Det er noe jeg på godt norsk kaller «positiv bekreftelse». Det har ingenting med samfunnets sinnssyke optimisme å gjøre, men det å finne grobunn innvendig, innenfor seg selv, til å være seg selv, uansett hvor mye press man blir offer for til å konfirmere seg, til å overgi seg til tyranniet. Vi som har funnet dette, dette verdifulle, denne ilden innvendig vet at den er verd enhver smerte, enhver «forsakelse», fordi den er det viktigste et menneske har.
Og det er dette, mer enn noe annet, maktens mennesker ønsker å ødelegge. Vår tro på oss selv, vår egenverdi.
De ønsker vi skal stoppe å drømme, stoppe å skape, fordi det vil gjøre oss lettere å ha med å gjøre. De ønsker at vi skal være lydige og oppmerksomme, som gode slaver, som sauer på vei til slaktehuset.
Freeman Amos
lørdag, september 15, 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar