Sivilisasjonens totale og ønskede undergang

Vindene øker både i styrke og hyppighet. Det blir flere og sterkere stormer overalt. Havet stiger kraftig. Det blir flere og hyppigere oversvømmelser. Planetens ørkener sprer seg til stadig større områder. Resultatene av den menneskeskapte globale oppvarmingen er nå i ferd med å merkes for alvor. Samtidig med dette øker det sosialpolitiske stresset kraftig, og det neste store pandemonium er like rundt hjørnet.

Vel, det er de som stadig hevder at verden går fremover, og når det gjelder dette, denne ene faktoren, så må jeg si meg enig med dem… Isbreene smelter. Verden blir overopphetet. Jorden har feber. Det kan ikke skjules lenger. Det kan holdes skjult til en viss grad, men makteliten kan ikke hindre folk i å kikke ut av vinduet. I å lukte den yrtidlige blomstringen. Kikke mot toppen av de lokale fjellene i desember og januar og ikke se snurten av snø. NVE lager beredskapsplaner for den menneskeskapte globale oppvarmingen. At folk noterer seg at den midlertidige illusjonen av at legevitenskapen kan kurere sykdommer svinner hen. At mistrivselen i byene eksploderer… At selve sivilisasjonen er i ferd med å gå helt opp i sømmene.

Det makteliten kan gjøre er å distrahere folk flest med knapper og glansbilder. Dette, sammen med kjeppen og gulroten, har lenge vært en utmerket taktikk, men selv disse vidunderlige metodene begynner å svikte. Sivilisasjonen råtner på rot.

Og dette er slett ikke overraskende, siden denne roten, fundamentet for dette enorme, sjanglende byggverket har vært pill råttent fra starten av. Et tre kan vokse seg så stort det vil, et hus kan spjære himmelen uten at det nytter. Når det faller så faller det. Det vil alltid være en kjempe på leirføtter.

Vår, menneskehetens eksistens i dag er fundamentalt gal, så fjernt fra det livet vi er født til å leve. Primitivistisk tankegang er heldigvis sterkt voksende på verdensbasis i dag, en tankegang som lett innser det åpenbare: At det ikke bare er den fysiske giften som ødelegger oss, men like mye den åndelige.

Sivilisasjonen blir hyllet som den eneste rette lære, som den eneste fornuftige måten å leve på, alt som er godt og vel i livet. Men det er den jo ikke. For å innse det sinnssyke i en slik verdensanskuelse trenger man bare ha evnen til å se seg rundt med et minimum av empati og fornuft. Den lineære historietolkning hevder at ting har blitt bedre jo nærmere man kommer nåtiden, men det er nærmere motsatt. Og det blir verre for hver dag som går. Og vi blir fortalt at problemet, at teknologien, det som har ført oss opp i dette uføret, skal redde oss, at om vi bare er idioter lenge nok og lytter til våre sinnssyke ledere lenge nok, så blir alt bra. Teknologien vil skape det fullkomne samfunn hvor alle kjenner sin plass og ingen opponerer mot vedtatte sannheter.

Og folk flest smiler og nikker.

Titusen år har gått siden de første byene dukket opp på kloden. Siden den gang har vårt kollektive selvmord kommet stadig sterkere på offensiven. Det er det sivilisasjonen er: et kollektivt selvmord av episke proporsjoner.

Så, hva gjør vi i denne totalt forpulte situasjonen??? Det er enkelt, like enkelt som natt følger dag og dag følger natt. Vi lærer oss å leve i og med naturen igjen. Vi lærer oss å jakte uten bruk av avanserte våpen og å overleve der ute i villmarken, langt borte fra den råttenskapen vi er født inn i.

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier har blitt noe skittent (igjen). Det har alltid vært det i det etablerte samfunns øyne. Selvsagt har det det. Konspirasjonsteorier søker sannheten bak illusjonen, bak løgnen, og vi kan ikke ha det, kan vi vel?

