Bergen Kino - eller hvordan vise flest mulig elendige filmer i løpet av et gitt tidsrom

I typisk Bergen Kino ånd har nå Inland Empire av David Lynch hatt premiere i Oslo, og er ikke engang i sikte her vest. Dette er en av mange handlinger vi har blitt vant til fra Bergen Kino i årenes løp.

Hvis man ser på det som har blitt vist i år og som kommer så er det ikke rare greiene. De filmene som ledelsen i BK presenterer som filmperler er spesielt bedritne og skulle aldri vært vist.

De viser samtlige elendige tegnefilmer fra USA og (virker det som) samtlige møkkafilmer fra Iran eller der omkring. Det er ganske utrolig at det er mulig, og enda mer utrolig at de får holde på som de gjør, helt uten høylytte protester. De har helt klart og har hatt det lenge, veldig lenge, lånt øret til kommunale politikere. Uansett hvilke partier som har styrt Bergen så har BK bestått. Ordførere og ørkensanden kommer og går, men Bergen Kino består.

Som jeg har påpekt før så er det to ting som er fundamentalt galt med BK. Enten viser de bare tvers igjennom hyperkommersielle filmer (inntjeningsunnskyldningen) eller så viser de filmer der skuespillerne knapt beveger seg foran kameraet (det «kunstneriske» alibiet), begge deler like uakseptabelt.

De bør i langt større grad vise kontroversielle filmer som engasjerer folk, en type historier som er bortimot totalt fraværende på BK. Dybde er fraværende. Jeg er skikkelig glad for at man ikke behøver å gå på kino lenger for å se film, eller oppleve film med skikkelig lyd og bilde.

Det sosiale, som det blir hevdet (fra kinoene) at man får i kinosalen (jeg for min del har aldri skjønt hvordan en kinosal kan være sosial) kan en kreativ person lett finne andre steder.