Postcards from London

Politivold ved G8-møtet i Gleneagles, Skottland

Det tok ikke lang tid.

Home secretary (innenriksminister i Storbritannia) Charles Clarke: «Future civil liberties may have to be curtailed». Videre sier han at ID-kortene vil hjelpe myndighetene å opprettholde ro og orden, og som Teflon Tony: «Our way of life».

Dette er kjernen i hva som har foregått i lang tid, og som nå blir intensivert. Etter bombene i London torsdag, enda et angrep på egne innbyggere iscenesatt av vestlige myndigheter, ligger veien enda åpnere for en ytterligere utvikling av det moderne tyranniet.

Norvegia skrev om denne saken på torsdag og folk har skrevet om den i årevis, både før og etter 11/9.

Dette er sakens kjerne: Vi lever i et tyranni. Svært moderne og meget sofistikert, men fortsatt et tyranni. Den åpenbare tyranns tid er omme. Folk som Saddam Hussein og lignende er «gammeldags». Goethe skrev at ingen er mer slavebundet enn den som feilaktig tror han eller hun er fri. Og slik er dagens verden. Dette er dagens verden i et nøtteskall. Tyranniet regjerer ved hjelp av illusjoner, ikke så ofte som før med direkte maktmidler (selv om de er tilstede i fullt monn når de trengs).

Media, som alle statsmakter, hjelper godt til med å opprettholde illusjonen. Lull folk inn i en falsk følelse av medbestemmelse (demokrati, «valg» osv), og de slutter å tenke og handle selvstendig. Selvstendig tankegang blir en sjeldenhet, og når den forekommer, kommer også den offentlige fordømmelsen.

Verden har allerede beveget seg inn i 1984/Vidunderlige nye verden. Nå forandres den til noe som er enda verre.

Det som kjennetegner de som angrep Norvegia i kommentarene på torsdag er at de ikke kommer med motargumenter, men umiddelbart, tankeløst støtter oppunder den offentlige fordømmelsesprosess som automatisk settes i gang ved slike hendelser mot folk som tar til motmæle mot den offisielle versjon.

En er spesielt morsom. Siden han ikke oppgir navn kan vi ikke annet enn å kalle han #23. Han beklager seg over at vi blir lest av så mange. Dette er jo typisk den tyranniske holdning vi påpeker, og ikke overraskende når det kommer fra en som støtter det rådende styresett.

Utrolig mye grums er virvlet opp.

Stort…

BELØNNING
for de som kan skaffe opplysninger
så disse morderne kan få sin rettferdige dom

Umennesker

Til og med etablert media har gjentatte ganger skrevet om resultatet av regjeringens og politikernes nulltoleranse mot «ulovlige innvandrere». Det ligger like opp i dagen og har gjort det lenge.

De får ikke økonomisk støtte til mat, bolig eller noe, uansett hvor mye de trenger det. Enkelte kommuner har gått til det ekstraordinære skritt å bevilge penger på eget initiativ for å motvirke denne umenneskelige handling. De fleste har ikke gjort det.

Senest i dag skriver Aftenposten om helsepersonell som skriker opp om resultatene av nyere lovgivning. «Ulovlige innvandrere» med livstruende sykdommer får ikke nødvendig hjelp. De har bare krav på akutt hjelp, ikke oppfølging og innleggelse. Lederen for Legeforeningens menneskerettsutvalg, Sverre Varvin står i dag fram og sier at dette er et omfattende problem.

Helseminister Ansgar Gabrielsen (h) innrømmer at «dagens lovgivning på en del punkter ikke tar tilstrekkelig hensyn til menneskerettighetene».

Så hva skjer? Hva gjør nasjonen Norge? Hva er den i ferd med å gjøre?

«Vi» er på god vei til å skape en ny underklasse, det er hva som skjer, en pariakaste som ingen vil vedkjenne seg. Jeg er ikke akkurat overrasket over at nasjonen Norge gjør nøyaktig de samme feilene og begår de samme uhyrlighetene som andre nasjoner før «oss» når det gjelder innvandring av nye, etniske folkegrupper, men det gjør meg fortsatt fly forbannet. Disse menneskene er her. De er veldig nyttig for griske næringslivsfolk som ønsker billig og usynlig arbeidskraft. De er sikkert veldig nyttig på mange områder. De vil forbli her i landet og leve på sultegrensen, som andre har gjort før dem i andre land, enda en usynlig lidelse i vårt skandinaviske paradis.

Så er det urettferdig å kalle dagens politikere en brun koalisjon? Slevsagt ikke. Egentlig er det en ganske mild betegnelse for de som har tatt opp i seg og også videreutviklet Tilbakeskrittspartiets tanker fra åttitallet. Dette sammen med åndsfascismen, som også rammer «etniske nordmenn» skaper et samfunn som ikke er videre beundringsverdig, men som tvert om kaller på vår forakt og avsky.

Som det ofte skjer i dagen samfunn, ser vi undertrykkelse, grusomhet og menneskefiendtlighet satt i system. Og alt foregår i full åpenhet.