Tåkelegging og veving av illusjoner er en viktig taktikk eliten bruker for å holde på sin makt.

Ingen tror vel på alvor lenger at mordet på John F. Kennedy IKKE var en konspirasjon? Hvor mange vitner som mistet livet i årene etterpå er umulig å telle i dag. Jeg akter ikke å gå gjennom momentene her. Det er ingen problemer med å finne dem på nettet.

Den amerikanske Kongressen slo fast i 1978 at det var en konspirasjon. Men de er selvsagt også bare en gjeng «conspiracy nuts».

Og dette er bare den mest kjente saken. Det finnes tusenvis av dem, der sannheten og en masse lik har blitt begravd samtidig.

Hele det voldsomme angrepet fra det etablerte mot dette bunner i en ting og en ting alene: behovet for å holde folk flest begravd i tåken.

Så er det at det også blir populært blant radikalere å slutte seg til den lange rekken av fordømmende og latterliggjørende stemmer. Det bør være klart for enhver, også de selv at de går maktens ærend her. Med en gang tidligere tenkende mennesker kommer inn i maktens varme og tjener penger, så slutter de å tenke, og ofte er det en veldig bevisst handling. Hva er verdien av å latterliggjøre søkingen etter sannheten i disse sakene? Jo, med det tjener de maktapparatet og ingen andre. Det har sannelig ingen verdi for fordomsfrie, sannhetssøkende journalister, hvis det er noen igjen av dem.

Nei, hvem som driver den politiske pornografien og journalistiske prostitusjonen i dette tilfelle, er som det ofte er, veldig åpenbart. Ubehagelige sannheter blir som oftest ikke snakket om, og når de blir snakket om, når saker som Kennedy-mordet og 11/9 og utallige andre tvinger seg fram i lyset gang på gang på gang, så finner mange det veldig opportunt å latterliggjøre bevisene og dem som graver det fram. Men sannhetssøkerne fortsetter likevel, utrolig nok, ofte med en enorm fare for eget liv og helse.

Dagens offentlige rom er en kunstig sfære, der løgnen står seg veldig godt og sannheten bare glimter til en sjelden gang, i gufset fra den aller verste nordavinden.

Pelsdyrfarmer

Og så er det på tide å uttrykke sin forakt for pelsdyrfarming og pelsfarmere igjen. Det burde man egentlig gjort hver eneste dag, hver eneste time. Det er så ille, faktisk en av de mest avskyelige handlinger i det moderne samfunn, og det sier ganske mye.

Dyr er innesperret i et ørlite bur hele livet, og så hevder disse pelsdyrfarmerne, med økonomisk og moralsk støtte fra norske myndigheter, at de faktisk LIKER det, at de foretrekker et liv i bur, framfor et liv i frihet, at de har det bedre der enn ute i naturen, det miljø de er født til å leve i. Mer mytespinning. Og folk flest kjøper det… eller gir blaffen. Som vanlig.

Ta reven for eksempel. Den er født til å vandre utallige kilometer om dagen, og det gjør den også på det lille nettinggulvet, gjør det så mye at potene begynner å blø. Og dette blir beskrevet som «humant»?

Og når endelig en gruppe mennesker har fått nok og slipper de stakkarene ut av burene, så er det DE som blir beskrevet som grusomme.

Aviser og TV igjen, på lag med oppdretterne og myndighetene. Det blir sagt at alle dyrene vil omkomme, vil dø i løpet av kort tid «fordi de ikke er tilpasset et liv i naturen». De samme dyrene som vil bli drept og flådd av oppdretterne i løpet av kort tid. Morsomt, så veldig morsomt, så morsomt at latteren setter seg fast i halsen. Igjen må man spørre hvor logikken er, hvor den har gjemt seg i det offentlige rom i vårt naturfiendtlige, livsfiendtlige og menneskefiendtlige samfunn.

