fredag, august 03, 2007

Babylon 5 - Whispers in the Dark (etter)

Den vender tilbake, den gamle følelsen, med det samme filmen begynner. Jeg har sett Babylon 5 - The Lost Tales - Whispers in the Dark, og følelsen av å oppleve noe stort kommer lett tilbake. Jeg behøver ikke engang lete etter den, i hukommelsens irrganger.

TV-serien Babylon 5 er en av få eksempler på hva TV kan være. Den ble sendt på nittitallet over store deler av verden og utrolig nok også i Norge. Den representerte noe nytt innenfor TV, en eneste lang historie, fortalt over fem år, akkurat så lenge som handlingen også foregikk i historien, en historie med en begynnelse, midtre del og en slutt, som en film eller en bok, en film som varte hundre timer. Den utøvende produsenten, forfatteren og den drivende kraften bak serien J. Michael Straczynski klarte endelig å få laget serien etter en årelang ørkenvandring. Alle fortalte han at det var umulig å lage noen annen Science Fiction serie enn Star Trek, men han viste dem hvor grundig feil de tok.

Alt hang sammen. Scener som kunne virke noe malplassert når de ble sendt ble forklart på en strålende måte år senere. Det lå en plan bak og til tross for de måtte ta en del ting på sparket underveis, fordi noen av skuespillerne sluttet og måtte bli erstattet av andre ble det etter hvert en strålende helhet. Den utvikler og vokser, uke for uke, år for år. Dramaet baller på seg. Hver gang man tror de ikke vil gå lenger, ta flere risker så går de enda et skritt videre, og like etter, enda ett, og enda ett. Man sitter med hjertet i halsen og har ingen anelse om hvordan det ender.

Babylon 5 er en gjennomtenkt historie, ikke en tilfeldig sammensetning av bilder og episoder slik det var vanlig på TV, også i Star Trek før J. Michael Straczynski & co forandret alt. Babylon 5 skapte noe helt nytt. Det var Før og det var Etter.

Det jeg hadde og fortsatt har å utsette på serien er den burde vært råere og mer voldelig, mer realistisk, også på den måten, men det er amerikansk TV og den er så strålende fortalt at man glemmer de få momentene man ikke liker.


De fem årene er en del av en større historie, en som strekker seg enten over tjue år eller tusener av år, alt etter hvilket perspektiv man har i øyeblikket. I den siste episoden av femårsbolken ser vi hovedpersonen, John Sheridan (Bruce Boxleitner) som en gammel mann, like før og når døden setter inn, og vi ser romstasjonen Babylon 5 bli sprengt i luften, slik vi så det gjennom personenes glimt inn i fremtiden. Men det er et håpefullt øyeblikk. Den blir sprengt med vilje, av de som brukte den, fordi den har blitt overflødig. Den har gjort det den skulle gjøre, det alle kjempet så hardt for at den skulle gjøre. Fra serien, prologen starter i 2258 til sprengingen av romstasjonen går det tjuetre år. Bare de seks første er dekket av den opprinnelige serien. Det har vært noen få ekstra fortellinger, men det gjenstår fortsatt mange å fortelle, hvilket helt åpenbart er ideen bak Lost Tales.

Jeg føler at det helt umulig å gi et resymé av de tjuetre årene her. Det ville blitt altfor omfattende og jeg ville ha sittet her ut året. Historien er så stor, så rik på interessante personer og hendelser. Folk som man trodde var skurker den første tiden viser seg å være noe helt annet. Og omvendt. Alt viser seg å være noe helt annet enn det man tror. Fortellerne tar det som kunne ha blitt en tvers igjennom ordinær historie og forvandler den til noe ekstraordinært.


Nå hadde jeg jo planlagt å også kommentere den nye filmen, men jeg innser plutselig at jeg allerede har gjort det. Jeg har heller ikke lyst til å røpe så mye av handlingen. Det jeg kan si er at den nye filmen er Babylon 5. Spesielt det andre segmentet er en tidsmaskin som sender alle oss ville fans ti år tilbake i tiden.

Personene er eldre, har fått flere rynker og ingenting har blitt gjort for å skjule det. Døden er alltid til stede på Babylon 5, akkurat som Livet er det.

Nesten ti år har gått og John Sheridan vender tilbake til Babylon 5, for å feire begynnelsen på den interstellare alliansen han var med på å skape. Gamle og nye trusler venter på han i de støvete korridorene og i de sinnets irrganger han alltid har hatt adgang til, enten gjennom andre, gjennom Telepater, eller gjennom de drømmer og mareritt som konstant hjemsøker han.


Denne ble utgitt direkte på DVD, som en prøvestein, en måte å lodde markedet, interessen. Hvis den selger godt og alle tegn viser at den gjør det (på topp på Amazon) blir det en rekke nye historier vi kan nyte fra romstasjonen Babylon 5, og alle de stedene og personene den berører.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar