onsdag, september 05, 2007

Kort og brutalt møte med en potensiell FrP-velger

Kvinnen er i førtiårene. Hun har et bittert drag om munnen og snakker høyt og larmende.

Vi sitter der, en gjeng av fremmede og snakker sammen på et relativt stille utested.

- Jeg jobber som sykepleier, jamrer hun. – Jeg har stemt AP hele livet, men nå har jeg tenkt å stemme FrP.

Erklæringen blir møtt med generell likegyldighet og skuldertrekk.

- Hvorfor? Spør en fyr endelig.

- Hva har AP gjort for sykepleierne og sykehusene i det siste? Spør dama aggressivt. – Vi sliter dagen lang og får bare dritt tilbake.

- Men hvorfor da stemme FrP? Spør jeg. – De vil da bare gjør alt verre. Jeg er enig i det du sier om AP, men alt du misliker med Aps politikk vil simpelthen bli forsterket ti ganger med FrP ved roret.

Det ser ut som om noe demrer for henne.

- OK, da, sier hun oppgitt. – Men hva skal vi da gjøre?

Ingen svarer henne. Jeg får endelig ølet jeg har ventet på en halvtime og begynner å slafse (Guiness).

- Jeg tror jeg kommer til å stemme SV, sier dama endelig.

- Men SV har da også vist seg helt hjelpeløse i regjeringen, innvender en annen.

Det blir stille en stund.

- Jeg tror nok jeg kommer til å stemme AP, som i alle år, snerrer dama endelig.

Og der ender diskusjonen.

10 kommentarer:

  1. Håpløsheten ser vi jo hver dag.

    Samfunnet er så idiotisk at det i virkeligheten bare kan beskrives 100% ironisk - det er bare å innse.

    SvarSlett
  2. Dagens situasjon er så absolutt håpløs eller tilnærmet håpløs. Hvis det finnes lyspunkter så eksisterer det som nevnt mange ganger langt utenfor etablerte kanaler.

    SvarSlett
  3. Det er sikkert. Det verden trenger er nytenkning, ikke det samme gamle mølet.

    En saueflokk med idioter som ledere kommer uansett skjelden langt.

    SvarSlett
  4. Det må i tilfelle bli utfor stuPETttttttt

    En lang, lang rekke.

    SvarSlett
  5. Problemet her er vel at sykepleierne er låst til en, og kun en (som min matematikklærer pleide å si) arbeidsgiver.

    Har man kun en potensiell arbeidsgiver, kan man ikke selv endre sin egen situasjon nevneverdig. Uten å endre karriere, men det er en annen sak.

    FrP har, såvidt jeg forstår, tenkt å lette reglene for økt privatisering i helsevesenet. Dette vil føre til (som i andre bransjer) større variasjon i lønn og arbeidsvilkår for de gode kandidatene...

    ...men dette er vel for vanskelig å forstå for mennesker som i utgangspunktet satser på en karriere som er låst til en, og kun en, arbeidsgiver?

    SvarSlett
  6. Jeg tror du misser poenget vårt her, Trond....

    SvarSlett
  7. For meg ser det ikke ut som om dere har noe poeng, annet enn en temmelig nihilistisk oppfatning av politikk og politikere... men det var kanskje det som var poenget.

    Jeg for min del synes det var mer interessant å fokusere på enkeltes trang til å jamre over en situasjon de helt og holdent selv har ansvaret for å ha satt seg i.

    SvarSlett
  8. Man forklarer vanligvis ikke ironi, men ok.

    Det er en god del poenger, men to åpenbare, tildels sammenfallende som alle burde ha fått med seg:

    1. At sykehustjenester bør være gratis og ikke overlates til pølseselgere der profitt blir overordnet folks helse enda mer enn i dag. Å stemme Frp blir dermed enda verre enn å stemme AP.

    2. At det er umulig å finne sanne alternativer blant etablerte kretser til det eksisterende regimet i dagens verden. At uansett hvor lenge og hardt man leter finner man ingenting som ikke er minst like ille eller enda verre enn de som administrerer i dag.


    Sykepleiersken hadde ikke skjønt det og det har ikke du heller.

    SvarSlett
  9. Ironien er av underordnet betydning, det er det underliggende tankegodset jeg vil ta tak i.

    Ingen sykehustjenester er gratis... et sted må pengene komme fra. Om det er indirekte (fra skattebetalerne) eller direkte (fra de pleietrengende) er i så måte uvesentlig. PC'er burde forsåvidt også være gratis...

    Her i Frankrike har vi kombinert offentlig og privat helsevesen. 50% av pasientene behandles hos de private klinikkene, som finansieres via private forsikringer. Fungerer fint; bedre enn i Norge.

    Begge påstandene dine er totalt på jordet. Jeg våger å påstå at helsearbeiderne har det bedre når de selv kan velge arbeidsgiver, på samme måte som pasientene profiterer (!) på et differensiert og velfungerende helsevesen.

    Dette har hverken du eller sykepleieren forstått. Dermed regner jeg med at dere heller aldri klarer å komme dere ut av uføret... ;-)

    SvarSlett
  10. Du skjønner det fortsatt ikke. Din påstand om at det franske helsevesenet fungerer er slevsagt like idiotisk som dine andre kommentarer. Du er fundamentalt på villspor, over hele linjen.

    SvarSlett