lørdag, april 18, 2009

Himmelropende protest

Tusen mennesker samlet i dag seg på Medborgarplatsen i Stockholm for en berettiget protest mot Pirate Bay dommen. Igjen burde folk ha fylt gatene. Dommen er, akkurat som nye lover innført de siste årene et fullstendig knefall for den mektige underholdningsindustrien.

Copyright bør ikke holdes av selskaper, bare av individer, og mektige kapitalkrefter bør definitivt ikke diktere dagsordenen. Copyright har blitt en vits, ett verktøy i de mektiges hender. Det som fra starten av var et våpen for den lille kunstner mot å bli utnyttet har nå blitt et våpen for de store selskaper for å utnytte den lille kunstner. At noen lar seg villig utnytte er dog ikke nytt.

Alle lovene og reglene som brukes mot piratene er ulovlig eller burde ha vært det, og bør fjernes på dagen.

Copyright bør bestå, men i en veldig endret form.

Dette dreier seg ikke bare om Pirate Bay, heller ikke bare om fildeling, men har langt større ramifikasjoner enn som så.

12 kommentarer:

  1. Det er artistene selv som bestemmer over dine produkter. For å få lage sine produkter må de ha hjelp av plateselskaper. Plateselskapene på sin side spytter penger inn i noe de har tro på. En produksjon koster veldig mye penger, promoteringen av denne likeså. Alle som investerer vil ha penger tilbake! Ved å gå til et plateselskap, selger man sin copyright for NOE av produksjonen. Den som skriver sangen og teksten får uansett sin del av dette.

    De som IKKE vil benytte aeg av et stort produksjonsselskap må gjerne det. De må gjerne bruke torrent til å videreformidle sine produkter, men respekter de som IKKE vil det!

    Så lenge noe kan formidles gratis uten noen som helst form for kontroll, så vil ALLTID artistene tape på dette. MEst de nye, som ikke har et nett eller økonomi til å gjøre noe av dette selv!

    Hva er det som er så vanskelig å skjønne ved dette? Musiker er du ihvertfall ikke!

    SvarSlett
  2. Rally og Musikk har selvsagt rett. Det er tull å fremstille de store selskapene som om de stjeler copyright. Det er opp til artistene om de vil inngå avtaler. Det du egentlig snakker om her Amos er en avtaleufrihet der DU vil bestemme hva som er best.

    La vær å kjøp eller lytt til musikk fra de store selskapene da. Men voks opp og slutt og tro at hele verden skal rette seg etter deg. Hva er egentlig argumentet ditt for at musikere og ansatte i plateselskaper ikke skal få betalt for varene sine? At de er grådige? Vel, det er jo lett å la vær å kjøpe fra dem da. At man ikke liker prisen på en vare eller måten den distribueres på gir ingen rett til å kreve å få tilgang til varen gratis. Fildeling skiller forresten ikke mellom uavhengige artister eller artister på plateselskap. Dette er stråmannsargumentasjon. Dette er skepsis til det etablerte innpakket i svada om det uavhengige og alternative.

    Jeg støtter gjerne det uavhengige og alternative, og trenger ikke vrenge virkeligheten for å late som om jeg gjør det.

    Ser du for deg en situasjon der TPB blir dømt hvis de bryter copyright som DU anerkjenner? Forklar gjerne hvordan du vil takle dette, og eventuellt hvorfor ikke.

    SvarSlett
  3. Sitat Amos Keppler: Avvis dem. Si til dem hva de kan gjøre med seg selv og ignorer deres sinnssyke tåkeprat, og nyt sann kunst, den sanne livsilden som kommer fra uavhengige artister, folk som ikke har solgt seg, ikke har solgt sin mest verdifulle indre ild og kreative brønn til den korporative makt i dagens fæle og uhyggelige verden.

    Dette er en helt grei holdning. Men hvor gikk du feil når du går fra å avvise og til å kreve produktet gratis?

    Og hvis du ikke ønsker det (som du sikkert vil svare), hva er så galt med dommen i Pirate Bay saken? Du må innse at slike forhold etterhvert vil innhente også uavhengig musikk, film og annen kunstnerisk utfoldelse.

    SvarSlett
  4. Det har slevsagt ikke vært opp til artistene om de vil gjøre avtaler. For en komplett idiotisk og naiv uttalelse. Vi har vært rævkjært i alle år.

    Nå, derimot har vi et valg. vi kan frigjøre oss og frigjør oss fra overmakten, kan hoppe over et ledd mellom oss og publikum. Endelig.

    Og det er fildelingens fortjeneste.

    Og for at friheten skal bli fullstendig må de store og dominerende selskapene bli små, veldig små. Helst bør de dø.

    SvarSlett
  5. Rally og musikk er ikke lenger velkommen her. Ikke alle hans innlegg er like ille og hjernedøde og uinnformerte og umenneskelige, men i sum er de det.

    Legg merke til at jeg ikke fjerner feks Helge, som også viser seg sterkt uenig med meg innimellom, men som i hvert fall har tenkt igjennom det han sier og har et noenlunde reflektert forhold til ting og tang.

    SvarSlett
  6. Amos Keppler viser med dette sitt sanne jeg? Eller kanskje ikke. Vanskelig å vite. Problemet med hans form for anarkisme (jeg velger å kalle det det litt løst definert) er at alle kan gjøre som de vil, bare de gjør som han vil. Med andre ord, egentlig en form for diktatur. Og nå også et meningsdiktatur med utestengelsen av Rally og Musikk.

    Jeg anser også at jeg dermed ikke lenger er velkommen her, fordi jeg ikke ønsker å vente til jeg eventuelt blir sensurert bort.

    Det er synd, fordi Amos Keppler har mange meget interessante syn på denne galskapens verden. Imidlertid synes jeg det nå går for lang i form av meningsdiktatur. Jeg respekterte engang Amos svært høyt fordi han sa at enighet er overvurdert.

    Bedre kan det ikke sies. Det er altfor mye enighet i denne verden. Man må tørre å være uenig, selv om det svir. Det er derfor jeg tidligere har ønsket å markere uenighet sterkt i saker der jeg er uenig med Amos Keppler, selv om jeg har en stor respekt for ham. Respekt skal dog ikke bety at man logrer med halen og slikker noen oppetter ryggen.

    I det siste har jeg imidlertid sett at filosofien her går mer i retning av et samfunn bundet i tvang. Man ønsker dette og hint, og har strengt tatt ingen annen løsning enn å forby det ene og andre. Selv om Amos Keppler sjelden snakker om akkurat det. Dette er diametralt motsatt av hva jeg står for.

    En siste kommentar on topic: Det er IKKE slik at artister har vært nødt til å gå til de store selskapene. Jeg kjenner flere som utgir plater på meget små selskaper eller privat, og det har lenge vært mulig. At mange artister bruker de store selskapene er fordi de faktisk ønsker kommersiell suksess. Dette er et valg. Men ingen selskaper har monopol. Dog må man innse at ønsker man store lanseringer og reklame, så koster dette penger.

    Ønsker man ikke dette, kan man jo glatt klare seg uten big business. Ønsker man dette, men vil klare det selv BLIR man big business (eller tryner).

    Jeg ser imidlertid overhodet ikke sammenhengen med ulovlig fildeling. Selv Amos Keppler er FOR en copyright. Men det er jo slik at den nettopp ER personlig. Det er gjennom en frivillig avtale at man binder seg opp til et plateselskap. Men skal man ha copyright, så gir det ingen mening å tillate ulovlig kopiering. Det er ingen vesentlig forskjell på å stjele et åndsverk eller å stjele fysisk eiendom.

    I en perfekt verden hadde man ikke behøvd copyright. Da ville man ikke - av moralske hensyn - stjålet annen manns eiendom. Men verden - eller skal jeg si mennesket - er ikke perfekt.

    Det å tilegne seg andres åndsverk ulovlig er jo faktisk bare egoistisk motivert. Og det er problemet - man kommer ikke fra at egoismen er en menneskelig egenskap. Man kan skjule det bak en fallacy om at det egentlig er altruisme, eller et slags felleskap eller frihet - men det er løgn. Det er ren egoisme. Samme type egoisme som man beskylder big business for. Og når man krever frihet til å stjele på internett er det som å kreve frihet til å begå innbrudd.

    En slik verden vil vel ingen ha?

    Hat big business. Boikott gjerne. Men det er ikke det som ligger bak fildeling. Det er en generasjon som har vokst opp og fått alt opp i hendene, og som nå ser det som naturlig at alt på internett skal være gratis. De er bortskjemte. Men de glemmer at selv om mye er gratis, så er det alltid noen som betaler prisen. Pirate Bay er en eksponent for Big Business selv. De driver med reklameinntekter. Hvorfor skulle de være bedre?

    Men det er jo nettopp dette det ikke handler om. Det handler IKKE om kamp mot big business, det handler om egoistiske små mennesker som mener de har rett til andres arbeid, selv om de sikkert verdsetter prisen for sitt eget svært høyt. Dette er bare skammelig og umoralsk.