«Våre ledere» lyver til oss ved å fortelle sannheten. Det vi ser og opplever blir avledet av det vi hører, og ingenting blir gjort for å rette opp selv den mest uhyrlige urettferdighet.

Nei, for å si det rett ut, det vi ser i dag, på område etter område er det som har blitt en «spiselig» versjon av hva det tyske nazistpartiet startet. Delvis det og delvis uhyrligheter og biter fra andre undertrykkende systemer. Alt det verste samlet i den nevnte brune grauten.

Det er så enkelt.

Det ville vært morsomt, hvis det ikke hadde vært så tragisk.

Nyheter fra den store verden

I alternative nyhetsformidlere og radikale publikasjoner som Green Anarchist, både på og utenfor nettet kan du lese om mange ting du aldri får høre om andre steder. Ting som knapt blir hvisket om i etablert media og samfunn, blir her skreket utover verden.

Du kan lese om omfattende protester mot veiutbygging, mot fabrikker, mot atomttransporter og atomtog, om folk som blir satt i fengsel bare fordi de rapporterer om protester og radikal kamp. Om «gatherings» ute i naturen av mennesker som i det minste gjør et ærlig forøk på å finne tilbake til menneskenes naturlige omgivelser.

Det er en hel skog av nyheter og hendelser der ute, som ingen får vite om, fordi de ikke leter, fordi de er passive mottagere av etablert «nyhetsformidling». Fordi de til og med reagerer med sinne når oppegående mennesker våger å påstå at de slett ikke er informert, men tilhører den gemene hop av inaktive og lunkne nyttige idioter.

Er nyhetene fra Irak nyheter?

Er nyhetene vi blir presentert på tv og i aviser daglig virkelig informasjon?

Eller er det i stedet vel iscenesatt propaganda?

Er dette viktig for de av oss som ønsker å forandre verden, forandre den fra tærne til hårrøttene, eller er det knapt annet enn avledninger som tar oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe? Betyr det noe om femti eller femtien mennesker ble drept i trafikken denne måneden? Betyr det noe hvem som er $tat$mini$ter i et gitt land, hvem som setter en allerede vedtatt og uforanderlig politikk ut i livet?

Nei, det gjør det slett ikke. Sannheten er at bortimot hundre prosent av det vi ser på Dassrevyen og TV2-nyhetene, det vi leser om, selv i de såkalt etterrettelige, respekterte avisene… er totalt meningsløst.

De viktige nyhetene og hendelsene foregår på siden av og utenfor dagens etablerte samfunn, i skyggene og natten av det vi blir lært opp til å se på som viktig, som essensielt. Der er det de sanne forandringene og potensielle forandringene begynner. Der er det de får grobunn og kanskje vokser til å eventuelt bli en trussel mot det bestående. I det øyeblikket blir det interessant. Da kaster den etablerte media seg som gribber over menneskene som er drivkraften bak det gitte miljøet. Da begynner forvrengingen og angrepene mot de som ønsker rettferdighet og et minimum av frihet i verden. Uttalelser, motiver og mål blir vridd på til en slik grad at de som det blir skrevet om knapt gjenkjenner seg selv.

Etablert media er løgn, bortforklaringer og propaganda. Alt annet er utilsiktet eller rene tilfeldigheter. Ingenting som engang kan forveksles med sannheten kan finnes i lenestolen, ved å se på TV, eller ved frokostbordet, ved å lese avisen.

Så, de av oss som leter finner den i uoffisielle fora og forum. Vi finner den på et anleggsområde i Newbury, på en pelsfarm i Rogaland eller på en utbrent fabrikktomt et sted i verden. I en skog fortsatt relativt uberørt av sivilisasjonen.

I en mengde fengselsceller, hjemmehørende i samtlige land i verden.

Grepet strammes. Nye, enda mer effektive lover erstatter de gamle. Stadig flere mennesker havner i fengsel, mange av dem utelukkende fordi de har våget å snakke ut mot den økende undertrykkelsen. Fengsel har allerede blitt storindustri i mange land og er i ferd med å bli det i resten.

Green Anarchist, A-Infos, Earth Liberation Front, Animal Liberation Front, Green Anarchy, Indymedia og tallløse større og mindre alternative kilder gir et godt bilde av alt dette, uendelig mye bedre enn etablerte kanaler gjør.

Men, når sant skal sies, det skal heller ikke mye til.

Teknologiforherligelsen

I NRKs programmer Schrødingers Katt og Newton blir vi konstant og uten unntak presentert for en entusiastisk og engasjert teknologiforherligelse som egentlig savner sidestykke. Ingen kritiske spørsmål blir stilt. Vitenskapen som perfekt sannhetssøker og perfekt sannhet blir presentert med en syk glød som i sannhet underbygger tanken på vitenskapen som en ny religion.

Isaac Newtons verdenssyn, ideen om at alt kan måles og veies og katalogiseres, settes i bås, dominerer dagens verden. Den griper inn på alle nivåer, på alle områder. Bare det som kan registreres i et laboratorium har en målbar eksistens.

