Opposisjon

Hvor har sann opposisjon blitt av i dagens samfunn? Hvor har det blitt av de som ikke bare kritiserer enkelte mindre deler av samfunnet, men hele smørja?

De finnes fortsatt, er der ute, men blir stadig mer marginalisert og isolert. Tidligere radikalere og mer eller mindre radikale bevegelser har stort sett blitt oppslukt av det samfunnet de en gang foraktet og kjempet imot.

I dag puttes folk i fengsel for å si sin mening, og det skjer overalt. Oppviglerparagrafer er pusset opp og fremstår i ny og elegant og effektiv form. Men de fleste blir stoppet lenge før de kommer så langt, blir suget inn i et samfunn stadig mer fri for sann opposisjon. Man trenger ikke putte folk i fengsel for å begrense ytringsfriheten, tale og trykkefriheten, og enhvers rett til å handle etter sin overbevisning.

Den enkle og åpenbare sannheten er at folk flest sjelden eller aldri får presentert sanne alternativer, så hvordan kan de da ta stilling til dem? De er ikke vant til å få sine synspunkter utfordret, og når det en sjelden gang skjer reagerer de med all den avsky og avstandtagen som har blitt programmert inn i dem. Den sørafrikanske aktivisten Steve Biko sa at de undertrykte og deres undertrykte tanker er tyrannenes beste våpen i den vedvarende krigen de fører mot enhver sann opposisjon. Det oppleves konstant av oss som lever på siden av samfunnet, et samfunn der det viktige har blitt uviktig og det uviktige har blitt det viktige, og alt det verdifulle i et menneskes liv mer eller mindre har gått i dass.

Den lidenskapelige, dedikerte opposisjonen er fortsatt der, i mørke kroker og i nattens hete. Den forsvinner ikke, uansett hvor mye den blir tvunget under jorden. Den kan ta nye former og vinklinger, men den forsvinner ikke. Sannhetens eller rettere sagt de sannhetssøkende kan bli slått til jorden hundretusen ganger, men de vil alltid reise seg igjen.

Ja, jeg er optimist.