    Men verden har aldri verdsatt moral særlig høyt. Og systemet trenger nettopp nye spirer uten moral for å kontinuere dette. At de tror de er frihetskjempere blir bare ironisk.

    Well, so long, and thanks for all the fish. Amos Keppler er selvsagt mer enn velkommen på mine sider, og jeg forstår jeg er det her også, men velger å avstå.

    SvarSlett
  7. Alvorlig talt. Du har seriøst misforstått. Hvis du sammenligner deg med en fyr som "rally og musikk" er det du som har et problem.

    Det er andre som har moderering også, men min er alltid kortvarig. Forrige gang varte den mindre enn tolv timer, og det er alltid når jeg blir spammet, ikke ved uenighet.

    Når en fyr poster ti innlegg på kort tid med bare vås så tror jeg du også og hvem som helst hadde stoppet det.

    Her kan du se hvordan han kjører på hos Lola: http://rabanowsky.blogspot.com/2009/04/lem-bommer.html

    Det han skrev her var mye, mye verre.


    Og det handler slevsagt om big business. Du har et problem når du støtter dem også, et veldig stort.

    SvarSlett
  8. Her kan jeg faktisk skilte med å være uenig med alle sammen, men ikke fordi jeg mener de resonnerer feil. Det er fordi jeg er uenig med premissene som legges til grunn.

    Copyright er en styggedom uavhengig av om man er privatperson eller stort, multinasjonalt foretak. Copyright bygger på ideen om åndsverk eller intellektuell eiendom, altså eiendomsretten til tanker, idéer og informasjon.

    For meg så er dette latterlig. Hvis jeg forteller deg om Fredrik, den gråtende blekkspruten fra Tangstad og alle hans venner, eier jeg da den tanken i hodet ditt når du tenker den i ettertid? Selvfølgelig ikke. Og dette gjelder så klart uansett hvordan jeg formidlet idéen om Fredrik til deg, enten det var i én setning (slik som eksempelet viste), i en roman, i en film, et teaterstykke eller en sonate: jeg eier på ingen måte idéen, tanken, om Fredrik og hans venner i Tangstad.

    Jeg kan på ingen måte utøve eiendomsrett over noen del av noe annet menneskes sinn.

    Mitt syn på intellektuell eiendomsrett bygger i stor grad på Platons idélære, for den som måtte være interessert. Jeg utleder det gjerne.

    SvarSlett
  9. Slik det fungerer i dag har du utvilsomt rett eller er i det minste inne på noe. Og jeg er helt enig i at det bør diskuteres, som nærmest alt som blir sett på som uforanderlig i dag.

    Alle sanne kunstnere vet at det de måtte offentliggjøre ikke tilhører dem lenger. Copyright er mer noe som har med penger å gjøre. dog mener jeg at den opprinnelige kunstneren av et omfattende verk alltid bør annerkjennes, dog ikke av en løs, uferdig ide.

    Og å være uenig med alle er så visst verdifullt...

    SvarSlett
  10. Sånn sett så har jeg litt sansen for Creative Commons lisensen, nærmere bestemt Attribution Share Alike varianten, som sier at "hvem som helst kan gjøre hva som helst med verket, så fremt de anerkjenner den opprinnelige kunstneren og lisensierer verket under identiske vilkår".

    Det hele er fortsatt fundamentalt skakkjørt, da verket fortsatt betraktes som en fysisk gjenstand, en eiendom, men tankegangen er i det minste på rett spor.

    SvarSlett
  11. Jeg har et naivt forhold til det hele. Et kreativt arbeid bør simpelthen lese, oppleves som det var opprinnelig, og forfatteren/kunstneren bør nevnes og alle bør skrive sitt eget, uavhengige verk og aldri bruke mer enn løsrevne setninger fra det opprinnelig historien osv. For meg er det langt mer verdifullt enn en fysisk gjenstand.

    Ingen bør dog generelt sett ha rettighetene (lenge)etter kunstnerens død, ikke slektningene, ikke forlaget eller noen. Det er helt klart.

    Feks så har noen i dag rettighetene til Poe, Crowley og alle sammen, og det blir helt feil.

    SvarSlett
  12. Det er en form for naivitet jeg på en måte savner i samfunnet.

    Ekte kunstnere vet å kreditere og være ydmyke ovenfor deres inspirasjonskilder. De vet å produsere verker som primært er deres egne og ikke bare et ihopkok av andres idéer (med mindre dette ihopkoket i seg selv er unikt og selvstendig).

    SvarSlett