Svarte øyne stirrer inn i mørket
På natten så lys
Verden åpner seg i rødt og tåke
Og det er slik verden er
En studie i rødt
Mikset med skygge og tåke
Man ser mer i tåken
I den dansende ilden
De som ser etter
Ser det andre ikke ser
I en virvel av inntrykk
Som sliter en
I alle retninger
Ser man alt man kan se
Og man viker ikke tilbake
Rygger ikke for det ubehagelige
Og alt er akkurat slik
Det skal være
Fjerne glør tiltrekker en
Pulserende mønstre
I nattens hete
Man stirrer på speilbildet
Gjenspeilt i skyggene
Og gliser rått
Mot morgendagens
Grimme lys
Amos Keppler
August 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Er Arthur Conan Doyle-referansen bevisst? Jeg liker den tøsjen av mord og hevn det gir diktet, men jeg lurer på om det er Litvit-Virrvarr som finner ting du ikke har lagt til med vilje eller ei.
SvarSlettHvis du mener at den er brukt for å få fram en bevisst virkning så er den ikke det. Jeg var jo klar over det nærmest uunngåelig ville gi assosiasjoner til den historien, men det er ment mer almenngyldig, en studie i rødt, generelt sett, uavhengig av noen referanse, ikke nødvendigvis i mord, men det også. Det er mer direkte: blod, rett og slett, ikke bare det som renner fra sår, men det også. He he
SvarSlett