Newton på NRK lærer barn og unge sjargongen, teknologien og sivilisasjonens gospel. Schrødingers Katt segmenterer det og viser dets «nytteverdi» for moderne mennesker. Alt blir snevret inn og satt i system, tilpasset den rådende virkelighet.

Dagens samfunn vil gjerne bare vise oss en liten bølge og ignorere det frådende havet. Vitenskapen er et utmerket verktøy også i så måte. Som synlig lys bare viser oss en ørliten del av spekteret, så viser samfunnet og dets verktøy oss bare en flik av virkeligheten. Vi kommer tilbake til media igjen og igjen. Media presenterer med iver den aksepterte virkelighet og ignorer bortimot samtlige alternativer. Dette står, som alltid i god stil med det vi blir tvangsforet i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet, og i samfunnet som helhet. Persepsjon er virkelighet og de som styrer dagens verden har innsett det og integrerer det i sin propaganda.

Ved at vår oppfattelse av virkeligheten blir snevret inn blir vi lettere å styre.

En annen, like viktig side ved dette er den enerett på sannheten dagens makthavere har. Ved å filtrere virkeligheten, styre den i et løp som underlegges samfunnets regler og normer, blomstrer sivilisasjonen, blomstrer diktaturet.

Det er et ubestridt faktum at dagens overveldende problemer er skapt av teknologien, men likevel fortsetter dens yppersteprester og prestinner å preke dens storhet. De hevder at problemet kan løses ved mer av det samme, så å si. Det som skal styre oss ut av vanskelighetene som teknologien har skapt er mer teknologi.

Og dette skal liksom være rasjonalitetens tempel, fornuftens bærebjelke? Forstå det den som kan.

Og dette — som blir geniforklart og glorifisert som veien og målet, som den hymnen vi alle må synge, den som fører oss rett inn i menneskehetens kollektive selvmord, mot et allerede nærværende nivå av aldri tidligere sett natur- og livsødeleggelse — er den retningen menneskeheten vandrer.

Avsky

Jeg avskyr muslimer. Jeg avskyr kristne. Jeg avskyr hinduer. Jeg avskyr buddhister. Dette er en lang liste. Hvis din religion ikke har nådd opp på denne listen, vennligst kontakt meg og jeg skal ordne det. You name them. Jeg avskyr dem.

Nå skulle jeg slevsagt melde fra om det slevfølgelige: at dette gjelder på generelt grunnlag. Det finnes utrolig nok folk, et ørlite mindretall av dem som er ok, til tross for sitt avskyelige livssyn. Så lenge de ikke snakker om religionen sin eller handler ut fra den, så er de ok. Men det gjør de jo.

Det er ingen grunn, slik jeg ser det, til å peke ut muslimene som noe verre enn deres blodsbrødre og søstere i andre religioner. Muslimene bidrar utvilsomt til en enda verre og enda mer sinnssyk verden, men det gjør sannelig alle andre religioner også.

Man bør som i alle andre saker kalle en spade for spade. I en tid av total tåkelegging er det enda viktigere og enda mer revolusjonært å si sannheten.

På område etter område forgifter disse syke menneskene folks sinn og vilje: Barneoppdragelse, samfunnsorganisering, utdannelse, kultur, mmm (med mye mer). Vår sunne nysgjerrighet blir kvalt på tusen forskjellige måter. Helheten blir noe obskurt som en må strekke seg etter i pine og smerte. De fleste ikke-religiøse aksepterer religionens nærvær på en måte som minner sterkt om et slavefolks holdning til herrefolket. «Humanismen», for eksempel aksepterer villig religionens bidrag til vår kultur, at den er en del av «vår felles kulturarv». Og det stemmer jo, dessverre.

Mange vil i dagens situasjon støtte muslimene. Det faktum at de er utsatt for forfølgelse virker som grunn god nok til å godta deres ødeleggende livssyn. Jeg ser det ikke slik. I dagens situasjon, med en sterk kristen krigsmaskin og en mindre sterk muslimsk utgave av det samme, er det simpelthen ingen grunn til å støtte noen av dem. De er to sider av samme sak, og fortjener hverandre. La dem krige, la dem ødelegge hverandre.

En annen og viktig sak er dog at de ikke bør bli gitt lov til å sette dagsorden, bør ikke bli gitt tillatelse av oppegående og lidenskapelige mennesker til å dominere verden med sitt avskyelige menneskesyn. For det gjør de og har gjort i århundrer og årtusener. Uten nasjonalisme og religion ville dagens dominerende militarisme knapt vært noe mer enn en våt flekk på bakken. Det ville ikke engang vært et ord.

Kristendom og Islam og Jødedommen har felles opphav og er egentlig like sider av samme sak. De har egentlig aldri skilt lag, ikke når det gjelder grunnleggende filosofi. Det er variasjoner, men ikke større enn mellom grå steiner i en steinrøys. Så, skal vi tro dem, når de hyler opp om hvor forskjellig de er, hvor lite de har til felles?

Slevsagt ikke.

