Det er bare i går siden jeg først så på meg selv som det jeg er.
Det er en vanlig misforståelse blant folk i dag at frihet er umulig å oppnå. De hevder at hvis alle gjorde nøyaktig som de ønsket så ville verden gå rett i dass. Når realiteten av det hele er, ganske så åpenbart nøyaktig motsatt.
Vinden hyler utenfor, i sinne, i nedtrykthet, om den aldri tilfredstilte tørsten for frihet. Det speiler den innvendige, som et ekko, et blekt gjenskinn av det som koker i et menneske. Du har kanskje hørt meg utenfor vinduet ditt en mørk natt. Jeg har muligens hjemsøkt drømmene dine og også marerittene, og minnet deg på hva du ikke ønsker å huske.
Du kan være sikker på en ting, en eneste ting: Jeg finnes.
Jeg er en heks - en bærer av viten, et menneske som søker det ukjente, det forbudte, og det som er glemt, vokteren av en eldgammel innsikt.
Det er bare i går siden jeg først så på meg selv som det jeg er…
Og siden den gårsdagen har evigheten kommet og gått gang på gang på gang.
mandag, august 20, 2007
Nattevandrerens historie
Etiketter:
de reisende,
Forandringens tid,
heks,
natt og ild,
Oppvigleri,
primitivisme,
shaman,
skumringsstormen,
skyggebok,
snøkorn,
åpen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar