Å knipe lårene sammen

Dette er både inspirert og ikke inspirert av de siste dagers morsomme hendelser og artikler…

Hvorfor oppsøker menn og kvinner prostituerte? Hvorfor oppsøker selv gifte menn og kvinner som har sex seg imellom, prostituerte? Hvorfor vil de seg selv så vondt, i det som i følge moderne gjeldende moralske regler er «synd», er dårlig moral, er «å gi etter for primitive lyster uten forankring i et sunt religiøst og humanistisk samfunn»?

La oss bruke den vidgjetne og beryktede primitivistiske metode og kikke dette nærmere i sømmene.

Ved hjelp av den metoden blir det nokså klart at spørsmålet skulle vært omvendt: Hvorfor oppsøker ikke flere gledespiker og gledesmenn?

Noen røster i dagens «debatt» hevder at dagens samfunn er «overseksualisert», mens den åpenbare sannheten er at seksuell utøvelse og frihet blir sett ned på fra bortimot hver eneste vinkel, at det forlengst har blitt ett av utallige tabuer.

Men dog ett av de viktigste, fordi seksualiteten er så nært forbundet med vår primitive side. Når vi har vill, utvunget sex, så vil det som fortoner seg som så ustyrtelig viktig i vår gledeløse hverdag… fortone seg som nokså fjernt og uviktig og latterlig.

Samfunnet, makten ønsker at seksualiteten skal foregår innenfor det den kaller trygge rammer, de rammene som den har skapt for å temme det ville dyret inni oss, det som blir undertrykt fra tidlig alder.

Primitive stammer, som fortsatt ser på seksuell utøvelse som totalt ukomplisert og naturlig, driver sexundervisning fra treårsalderen. Når menn blir beskrevet som «sexhungrige villdyr», blir dette i dagens livsfiendtlige samfunn sett på som veldig negativt. Når kvinner blir gitt betegnelsen «løsaktig» og/eller lystne, så blir de nærmest sosialt utstøtt. Idealet er at sex, som alt annet, skal foregå innenfor gitte rammer.

Religionen har mye av skylden for dette, slevsagt, med innstifting av ekteskapet isteden for den elleville, kjernesunne orgien (gruppesexen), men religionen er tross alt bare ett av mange redskap for sivilisasjonen. De fleste i dag synes at borgerlig ekteskap er en grei erstatning for religionens enda klammere rammer.

Mange har vist veien ut av dette uføret, blant annet trollmannen og filosofen Aleister Crowley i forrige århundre, ved å hylle det sanseløse, hylle begjæret og villskapen i mennesket i både tanke og handling. Men disse banebryterne blir enten ignorert eller offentlig fordømt.

Så, har vårt underseksualiserte samfunn, hvor sterke følelser blir skydd som pesten, skylden for mye av volden og den «negative» aggressiviteten i dagens verden?

Slevsagt. Det sier seg selv. Trykk ned lokket så mye du vil på den kokende kjelen, men dampen kan aldri stenges inne.

Dette går igjen på alle områder, i hver eneste del av vårt gjennomregulerte samfunn.

Hvis noen forøvrig mener at den velfriserte «nakenheten» og «lystigheten» vi ser i dagens offentlige rom har særlig mye med seksualitet å gjøre, så bør de snarest ombestemme seg.

Dette er ikke et «angrep» på ett enkelt kjønn, dette er «kjønnsnøytralt» (enda et idiotisk moteord). Det moderne samfunnet er ikke nedverdigende for ett enkelt kjønn eller noen få minoritetsgrupper eller flertallsgrupper. Det er nedverdigende for mennesker, av alle kategorier.

Uviktig nytt

Dette er bare liten allegori som peker mot tider som skal komme...

HURRA FOR 17. MAI

Hvorfor feirer folk 17. mai?

Det er på tide, er det ikke, å sette en stopper for slikt livsfarlig, nasjonalistisk sludder?

Det er på høy tid.

Bruken av tilgjengelig hjernekapasitet er generelt lav på skalaen fra før, og på feiring av «nasjonaldagen» kobles den helt ut. Noen vil hevde at det er forskjell på nasjonalisme og nasjonalfølelse.

Det er dog fjernt fra virkelighetens verden, som vanlig.

Noen vil si at når «vi» i år feirer oppløsningen av unionen med sverige, så er det viktigere enn noensinne å feire dagen for «vår» grunnlov. Sverige må være et skikkelig brutalt diktatur, slik jeg ser det… Si meg, er det noen som i fullt alvor vil si at vi ville vært verre stilt, hvis vi i dag hadde vært «svensker» istedenfor «nordmenn»?

Noen vil skrike med desperasjon i stemmen at syttende mai er dagen vi feirer vår frihet fra tyranniet, at vi feirer selve Friheten. Jeg spør: hvilket tyranni, hvilken frihet?

Nei, saken er når folk vifter med flagg og marsjerer i tog syttende mai og skuler stygt på eller/og banker opp alle som «forsurer» Dagen, så hyller de tyranniet, de synger militarismens og nasjonalismens og undertrykkelsens hymner.

Frihet er noe langt mer enn denne bleke illusjonen av det, dette tvers igjennom hyklerske maskeballet.

Jeg vil oppholde meg i London den syttende. Jeg vil spasere i gater der det er en helt vanlig dag… hvilket det også er og burde vært.

Vil du hyle «my country, right or wrong»?

Grå dress, gult stoff

Tilegnet alle industriherrer, men spesielt Waardahl-familien…
Det har blitt kalt en nidvise, noe som er en like god beskrivelse som noe annet.
På høy tid at den offentliggjøres, really.


Mannen i grå dress
Gikk bortover veien
I den visne skogen
Med et smil om leppene
Klumper med størknet blod
Festet seg på skoene hans
Han børstet møkka vekk
Irritert

Han passerte sitt stolte bygg
Der pengesekkene fløy i høyt tempo
Opp fra sotete piper
Gule dråper dryppet av gullet
Hans gull gjorde luften gyllen
Han brydde seg ikke om skyggene på bakken
Hvem tok hensyn til dem
Det var ikke hans feil
Han gjorde bare hva enhver ville gjøre
Hvis de fikk anledning
Og var like kloke som han

En gulblek skikkelse
Satt i veikanten og hostet
En hånd
En revolver
Mot hodet uten hår
Det smalt og blodet sprutet
Faen, var det ikke påbudt med bæretillatelse
Nå for tiden
Her trengtes en opprydning
En klok mann
Ga ikke en tosk noen sjanser

Etter en spasertur lang og fin
Kom han hjem til sitt palass
Et sted gildt og fint
Og stort
Og fjernt fra ståk og mas og møkk

Rødt teppe på gulvet
Strøket og raket
Ikke noe skitt her
Veggene glitret og glinset
Som gull
Bare det beste bare det beste
Alt hjelper alt hjelper
Alt det beste

Kjøkkenet var stort og luftig
Det gjorde ikke noe at tjenerne hadde fri
En gang i året
En flesket hånd
Rundt glitrende håndtak
Kildevannet sprutet
En glatt panne rynket seg
Hva var det
Et insekt løp
Over krakken
En kakelakk
Eller noe enda verre

Han satte seg med sitt vann i sitt glass
På en stol langt derfra
En flue svirrer forbi
Han ser irritert på den
Med et blikk som kan drepe
Fluen faller i gulvet som et støvkorn
Luften farer gjennom den skarpe nese
Her lukter det svidd
Her skal noen få svi
Noen hadde gjort jobben sin slett
Han skulle igjen gjøre den rett
Han ga ikke en tosk en sjanse til

Han setter seg på do
Og fiser ut sin dritt
Fornøyd åpnet han døren
For å gå derfra
Da doen også tillater seg
Å fise
Han kikker ned
Det bobler og det bruser
Et irritert snøft
Han slenger på lokket

Noe er galt (mistenksomhet)
De er etter han (skulende blikk)
Alle er etter han
Fanden så varmt her er blitt

Møkkete på gulvet
Det kunne ikke være sant
Vinduene fulle av dritt
Utvendig
Nei, innvendig
De var ute etter han
De svinepelsene
Men de skulle blir blå

Han gled og falt
At de store skulle falle så dypt
Gult og rødt og all mulig dritt
Føk i luften
Det kunne ikke skje
Ikke med han
For helvete
Til helvete i all evighet
Amen

Gled og falt gled og falt
Krabbet forsøkte
Forgjeves
Gled mot kjelleren
Døren gliste forventingsfullt mot han
Den åpnet seg
Møkka ventet der i strie strømmer
Irritert
Han plasket uti
Gulpet og gulpet
Men sank stadig dypere
Til bare hatten fløt oppå

Slik endte historien
Om mannen med mannen
I grå dress
I spytt, spy og blod

Amos Keppler 1990

alt.nyheter - helheten

Se på dette som en slags prolog på ignoreringen av den norske valgkampen og det norske valget.

Ble helheten dekket i forbindelse med det engelske valget?

Slevsagt ikke. Det ble den sedvanlige overfladiske dekningen, der bare deltagerne fikk komme til ordet og de som er kritisk til hele prosessen som vanlig aldri fikk fremme sitt syn. Engelske, internasjonale og norske media fremførte endeløse analyser og monologer, og var som alltid enig om at dette var ekstremt interessant og viktig for verden.

Tony Blair, kalt Teflon-Tony fordi kritikk (eller noe annet) aldri fester seg til han, fikk fortsette i jobben som vaktmester, mens verdenstoget hangler videre på sitt rette spor mot stupet, og lokomotivførerne aldri ser seg verken til høyre eller venstre. Det kan til og med sies at de ser ikke engang rett fram, noe som burde vært en selvfølgelighet.

Noen få ganske så uviktige saker ble tatt opp i løpet av den måneden valgkampen varte. Og selv dekningen av de meget få av noenlunde viktighet nådde sjelden over bleiestadiet. Det ble sagt at Teflon-Tony fikk en blodig nese av velgerne på grunn av sine åpenbare løgner i forbindelse med invasjonen av Irak. Men det også var bare en flau storm, både fra «velgerne» og den fjerde statsmakt.

De bakenforliggende årsakene for krigen eller noe annet ble ikke berørt med en ildtang.

Det ble fokusert på enkeltpersoner og på det overfladiske, og de enorme problemene i dagens samfunn ble ikke engang omtalt, langt mindre de dypereliggende årsakene til dem. Alt ble gjort med speil og røyk, meget profesjonelt, meget snedig igjen. Folk flest luktet ikke engang mugg, til tross for at det til enhver tid ligger åpent til full offentlig beskuelse.

Vi fikk bare høre mer ekstremt tullprat om hvor godt demokratiet fungerer, om hvordan folk får komme til orde osv. Og folk har tiltro til at Teflon-Tony og de andre potensielle vaktmestrene ønsker å gjøre sitt beste for folk og verden.

Slevsagt.

Jeg mener, det er da en selvfølge. De stemte på dem. Omtrent seksti prosent var så dumme at de brukte «stemmeretten» sin, at de lot seg villig bruke i spillet for galleriet som utspiller seg rundt hvert fjerde år i de fleste land i verden. Det vil bli slik i norge også, om noen måneder, bortsett fra at her har vi en enda større prosentandel idioter gående løs.

Frykten er mitt våpen

«If you got people by the balls their heart and mind will follow».
Charles Colson - President Nixons spesialrådgiver

Frykt gjør noe med oss.

Når vi lever under konstant frykt gjør det det lettere for tyrannene å fortsette og skremme oss.

Frykt får oss til å lukke oss inne, til å bli mindre åpne for alternative løsninger. Vi frykter så mye. Frykten dominerer dagens verden. Den er ikke lenger bare en sunn forsvarsmekanisme i farlige og livsfarlige øyeblikk, men et effektivt våpen til å kontrollere oss.

Frykten er en regnbue i dagens verden. Vi frykter vi kommer for sent til bussen, at vi ikke rekker banken før stengetid, at vi får sparken fra jobben, at vi blir sosialt utstøtt, at vi ikke har penger, at vi ikke har nok penger, at de kommer og tar oss. Kort sagt: Vi frykter absolutt alt, og dermed så har frykten gjort jobben sin. Den har lammet oss. Den har paralysert vår skaperevne og skapertrang, og vår sunne skepsis mot autoriteter. Den er et altomfattende nærvær i det moderne samfunnet, en nevrose uten sidestykke i historien, slik tyrannene og sivilisasjonens forvaltere har lagt opp til og ønsker.

Pyramiden, hierarkiet har makt over oss, fordi vi har gitt den det, og nå, når vi har knelt ned foran Makten og betingelseløst gitt oss selv over til den, overgitt selve vår menneskelighet vil vi ikke få den tilbake, med mindre vi tar den med makt. Og hvert eneste sekund vi lar være å gjøre det blir jerngrepet strammet, og frykten øker, og vi blir handlingslammet, og knapt noe annet enn en liten pipende mus under de blankpussede støvlenes hæl.

Det er full frihet i dagens samfunn til å tenke hva vi vil. Tanken er fri, heter det, og ikke uten grunn. Men vi skal være forsiktig med hva vi sier, og ikke minst gjør. For hvis vi står fram i det offentlige rom er det en enda større reell fare for at Makten, med all dens vrede kommer etter oss (den kan komme og kommer uansett). Så sier propagandaen. Som også sier vi kan si hva vi vil uten fare for vårt liv og vår helse. Vi nøler, fordi tvetydige signaler er det mest effektive som finnes. Vi blir hjernevasket fra fødselen til å skape frykt i vårt eget hode… og dermed er ikke tanken fri, ikke uten handling, ikke uten at den blir luftet i full frihet, i det åpne rom, mennesker imellom.

Den vedvarende frykten, så tilstedværende i enhver moderne del av sivilisasjonen og i sivilisasjonen som helhet lamslår oss med sin langsomme, bedøvende død.

Frykten er Maktens våpen.

Hva er prisen på leppestift?

Hva er prisen på sminke? Hva er prisen for å lukke øynene for lidelsene utallige forsøksdyr gjennomgår i laboratorier verden over?

Kosmetikkindustrien og medisinindustrien er blant dagens raskest voksende og mest lønnsomme industrier.

Også derfra og fra de som lager en masse ubrukelig medisin kommer påstanden om at «dyr ikke kan kjenne smerte som menneskene gjør». Noen nærmere forklaring på denne uhyrlige påstanden har vi vel aldri fått og vil aldri komme til å få.

Det er vist at de som villig påfører dyr smerte også lettere gjør det med mennesker. Man kan forstå det. Slik jeg ser det har disse folkene rett og slett koblet ut en viktig del av sin bevissthet og sine følelser. Dog er det også vist at de som påfører dyr og mennesker uhyrlige smerter og opplevelser kan være veldig snille mot sine barn og sine egne dyr.

Så da så.

Dyr blir med vilje forgiftet, gitt støt og gitt sår som med vilje blir holdt åpne (for å nevne noen få av de uhyggelige gjerningene) i laboratorier verden over. Og offentlige myndigheter fører som vanlig krig mot de få som våger og ønsker å gjøre noe for å sette en stopper for dette. Når filmer av alt dette blir vist på offentlige steder klager folk flest på at filmene blir vist. De klager ikke på at det som blir vist rent faktisk foregår.

Vi blir bortimot vaksinert mot å føle noe i dagens verden. Spesielt ekte, sunne reaksjoner på all sinnssykdommen synes å være mangelvare, det være seg ting som blir gjort både mot mennesker og dyr. Det å påføre oss kunstige duftstoffer synes å være langt viktigere enn å reagere slik vi bør gjøre i gitte situasjoner: Med avsky mot det som daglig omgir oss. Katter, hamstre, rotter med flere er alle ofre for vår forvridde forfengelighet.

Få spør hva prisen er. For de firbente direkte ofrene. Eller undres på prisen vi må betale som mennesker for vår egen hybris. Hva er galt med dette bildet?

Prisen på maling av fjes og for å lukte «godt» er tortur, elendighet og død.