Enten de tilber en svart meteor, en snekker som aldri har eksistert eller en flyktig gammel gubbe med laaangt, hvitt skjegg, eller annen tilsvarende tusseskap, så er de alle en fiende av alt som lever, alt og alle som håper at morgendagen vil komme.

Ikke egnet til å opprettholde liv

Dette er gammelt nytt, som blir bekreftet igjen og igjen og igjen, fra øverst til nederst i planetens næringskjeder: Livet på Jorden blir ødelagt av moderne menneskelig aktivitet. Sakte, men sikkert ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

I 1999, under den 16. internasjonale botaniske kongress, presenterte Dr. Jane Lubchenko fra Oregon State University og hennes kollegaer de forløpige resultatene av menneskelig fottrinn på Jorden. Nesten femti prosent av landmassene har blitt forandret av mennesker og det er femti døde soner (områder med lite eller intet oksygen) i verdenshavene. Disse resultatene har blitt bekreftet av videre forskning og andre forskermiljøer siden, og har vist en stadig forverret situasjon.

I de små og store ting blir planeten omformet fra en levende organisme til noe grått og livløst. Og det samme blir menneskeheten og alt liv her.

Disse og andre oppsiktsvekkende avsløringer blir det, som sedvanlig ikke ofret mye spalteplass og tid på i etablert media. Det hender at enkeltsaker blir rapportert, men det uavvendelige resultatet av forgiftningen og ødeleggelsen av kloden blir det ikke skrevet og sagt mye om. Dette undres man mindre over, med en gang man innser at den fjerde statsmakt støtter alle de andre maktene, den store Makten tilstede i alle offentlige og private beslutningsorganer av noen viktighet. Klodens beslutningstakere støtter det som foregår. Dette virker utrolig, siden det de i praksis gjør er å legge alt til rette for sitt eget selvmord. Men slik er dagens verden: kollektivt selvmord har blitt satt i system, og alle, villige som uvillige ofre blir fanget i systemets garn, fanget fra fødselen, med små eller ingen muligheter til å unnslippe dets fangarmer.

Media kunne på «Verdens Miljødag» gledesstrålende melde om at «millioner av mennesker» deltok i treplanting, søppelplukking og protester med ønske om grønnere byer, og at seksti prosent av verdens befolkning vil bo i byer innen 2030. Med slik entusiasme og engasjement er det ikke rart at så mye blir gjort…

Mer og mer land blir lagt under betong, under asfalt, under plastikk og glass. Stadig større deler av planeten blir gjennomsyret av gift. Og blir i stadig minkende grad egnet til å opprettholde liv.

De Forente Nasjoner Miljøvernprogram (UNEP) har utgitt et atlas som viser i hvilken grad den negative utviklingen har påvirket miljøet, økosystemet og alt liv på Jorden. Man kan se det, steg for steg, på område etter område.

Ødeleggelsen bremser ikke, men akselererer.

Så hva skjer? Hva gjøres med all denne viten, denne erkjennelsen av at alt har gått fullstendig av skaftet?

Ingen ting. Ingen verdens ting. Ingenting av betydning blir gjort for å stoppe sinnssykdommen, det kollektive selvmordet. Slik det ofte er i dagens samfunn er det ingen mangel på informasjon, men snarere en fundamental mangel på vilje til å gjøre noe med det, til å handle på grunnlag av entydig informasjon. Så utrolig som det enn høres ut, så hindrer sterkere krefter i dagens verden at drastiske tiltak blir satt ut i livet. Mekanismer av undertrykkelse og terror utviklet gjennom århundrer og årtusener stopper alle forsøk i fødselen. Dørvakter, levende eller døde eller livløse gjenstander står oppstilt ved nær sagt hver eneste kritiske neksus, hver eneste sted i tid og rom der sann systemkritikk og opposisjon kan blomstre utover et gitt nivå. Og hvis ikke en kontrollpost finnes på stedet, så blir den nokså hurtig bygget.

Så er det håp i håpløsheten? Er det overhodet noen mulighet for å bryte den vonde sirkelen?

Slevsagt. Det gamle, forslitte ordtaket «så lenge det er liv er det håp» gjelder i stor grad her. Ikke håp om at det nytter å forandre systemet til det bedre, men at det er mulig å fjerne det fullstendig fra Jordens over og underflate. Ansvarlige mennesker må simpelthen slutte å spille tyranniets spill, det er alt. De må danne miljøer på siden av og utenfor samfunnets organer, aldri delta i deres falske håp, for å forhåpentligvis en dag eller en natt bli mange nok til å knuse systemet, til å ødelegge ødeleggelsen, så og si.

Å jobbe innenfor systemet vil aldri føre til noe, ikke til annet enn mer ødeleggelse, terror og sakte død. Alt som blir gjort for å «forbedre systemet» vil bare forverre situasjonen for alt liv på Jorden.

