Brev til fraværende kamerat

Jeg hadde en SINNSSYK sprø og gal praktfull drøm nå nettopp, der vi og en gjeng med andre Fremmede LEVDE og spilt og sang oss igjennom en gjeng med sanger. Og hvis ikke disse sangene ble skapt på seksti tallet... så burde de ha blitt det.

Det var fakler og det var ild, natt og Liv, som du skjønner mye mer en visjon, enn en drøm egentlig. Det var en visjon, en som jeg har fått en sjelden gang i årenes løp, av et alternativt samfunn, uavhengig av det forkvaklede utenfor. Og disse MINNENE, de må hentes fram igjen fra drømmen, som allerede nå falmer.

Det trenger jeg hjelp og oppmuntring til, hvis du skjønner hva jeg mener.

Husker du telefonsamtalen vi hadde for TO MÅNEDER SIDEN MINST? Om Reise og Ild i natten? Det er på tide vi får ut fingeren. Som jeg har påpekt mange ganger, så koster ikke dette penger, ikke i sin enklere form, og definitivt ikke som forberedelser til noe større.

Jeg husker, det som er skjult, og jeg ønsker å leve det. Flertallet av disse visjonene, i årenes løp, har kommet i forbindelse med eller tilknytter Heksenatten, men er ikke avhengig av den. Selvsagt ikke. Hele poenget er å vokse forbi slike enkelte hendelser, begrensninger.

Det var MUSIKK, mann, og FILM og EKSTREM VIRKELIGHET - HYPERVIRKELIGHET, slik det antagelig framstår i ekstremt klarsyn, slik det en sjelden gang framstår for meg.

Det må skje oftere, mye oftere, spesielt når man gjør det, lever det ut, da visjonene nødvendigvis må bli enda sterkere, tydeligere, mer intense. Handling MÅ følge ord og tanker, ellers blir alt meningsløst.

Jeg visste at jeg drømte... og at jeg ikke gjorde det. Jeg var alle steder samtidig og samtidig forankret i skallet. Dypere forankret enn NOEN GANG. Jeg så fra alle mulige vinkler og synsvinkler og sansevinkler samtidig og samtidig bedre enn noensinne fra mitt dagligdagse ståsted.

Å nekte oss dette, selv bare noen dager i uken er en forbrytelse mot oss selv og alt som er.

Å nekte oss det i måneder, måned etter måned, er... er... (det verst tenkelige adjektiv settes inn her) uhyre blekt.

LIVET er uhyre mye mer enn det vi opplever til dagen, og det finnes ingen unnskyldning for å nekte oss noe av det. At vi selv nekter oss mye av det er spesielt ILLE.

Det var ROSE POWER (med torner) og Manson (bare deler av han he he) og Nietzsche og Crowley og Morrison og åndedans og galskap og fred og ufred og ild som strekker seg inn i natten og ubeskrivelig mye mer.

Ubeskrivelig! Det er det største ordet jeg kjenner.

Natten er ubeskrivelig, den strekker seg til høyre og venstre, opp og ned, innover og utover i dypet, i det uendelige. Jeg opplevde å være fast forankret, veldig forankret, på ett sted og tross det se uendeligheten og evigheten. Alle mine millioner sanser strakte seg bortenfor, forbi det, forbi alt. Bortenfor alt, fantes det fortsatt mer. Ord strekker ikke til, overhodet ikke. Bare handling kan stille den enorme HUNGEREN innvendig. Handling både med og uten ord. Tilværelsen er meningsløs. Vi skaper mening med våre HANDLINGER. Og den er fortsatt meningsløs, den vil alltid være det. Og vi er Mennesker og strekker fordi, bortenfor også det. Og det definerer våre liv.

Jeg svever og jeg er fastere forankret i Jorden og tilværelsen enn noen gang. Det er stort! Det er stort, det er altomfattende og bortenfor det, bortenfor... alt.

Drømmer Tilhører Natten


Amos

Som kunne sittet her og skrevet på dette brevet i dagevis...

En fullstendig sprø natt, en vårdag, før det store selskapet starter.

Dette ble skrevet før en Heksenatt for noen år siden. Selve Heksenatten ble enda villere enn brevet og drømmen, bortenfor alle drømmer.