fredag, september 07, 2007

Magi

Lyder trenger gjennom tykke vegger. Noe som gløder i mørket, en latter i natten, mellom de hviskende trærne. Ja, nattevandrere forårsaker engstelse, blant folk som lett blir engstelige, som frykter det som hun eller han ikke forstår eller ikke vil skjønne. Det Ukjente har, veldig lenge vært noe skittent, noe fremmed.

Magi, lik Livet er faktisk ganske så enkelt. Det er å ta skrittet vekk fra den smale veien, til den brede, brede og store, store verden Bortenfor.

Det kan velge deg eller du kan velge det. Noen ganger kan det være hardt å vite sikkert. Selv å bli født som heks er ikke noen garanti for at Magi vil berøre deg. En kjede av tilfeldigheter kan være nødvendig for at du skal kunne ta i bruk potensialet innvendig.

Eller det behøver slett ikke å være nødvendig. Magi er en sterk, enormt sterk kraft. Den vil bryte ut av alle stengsler, gjennom alle hindre. Den vil finne et utrykk, uansett hvilket.


Det finnes ingen guder eller feer, ingen utenforliggende makter overhodet. Magi er den indre makt. Hekser river det innvendige ut, det er vår kraft. Det har blitt sagt at menneskene er dype brønner av energi, enorme reservoarer av kraft, at vi er Livet inkarnert. Ja, vi er Liv og energi, og vi er selve Makten som syder gjennom alt som finnes. Vi er den største kreative kraften som noensinne har eksistert på Jorden og kanskje i Universet. Vi er dragene som en dag kanskje vil puste ild bortenfor all grenser, alle begrensninger.

Heksen, trollmannen, magikeren vandrer Underverdenen, veikryssene som fører til alle mulige virkeligheter, ikke fornøyd med å oppleve bare en liten bit av det hele. Menneskeheten som helhet og som individer er Phoenix, inkarnasjonen av Liv og Ild, et vesen som alltid vil stige opp fra sin egen aske. I en verden av illusjoner, en slags form for «Orden» vil vi alltid rokke ved den gjeldende balansen. Vi er Forandringens Agenter, de som fører menneskeheten tilbake til Styx, visdommens og Dødens elv. Forandring eller beslutningen om å forandre seg kommer først, fulgt av hungeren etter Mer. Gjennom vår lange, lange historie som evige vesener har vi aldri lært noe av andre, aldri lært noe, unntatt det vi har lært oss selv. Magi er viten om Jeget, og ved at vi skjønner det blir vi Transformert… og så begynner Metamorfosen for alvor.

2 kommentarer:

  1. Alle disse som ikke finnes, alver, feer, skyggevesner og fauner, alle disse... Er deler av oss selv, når vi aksepterer vår fønix, vår sphinx og til og med våre sjøormer..Tør å se dem i øynene og si; dette er også meg...DA holder vi excalibur, og trenger ikke lenger inkarneres.

    SvarSlett
  2. Jeg mener vi alltid trenger og bør inkarnares, at det ikke finnes noen ende på Reisen, noe nirvana eller tilsvarende, heldigvis ikke.

    Ja, vi er gudene, feenene osv

    Dog tror jeg sjøormer finnes . :)

    SvarSlett