Meslinger

Nasjonalisme er en barnesykdom. Den er menneskehetens meslinger
— Albert Einstein

Jeg er ikke helt enig med Albert her. Jeg mener at denne sykdommen er nokså ny, da den var bortimot fullstendig ukjent for titusen år siden, i før-siviliserte samfunn. Men hans uttalelse sier likevel veldig mye om dagens verden.

Nasjonalismen er ved siden av religionen og pengesamfunnet, plutokratiet ett av verdens store svøper. Hvis det ikke hadde vært grenser, så hadde problemene vært betydelig mindre.

Nå må det jo sies at å oppløse alle grenser uten samtidig sørge for at de multinasjonale selskapene forsvinner fra verdens over og underflate ikke er særlig smart. Men det er ikke noe motsetningsfylt i dette. Man kan greit gjøre begge deler samtidig.

Omtrent halvparten av franskmennene stemte nei til EUs grunnlov. De aller fleste gjorde det fordi de er nasjonalister. Det er ingenting å feire. Det er bare enda en seier for idiotien og illusjonen og krigsherrene.

Det er en ting positivt med avstemningen: Et ikke ubetydelig antall sa nei fordi de sa nei til det nye nasjonale og internasjonale pengesamfunnet, ett enda råtnere og mer nådeløst enn det gamle.

Grunnen til at folk gjør noe er ofte like viktig som hva de gjør.

I Nederland stemte folk nei bortimot utelukkende av nasjonalistiske grunner.

Nasjonalismen, ideen om at det landet man er født og oppvokst i og/eller er statsborger av, er bedre enn alle andre land, gir seg uten unntak utslag i sykelig fanatisme på en rekke områder. Vi ser det utbredt på datoer som 17. mai, 4. juli, 7. juni og en rekke andre datoer, men det er der hele tiden, som en pest vi alle puster inn til daglig.

I år er det hundre år siden norge løsrev seg fra sverige og det blir feiret med pomp og prakt. Som om det er noe å feire. Spiller det noen som helst rolle, for norges innbyggere, for sverige og/eller EU eller verden om norge er i union med sverige og/eller EU eller ikke? Slevsagt ikke.

Tilbake til EU-avstemningen. Franskmennene sier nei, og Nederland også, og de norske nei til EU-folkene triumferer på sin sedvanlige og sykelige måte. Nasjonalismen seirer igjen og de smiler. De snakker om «sjølråderetten». Jeg sier: hvilken selvråderett? De mener tydeligvis at de som er norske statsborgere har noen som helst råderett over egne liv innenfor systemet. Hvilken kriminell naivitet.

EU og USA, til tross for at de er blant de flinkeste i klassen, er simpelthen ikke ansvarlig for alt som er fælt i dagens verden. Å hevde det eller til og med å gi inntrykk av å hevde det, er å styrke illusjonen, å bortimot løpe tyrannenes ærend. Å hevde at det er bedre i norge enn i eu likeså. Det er hva makten, eliten i alle land hevder. Det er et viktig styringsredskap, i tilfelle du ikke har fått med deg det.

Norsk «EU-debatt» er enda et hakk verre enn den ført i den indre krets av medlemsland, så tendensiøs at man omtrent kaster opp av den. Den hopper, som all offentlig diskusjon bukk over hva som er viktig i verden, ved å ignorere fullstendig det store bildet, alt som virkelig må gjøres for å forandre verden.

Norge, «det norske folk» har vært medlem av EU siden frihandelsavtalen og i hvert fall siden EØS-avtalen ble innført, c-medlem, men likevel, en juniorpartner, om du vil. «Vår» er ikke en alternativ vei, men en enda sterkere fokusering på nasjonale «verdier», på nasjonalisme enn det EU driver. EU har, i det minste, åpne grenser som uttrykt ideal.

Så hva er galt med «Europas Forente Stater», med en «føderal statsdannelse»? Ingenting. Ingenting som ikke også er galt med mindre stater. EU er verken verre eller bedre enn norge og andre land som ikke er medlem der.

Å knipe lårene sammen

Dette er både inspirert og ikke inspirert av de siste dagers morsomme hendelser og artikler…

Hvorfor oppsøker menn og kvinner prostituerte? Hvorfor oppsøker selv gifte menn og kvinner som har sex seg imellom, prostituerte? Hvorfor vil de seg selv så vondt, i det som i følge moderne gjeldende moralske regler er «synd», er dårlig moral, er «å gi etter for primitive lyster uten forankring i et sunt religiøst og humanistisk samfunn»?

La oss bruke den vidgjetne og beryktede primitivistiske metode og kikke dette nærmere i sømmene.

Ved hjelp av den metoden blir det nokså klart at spørsmålet skulle vært omvendt: Hvorfor oppsøker ikke flere gledespiker og gledesmenn?

Noen røster i dagens «debatt» hevder at dagens samfunn er «overseksualisert», mens den åpenbare sannheten er at seksuell utøvelse og frihet blir sett ned på fra bortimot hver eneste vinkel, at det forlengst har blitt ett av utallige tabuer.

Men dog ett av de viktigste, fordi seksualiteten er så nært forbundet med vår primitive side. Når vi har vill, utvunget sex, så vil det som fortoner seg som så ustyrtelig viktig i vår gledeløse hverdag… fortone seg som nokså fjernt og uviktig og latterlig.