De fleste av dyrene som i vill glede rømmer til skogs vil kanskje dø innen kort tid, men de vil i det minste oppleve friheten før de dør. De vil få et glimt av det livet de er født til å leve. Og de som overlever vil leve godt der ute, og ikke lenger bli torturert til døde.

Mordechai Vanunu uønsket i Norge

Norske myndigheter har avslått Mordechai Vanunus asylsøknad med den begrunnelse at han ikke «søkte fra norsk territorium». Enda en feig handling i en lang rekke når det gjelder norske myndigheters lemfeldige reaksjoner på den israelske stats forbrytelser.

De har bare fortsatt å godsnakke med dem etter utallige massakrer, og det gjør de fortsatt. Akkurat det har de til felles med de aller fleste regjeringer verden over. Den israelske stat kan foreta seg hva som helst uten å måtte stå til ansvar for det.

Vanunu offentliggjorde Israels atomhemmeligheter på åttitallet, etter å ha rømt til Storbritannia. Israelske agenter lurte han til Roma og kidnappet han. Han ble dømt til langvarig fengsel i tilnærmet total isolasjon.

Ingen regjeringer av betydning protesterte da det ble bevist at Israel hadde Bomben. Ingen protesterte da Vanunu ble kidnappet, da israelske agenter opererte på fremmed territorium. Det vanlige i slike saker, et absolutt minstemål, er utvisning av diplomatisk personale, men Israel slapp unna det også. Og behandlingen Vanunu har fått alle de årene han har sittet fengslet har knapt reist offisielle øyenbryn.

Vanunu er en klassisk «whistleblower». En som avslører skadelige og/eller farlige stats- eller forretningshemmeligheter med fare for sitt eget liv og helse. De er sjelden eller aldri populære i de høye sfærer. Og etter at «krigen mot terror» startet for fullt, har de blitt enda mindre populære. Det er flere i usa, Storbritannia og Danmark, for å nevne noen land, som har fått svi for sitt mot.

Belønningen er sjelden mye å skryte av. Som oftest blir de veldig dårlig behandlet og veldig få støtter dem. Og Vanunu har blitt og blir dårligere behandlet enn de fleste. Det er en skam, faktisk.

Han slapp ut for et år siden, men med sterke begrensninger på sin bevegelsesfrihet. Han har forbud mot a snakke med utenlandske journalister, forbud mot å forlate Israel, forbud mot å gå på dass uten tillatelse. De ønsker å beholde han i sitt nådeløse og umenneskelige grep inntil han ligger i graven.

Det er i denne situasjonen den norske (og svenske) regjeringen kommer med sitt feige svar.

Svart hav

Noen forskere har endelig kommet med en enestående konklusjon: Grunnen til at fisken forsvant fra havet på sekstitallet var at fiskerne fisket den opp.

Jeg mener, er det ikke enestående at akademiske miljøer bruker førti år på å forklare det selvfølgelige?

Er det noe rart at grådige fiskeriinteresser har fått lov til fortsette rovfisket, at de har gått og fortsetter å gå fra en art til en
annen, fortsetter å tømme havet for liv?

Mange forklaringer har blitt fremsatt som grunner for «dårlig fiske» de siste tiårene. En av dem stod på trykk i Bergens Tidende for rundt tjue år siden. Overskriften stod der med tykke typer: DEN GRÅDIGE HVALEN SPISER OPP FISKEN.

Selen har også fått sine pass påskrevet. Spesielt er dette påfallende hver gang noen utlendinger tar seg sammen og gjør et ekstra sterkt utfall mot norsk hvalfangst og også hver gang selfangsten kommer opp igjen, noe sterke krefter innenfor forvaltningen har gitt signal om kan komme til å skje snart.

Norsk media har ikke stått tilbake for sine utenlandske brødre og søstre når det gjelder å spinne myter, også om denne saken.

Norske fiskere har i alle år, som sine utenlandske søsken i ånden trålet verdenshavene for sjødyr. Ikke på jakt etter mat, men for å fylle enda mer sin allerede fete lommebok.

Mer grundige forskere, stort sett biologer er enig om at vi beveger oss mot «the Sixth Great Extinction Event» og at den er unik i den forstand at den er menneskeskapt, den første skapt av en art, og ikke en naturkatastrofe ol. Dette er hvor sivilisasjonens kreftsvulst har ført oss.

Den stakkars haugen

Det var en gang en haug. Den hadde stått der i uminnelige tider på det stedet som nå heter Kleppestø, kommunesenteret på Askøy utenfor Bergen. Det var en pen haug, ganske stor, dekket med grønt og noen trær. Den stod der, og gjorde ikke noen fortred.

Men den sto der, og det var åpenbart nok for de som bestemte slikt på Askøy. Det hadde blitt mangel på plass på Kleppestø i det siste. Det hadde blitt veldig dårlig plass. Det ble hevdet at alle pendlerne trengte et sted å sette fra seg bilen før de reiste videre inn til Bergen Sentrum. Haugen ruvet slik i landskapet, påstod folk, og den var dessuten umoderne. Argumentet om at det moderne samfunnet trengte plass ble til stadighet gjentatt. Og den stengte visstnok for utsikten til Byfjorden. Ingen kjøpte argumentet om at man ved å gå oppoverbakke et stykke faktisk kunne nyte utsikten på toppen av haugen.

Jeg sendte et lesebrev til lokalavisen og spurte: «Hva har den stakkars haugen gjort for å fortjene en slik grusom skjebne»? Ett leserinnlegg som aldri kom på trykk. Og jeg stilte også det samme spørsmålet til de som var ansvarlige for haugens endelikt. Ingen kunne gi meg noe egentlig svar på hvorfor denne Kafka prosessen hadde blitt satt i gang. Haugen hadde allerede blitt funnet skyldig og dom hadde blitt avsagt.

Så anleggsmaskinene tok fatt på sitt hellige korstog, på sin vedtatte forbrytelse, og før noen av oss visste ordet av det var den borte vekk, erstattet av et flatt, sterilt område, dekket av metallmonstre.

Askøy fikk visstnok sin første rundkjøring her, et argument som visstnok (igjen) ble tillagt noe vekt da dommen ble avsagt.

Haugen fikk ingen høring. Ingen vitner ble ført til dens forsvar. Ingen advokat talte dens sak i rettsalen. Og veldig få gråt bitre og triste tårer for dens bortgang.

Heisekraner

Da kaffekongen ville bli ordfører i Bergen lovet han «å få fart på byen». Han likte å se synet av heisekraner og anleggsmaskiner. De er et tegn på aktivitet, mente han.

Han ble ordfører og det i et tilnærmet valgskred. Bergenserne «gikk mann av huse» for å stemme på han. De likte åpenbart at han var «stolt av byen sin».

Et av de første prosjektene som ble ferdig under hans «ledelse» var den nye Festplassen. Det var nok ikke så mange heisekraner der, men masse graving i bakken og masse maskiner, og hele området ble avstengt for ganske lang tid.

Og nå nylig stod den nye og skinnende Festplassen ferdig. Hva som egentlig skiller stedet fra den gamle Festplassen er ikke godt å si egentlig. Det som er sikkert er at en masse penger og ressurser har blitt brukt på kosmetiske tiltak, på såkalt byfornyelse.

Det har blitt noen små kunstferdige forandringer. Stedet kan ikke lenger brukes som parkeringsplass og bilistene må betale for å stå på de høyt prisede plassene i parkeringshusene. Uten at jeg dermed vil hevde at biler i byen er et pent syn.

Hvis man sammenligner bilder av den gamle Festplassen med den nye Festplassen, så vil man nok se en viss forskjell, men hva som egentlig var vitsen med det hele vil nok være vanskeligere å skjønne, hvis man ikke tilfeldigvis sitter i Bergen bystyre og/eller administrasjon og har masse penger å bruke på diverse kosmetiske tiltak og veldig lite på det som folk faktisk har behov for.

Og jeg likte faktisk den gamle Festplassen bedre. Den hadde en slags stygg skjønnhet. Den nyeste versjonen har en slags skjønn skjønnhet som får en stakkar til å virkelig lure på hvilke prioriteringer som hersker i dagens verden.

Og jeg synes ærlig talt alle disse heisekranene er et nokså stygt syn.

Endelig

Verdens herrefolk har lenge innført lover og regler og jobbet hardt mot et samfunn som ikke bare minner om Orwells 1984 og Huxleys Vidunderlige Nye Verden, men som vil overgå dem begge. Og med ytterliggående islamisters berettigede angrep mot Pentagon og World Trade Center i New York 11. september 2001 — eller om kanskje USA til og med sto bak det selv — nettopp for å skape den ønskede effekten vi snakker om her, så fikk de den unnskyldningen de trengte for å akselerere prosessen.

Med den amerikanske, britiske og israelske regjering og støtteapparat i front startet de sin versjon av «alle krigers mor», den mot all opposisjon, mot all selvstendig tankegang og selvstendige uttrykk i verden.

Og hva gjør de andre (inkludert Dörum & co og norsk og internasjonal presse)? Kritiserer de tiltakene? Går de til motangrep mot disse avskyelige angrep på de siste rester av frihet og rettferdighet på dagens klode? Selvsagt ikke. De ønsker tiltakene velkommen, fordi dette er akkurat hva de selv alltid har ønsket.

Og befolkningen som etter sigende har valgt disse folkene? De oppfører seg nok en gang som de sauene de åpenbart er, og forsaker nok en gang friheten for det de innbiller seg er trygghet.

Brave New World, (here we are) here we come.

Paven er død

Og så må man simpelthen uttrykke sin forakt for de som beundrer og tilber paven.

Dette er ikke bare rettet mot katolikkene, langt ifra. Dette sinnssyke vi har vært vitne til de siste dagene er bare enda et lavmål når det gjelder all religion. Karl Marx sa at religion er opium for folket og i dette hadde han helt rett.

Hundretusener valfarter til et spesifikt sted for å tilbe og sørge over en inntørket, intolerant tyrann. Hva er galt med dette bildet?

Politikere og øvrighetspersoner over hele verden står fram og uttaler med sorg hvilken stor mann mannen var, hvor mye positivt han har gjort for verden, noe som selvsagt er mer tullprat av verste sort. Den såkalte paven har gjort utrolig mye ugagn, har ødelagt utrolig mye for mange mennesker i dagens verden og utløst utrolig mye lidelse. Hvis jeg hadde vært religiøs ville jeg ha ønsket han alt mulig vondt i det helvete han trodde på.

Løgn og forbannet dikt

Det er hardt, er det ikke, å ikke tro på alle løgnene, alle de du blir servert daglig, fra de som skal være sannhetens orakler i denne verden?

Du lytter til nyhetsoppleseren om morgenen, om kvelden, midt på natten, og blir servert mer av det samme tullpratet.

Du hører $tat$mini$teren tale og hører kommentatorene i studio kommentere hans velklingende ord, og du sier «mer tullprat». Når $tat$mini$teren taler om at det norske folk trenger mer naturødeleggelse, selv om han naturligvis er for naturvern, og andre sitter og nikker til hans ord, så skriker du TULLPRAT!

Men veldig få lytter. Veldig få innser det selvfølgelige i ditt utsagn.

I stedet er det du som blir sett ned på, fordi du våger å hevde det selvfølgelige, fordi du våger å rakke ned på de profesjonelle løgnerne, på politikerne, på politifolkene, på lærerne og legene og kort og godt nær sagt hver eneste yrkesgruppe i vår tid. De støtter alle opp under løgnene og undertrykkelsen og fortjener vår dypeste forakt, men i stedet høster de stor beundring, på grunn av sin eminente dyktighet til å lyve, i og utenfor tjenesten.

Joda, løgner er lette å tro på, og sannheten hard å svelge.