Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.
Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.
Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.
Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).
De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.
Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.
Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.
Et fenomenalt alternativ
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar