de til fulle at virkeligheten til enhver tid overgår fantasien. Jeg visste det og har visst det lenge, men det er svært så hyggelig å få det demonstrert så tydelig.

Den ene artikkelen handler om presten som ble frastjålet prestekjolen sin. Den andre om trebarnsfaren som sprengte et toalett i luften, og den tredje om mannen som tente bål på gulvet i leiligheten sin fordi det var kaldt.

Hver og en av disse artiklene bidrar til allmenn folkeopplysning på en utmerket måte, men sammen gir de en beskrivelse av virkeligheten som viser til fulle at Aftenposten har fått et ufortjent rykte og at jeg tok feil når det gjelder avisen i alle disse lange, lange årene.

Gul marmor

Og den dyrebare marmoren i bruk på det nye operahuset skal ettersigende ha gulnet, både innvendig og utvendig kort tid etter at den er installert.

De må vel erstatte den da, antar jeg, og gjøre bygget til et enda større bauta og -snobbeprosjekt enn det allerede er. Det er jo klart de ikke kan ha gul marmor. Den må være skinnende hvit og ren som alt annet i forbindelse med denne utrolige hyllesten til sinnssykdommen og hierarkiet og åndssnobberiet.

Oslo TV

Oslo tv på TV Norge er i sannhet et program for de «pene mennesker». Maken til knefall for kosmetikkindustrien og reklamebransjen skal man lete lenge etter.

Dette i en verden der begge har tilnærmet uinnskrenket makt.

Begge gjør sitt aller beste for at de folkene som lar seg villig skal streve for å være noe de ikke er. Istedenfor å bli frie, uavhengige mennesker lar de seg sløve ned skjønnhetshysteriet og jaget etter «suksess» (hva nå enn det er). TV Norge og Oslo TV er enda litt mer det enn gjennomsnittet av tilgjengelige kanaler, en feiring av falskheten og overfladiskheten i «late som» samfunnet.

Jeg er sikker på at noen vil påstå det er utmerket, «på pulsen» TV.

To bautaer i Oslo

To bautaer, en enorm sløsing med tid og resurser er i full gang i Oslo i disse dager. Det er det nesten fullførte operabygget og den nye Holmenkollbakken. I en by full av det prangende og det heslige står dette i stil med resten.

Begge deler er skandaler av verste sort. I en verden som skriker etter jernharde prioriteringer og alternative løsninger får vi dette, denne hyllesten til idiotien.

Opera er finkultur, snobbekultur på sitt aller verste. All idrett er brød og sirkus, der dagens gladiatorer fungerer som et vindfang mot det raseriet alle føler for den verden vi har i dag. Ingen av delene har noe med det virkelige liv å gjøre, men likevel blir det presentert som så uendelig viktig. Sløsing med prioriteringer og midler og resurser blir presentert med all den pomp og prakt som gjerne ledsager bautaer, all hyllest til menneskenes hubris.

Og de som skriker opp mot den, mot den tankegangen som dominerer i dag blir som vanlig tidd i hjel. Media, den fjerde, støttende statsmakt presenterer sin virkelighet, virkeligheten en annen.

Bautaene er en god ting for samfunnet, en god sak, en fin måte å smøre maskineriet på, både når det gjelder rent økonomisk og når det gjelder å bestikke menneskenes hjerter.

Operaen bør rives, gjerne på den dagen den er planlagt å åpne. Det vil sette i relieff all den sinnssykdommen som sørget for at den ble bygget overhodet. Spreng den i filler og la ruinen stå der, som et eksempel til etterfølgelse.

All planlegging av den nye bakken bør stanses. Den gamle bør dog rives etter planen. To eksempler er bedre enn ett.