Samfunnet, makten ønsker at seksualiteten skal foregår innenfor det den kaller trygge rammer, de rammene som den har skapt for å temme det ville dyret inni oss, det som blir undertrykt fra tidlig alder.

Primitive stammer, som fortsatt ser på seksuell utøvelse som totalt ukomplisert og naturlig, driver sexundervisning fra treårsalderen. Når menn blir beskrevet som «sexhungrige villdyr», blir dette i dagens livsfiendtlige samfunn sett på som veldig negativt. Når kvinner blir gitt betegnelsen «løsaktig» og/eller lystne, så blir de nærmest sosialt utstøtt. Idealet er at sex, som alt annet, skal foregå innenfor gitte rammer.

Religionen har mye av skylden for dette, slevsagt, med innstifting av ekteskapet isteden for den elleville, kjernesunne orgien (gruppesexen), men religionen er tross alt bare ett av mange redskap for sivilisasjonen. De fleste i dag synes at borgerlig ekteskap er en grei erstatning for religionens enda klammere rammer.

Mange har vist veien ut av dette uføret, blant annet trollmannen og filosofen Aleister Crowley i forrige århundre, ved å hylle det sanseløse, hylle begjæret og villskapen i mennesket i både tanke og handling. Men disse banebryterne blir enten ignorert eller offentlig fordømt.

Så, har vårt underseksualiserte samfunn, hvor sterke følelser blir skydd som pesten, skylden for mye av volden og den «negative» aggressiviteten i dagens verden?

Slevsagt. Det sier seg selv. Trykk ned lokket så mye du vil på den kokende kjelen, men dampen kan aldri stenges inne.

Dette går igjen på alle områder, i hver eneste del av vårt gjennomregulerte samfunn.

Hvis noen forøvrig mener at den velfriserte «nakenheten» og «lystigheten» vi ser i dagens offentlige rom har særlig mye med seksualitet å gjøre, så bør de snarest ombestemme seg.

Dette er ikke et «angrep» på ett enkelt kjønn, dette er «kjønnsnøytralt» (enda et idiotisk moteord). Det moderne samfunnet er ikke nedverdigende for ett enkelt kjønn eller noen få minoritetsgrupper eller flertallsgrupper. Det er nedverdigende for mennesker, av alle kategorier.

Uviktig nytt

Dette er bare liten allegori som peker mot tider som skal komme...

HURRA FOR 17. MAI

Hvorfor feirer folk 17. mai?

Det er på tide, er det ikke, å sette en stopper for slikt livsfarlig, nasjonalistisk sludder?

Det er på høy tid.

Bruken av tilgjengelig hjernekapasitet er generelt lav på skalaen fra før, og på feiring av «nasjonaldagen» kobles den helt ut. Noen vil hevde at det er forskjell på nasjonalisme og nasjonalfølelse.

Det er dog fjernt fra virkelighetens verden, som vanlig.

Noen vil si at når «vi» i år feirer oppløsningen av unionen med sverige, så er det viktigere enn noensinne å feire dagen for «vår» grunnlov. Sverige må være et skikkelig brutalt diktatur, slik jeg ser det… Si meg, er det noen som i fullt alvor vil si at vi ville vært verre stilt, hvis vi i dag hadde vært «svensker» istedenfor «nordmenn»?

Noen vil skrike med desperasjon i stemmen at syttende mai er dagen vi feirer vår frihet fra tyranniet, at vi feirer selve Friheten. Jeg spør: hvilket tyranni, hvilken frihet?

Nei, saken er når folk vifter med flagg og marsjerer i tog syttende mai og skuler stygt på eller/og banker opp alle som «forsurer» Dagen, så hyller de tyranniet, de synger militarismens og nasjonalismens og undertrykkelsens hymner.

Frihet er noe langt mer enn denne bleke illusjonen av det, dette tvers igjennom hyklerske maskeballet.

Jeg vil oppholde meg i London den syttende. Jeg vil spasere i gater der det er en helt vanlig dag… hvilket det også er og burde vært.

Vil du hyle «my country, right or wrong»?

Grå dress, gult stoff

Tilegnet alle industriherrer, men spesielt Waardahl-familien…
Det har blitt kalt en nidvise, noe som er en like god beskrivelse som noe annet.
På høy tid at den offentliggjøres, really.


