Tale og trykkefrihet?

Tale og trykkefriheten i dagens verden er, som jeg illustrerte i mitt forrige innlegg i beste fall illusorisk. I verste fall er den ikke-eksisterende. Det er et massivt press til stede overalt for å ikke skille seg ut. Dette rammer slevsagt først og fremst de som trives på ytterkantene av samfunnet, men også alle de som aldri skiller seg ut, fordi det skaper et samfunn veldig få egentlig ønsker å være en del av.

Det gjelder altså ikke bare aviser og medier, men alle steder. Frie tanker, ytringer og handlinger blir generelt sett ikke oppmuntret, men kvalt allerede i utgangspunktet. Og hvis ikke i det øyeblikket de blir unnfanget så ikke så altfor lang tid etter det.

Når det gjelder sensuren jeg fortalte om på ABC, i VG, Dagbladet og utallige andre steder så er det måter å unngå det på for en kreativ person, mange måter å skjule sin identitet på, hvis man strever litt, strever hele tiden, hvis man gjemmer seg, men jeg ønsker ikke å gjemme meg, ønsker ikke å skjule min identitet. Jeg foretrekker å debattere som meg selv. Jeg har ingenting å skamme meg over. Tvert om, jeg har mye å være stolt over. Jeg har alltid ment at hvis en gitt person ikke våger å uttrykke sine meninger i full offentlighet, foran venner, familie og et truende samfunn så blir de øyeblikkelig mindre verd.

Regjeringen vil nå fjerne blasfemiparagrafen. Endelig. Det er på høy, høy tid.

Men…

De vil fjerne den, uten å fjerne den, erstatte den med en mye mer undertrykkende lov, der det å kritisere religion nærmest blir totalforbudt. DE SVINA! Knut den Harde slår til igjen. DET SVINET! Dette er typisk lovgivende/utøvende myndigheter. Aldri i verden om de slakker på grepet, men slik det ofte er strammer de grepet ved å late som om de slakker på det. De er så sleipe at det er en gru. Det er helt åpenbart dette de lever for, å innføre stadig dårligere kår for friheten og dens røster. Den som mener noe annet, som tviler på det, som mener at de som styrer samfunnet har folks beste i tankene bør gå seriøst i seg selv, for en slik godtroenhet ikke bare grenser til virkelighetsfornektelse, men går langt over streken for det. Ikke rart at folk flest, at de undertrykte masser er undertrykkerens beste våpen.

Det er snakk om to forhold her, grovt sett, to sider av samme sak. Vi har lovgivningen og dens utøvelse. Så har vi de private entreprenørene som forsterker den ved å utvide lovgivningens allerede strenge begreper. Etablert media er den fjerde, støttende statsmakt.

Så sensur blir praktisert ovenfra og nedenfra og sideveis og gud vet hva. Den er et allstedsværende element i det moderne menneskets tilværelse, og dreper all sann skaperkraft og ild og menneskelighet.

Så, du, du, ja, som sitter der, blant annet foran dataskjermen og fjerner støtende og upassende ytringer eller du som pønsker ut stadig mer utspekulerte lover i ditt syke hode. Ta deg i akt, og tenk igjennom det du gjør. Tenk godt igjennom det, og slutt med det, fordi du, uansett hvordan du rettferdiggjør dine handlinger er et motbydelig kryp av et menneske.

Og til slutt kjære, hjernedøde leser, en beskjed fra den tvers igjennom hyggelige og smørblide Amos: Jeg synes jeg tar for svakt i her, slik jeg generelt sett gjør. Man bør uttrykke seg langt sterkere enn jeg gjør om mange ting, om nesten alt i dagens samfunn.