Ild som brenner i vinden (I)

av
Amos Keppler

Varme ble til hete. Sjøen steg. Vinden økte. Heten ble synlig i luften. Med heten kom den snikende, voldsomme Døden. Land ble til havbunn. Vindens summing ble forvandlet til Stormens brøl. Verdens steinørkener, tidligere kalt byer, knustes til støv. Det blir fortalt at mange ikke forlot sine boliger i tide. Dette er vanskelig å forstå, selvsagt, men vit at dette skjedde i de tidene da menneskene var like tallrike som maurene på marken. De hersket over sin lille maurtue og trodde det var hele verden.

De steinørkenene som havet og vinden ikke tok, de tok tiden. Alt forsvant i grønt og brunt. Og blod og spye og legemer som forfalt. Sykdom og forråtnelse hersket så brutalt at ingen unngikk å føle det. De som ikke ble tatt av vannet og vinden, druknet i en annen type flodbølge. De falt sammen utenfra, innefra. Menneskene følte seg ikke lenger som herskere i sin tue. Ild blåste i vinden på ny.

Til første del