Mannen i grå dress
Gikk bortover veien
I den visne skogen
Med et smil om leppene
Klumper med størknet blod
Festet seg på skoene hans
Han børstet møkka vekk
Irritert

Han passerte sitt stolte bygg
Der pengesekkene fløy i høyt tempo
Opp fra sotete piper
Gule dråper dryppet av gullet
Hans gull gjorde luften gyllen
Han brydde seg ikke om skyggene på bakken
Hvem tok hensyn til dem
Det var ikke hans feil
Han gjorde bare hva enhver ville gjøre
Hvis de fikk anledning
Og var like kloke som han

En gulblek skikkelse
Satt i veikanten og hostet
En hånd
En revolver
Mot hodet uten hår
Det smalt og blodet sprutet
Faen, var det ikke påbudt med bæretillatelse
Nå for tiden
Her trengtes en opprydning
En klok mann
Ga ikke en tosk noen sjanser

Etter en spasertur lang og fin
Kom han hjem til sitt palass
Et sted gildt og fint
Og stort
Og fjernt fra ståk og mas og møkk

Rødt teppe på gulvet
Strøket og raket
Ikke noe skitt her
Veggene glitret og glinset
Som gull
Bare det beste bare det beste
Alt hjelper alt hjelper
Alt det beste

Kjøkkenet var stort og luftig
Det gjorde ikke noe at tjenerne hadde fri
En gang i året
En flesket hånd
Rundt glitrende håndtak
Kildevannet sprutet
En glatt panne rynket seg
Hva var det
Et insekt løp
Over krakken
En kakelakk
Eller noe enda verre

Han satte seg med sitt vann i sitt glass
På en stol langt derfra
En flue svirrer forbi
Han ser irritert på den
Med et blikk som kan drepe
Fluen faller i gulvet som et støvkorn
Luften farer gjennom den skarpe nese
Her lukter det svidd
Her skal noen få svi
Noen hadde gjort jobben sin slett
Han skulle igjen gjøre den rett
Han ga ikke en tosk en sjanse til

Han setter seg på do
Og fiser ut sin dritt
Fornøyd åpnet han døren
For å gå derfra
Da doen også tillater seg
Å fise
Han kikker ned
Det bobler og det bruser
Et irritert snøft
Han slenger på lokket

Noe er galt (mistenksomhet)
De er etter han (skulende blikk)
Alle er etter han
Fanden så varmt her er blitt

Møkkete på gulvet
Det kunne ikke være sant
Vinduene fulle av dritt
Utvendig
Nei, innvendig
De var ute etter han
De svinepelsene
Men de skulle blir blå

Han gled og falt
At de store skulle falle så dypt
Gult og rødt og all mulig dritt
Føk i luften
Det kunne ikke skje
Ikke med han
For helvete
Til helvete i all evighet
Amen

Gled og falt gled og falt
Krabbet forsøkte
Forgjeves
Gled mot kjelleren
Døren gliste forventingsfullt mot han
Den åpnet seg
Møkka ventet der i strie strømmer
Irritert
Han plasket uti
Gulpet og gulpet
Men sank stadig dypere
Til bare hatten fløt oppå

Slik endte historien
Om mannen med mannen
I grå dress
I spytt, spy og blod

Amos Keppler 1990

alt.nyheter - helheten

Se på dette som en slags prolog på ignoreringen av den norske valgkampen og det norske valget.

Ble helheten dekket i forbindelse med det engelske valget?

Slevsagt ikke. Det ble den sedvanlige overfladiske dekningen, der bare deltagerne fikk komme til ordet og de som er kritisk til hele prosessen som vanlig aldri fikk fremme sitt syn. Engelske, internasjonale og norske media fremførte endeløse analyser og monologer, og var som alltid enig om at dette var ekstremt interessant og viktig for verden.

Tony Blair, kalt Teflon-Tony fordi kritikk (eller noe annet) aldri fester seg til han, fikk fortsette i jobben som vaktmester, mens verdenstoget hangler videre på sitt rette spor mot stupet, og lokomotivførerne aldri ser seg verken til høyre eller venstre. Det kan til og med sies at de ser ikke engang rett fram, noe som burde vært en selvfølgelighet.

Noen få ganske så uviktige saker ble tatt opp i løpet av den måneden valgkampen varte. Og selv dekningen av de meget få av noenlunde viktighet nådde sjelden over bleiestadiet. Det ble sagt at Teflon-Tony fikk en blodig nese av velgerne på grunn av sine åpenbare løgner i forbindelse med invasjonen av Irak. Men det også var bare en flau storm, både fra «velgerne» og den fjerde statsmakt.

De bakenforliggende årsakene for krigen eller noe annet ble ikke berørt med en ildtang.

Det ble fokusert på enkeltpersoner og på det overfladiske, og de enorme problemene i dagens samfunn ble ikke engang omtalt, langt mindre de dypereliggende årsakene til dem. Alt ble gjort med speil og røyk, meget profesjonelt, meget snedig igjen. Folk flest luktet ikke engang mugg, til tross for at det til enhver tid ligger åpent til full offentlig beskuelse.

Vi fikk bare høre mer ekstremt tullprat om hvor godt demokratiet fungerer, om hvordan folk får komme til orde osv. Og folk har tiltro til at Teflon-Tony og de andre potensielle vaktmestrene ønsker å gjøre sitt beste for folk og verden.

Slevsagt.

Jeg mener, det er da en selvfølge. De stemte på dem. Omtrent seksti prosent var så dumme at de brukte «stemmeretten» sin, at de lot seg villig bruke i spillet for galleriet som utspiller seg rundt hvert fjerde år i de fleste land i verden. Det vil bli slik i norge også, om noen måneder, bortsett fra at her har vi en enda større prosentandel idioter gående løs.

Frykten er mitt våpen

«If you got people by the balls their heart and mind will follow».
Charles Colson - President Nixons spesialrådgiver

Frykt gjør noe med oss.

Når vi lever under konstant frykt gjør det det lettere for tyrannene å fortsette og skremme oss.

Frykt får oss til å lukke oss inne, til å bli mindre åpne for alternative løsninger. Vi frykter så mye. Frykten dominerer dagens verden. Den er ikke lenger bare en sunn forsvarsmekanisme i farlige og livsfarlige øyeblikk, men et effektivt våpen til å kontrollere oss.

Frykten er en regnbue i dagens verden. Vi frykter vi kommer for sent til bussen, at vi ikke rekker banken før stengetid, at vi får sparken fra jobben, at vi blir sosialt utstøtt, at vi ikke har penger, at vi ikke har nok penger, at de kommer og tar oss. Kort sagt: Vi frykter absolutt alt, og dermed så har frykten gjort jobben sin. Den har lammet oss. Den har paralysert vår skaperevne og skapertrang, og vår sunne skepsis mot autoriteter. Den er et altomfattende nærvær i det moderne samfunnet, en nevrose uten sidestykke i historien, slik tyrannene og sivilisasjonens forvaltere har lagt opp til og ønsker.

Pyramiden, hierarkiet har makt over oss, fordi vi har gitt den det, og nå, når vi har knelt ned foran Makten og betingelseløst gitt oss selv over til den, overgitt selve vår menneskelighet vil vi ikke få den tilbake, med mindre vi tar den med makt. Og hvert eneste sekund vi lar være å gjøre det blir jerngrepet strammet, og frykten øker, og vi blir handlingslammet, og knapt noe annet enn en liten pipende mus under de blankpussede støvlenes hæl.

Det er full frihet i dagens samfunn til å tenke hva vi vil. Tanken er fri, heter det, og ikke uten grunn. Men vi skal være forsiktig med hva vi sier, og ikke minst gjør. For hvis vi står fram i det offentlige rom er det en enda større reell fare for at Makten, med all dens vrede kommer etter oss (den kan komme og kommer uansett). Så sier propagandaen. Som også sier vi kan si hva vi vil uten fare for vårt liv og vår helse. Vi nøler, fordi tvetydige signaler er det mest effektive som finnes. Vi blir hjernevasket fra fødselen til å skape frykt i vårt eget hode… og dermed er ikke tanken fri, ikke uten handling, ikke uten at den blir luftet i full frihet, i det åpne rom, mennesker imellom.

Den vedvarende frykten, så tilstedværende i enhver moderne del av sivilisasjonen og i sivilisasjonen som helhet lamslår oss med sin langsomme, bedøvende død.

Frykten er Maktens våpen.

Hva er prisen på leppestift?

Hva er prisen på sminke? Hva er prisen for å lukke øynene for lidelsene utallige forsøksdyr gjennomgår i laboratorier verden over?

Kosmetikkindustrien og medisinindustrien er blant dagens raskest voksende og mest lønnsomme industrier.

Også derfra og fra de som lager en masse ubrukelig medisin kommer påstanden om at «dyr ikke kan kjenne smerte som menneskene gjør». Noen nærmere forklaring på denne uhyrlige påstanden har vi vel aldri fått og vil aldri komme til å få.

Det er vist at de som villig påfører dyr smerte også lettere gjør det med mennesker. Man kan forstå det. Slik jeg ser det har disse folkene rett og slett koblet ut en viktig del av sin bevissthet og sine følelser. Dog er det også vist at de som påfører dyr og mennesker uhyrlige smerter og opplevelser kan være veldig snille mot sine barn og sine egne dyr.

Så da så.

Dyr blir med vilje forgiftet, gitt støt og gitt sår som med vilje blir holdt åpne (for å nevne noen få av de uhyggelige gjerningene) i laboratorier verden over. Og offentlige myndigheter fører som vanlig krig mot de få som våger og ønsker å gjøre noe for å sette en stopper for dette. Når filmer av alt dette blir vist på offentlige steder klager folk flest på at filmene blir vist. De klager ikke på at det som blir vist rent faktisk foregår.

Vi blir bortimot vaksinert mot å føle noe i dagens verden. Spesielt ekte, sunne reaksjoner på all sinnssykdommen synes å være mangelvare, det være seg ting som blir gjort både mot mennesker og dyr. Det å påføre oss kunstige duftstoffer synes å være langt viktigere enn å reagere slik vi bør gjøre i gitte situasjoner: Med avsky mot det som daglig omgir oss. Katter, hamstre, rotter med flere er alle ofre for vår forvridde forfengelighet.

Få spør hva prisen er. For de firbente direkte ofrene. Eller undres på prisen vi må betale som mennesker for vår egen hybris. Hva er galt med dette bildet?

Prisen på maling av fjes og for å lukte «godt» er tortur, elendighet og død.