tirsdag, august 14, 2007

Ingen tittel

Veien ble til en elv i løpet av få minutter. Det ene øyeblikket var den tørr, det neste hadde jeg vann til anklene.

Jeg er født og oppvokst i Bergensområdet, men noe slikt har jeg aldri opplevd før her, bare langt lenger sør.

Og tordenværet også var spesielt, dog ikke i forhold til hvordan det har vært de siste årene. Det har alltid vært tordenvær, men før pleide det å bringe kaldere vær. Nå blir det varmere etterpå. Før kom tordenvær i disse trakter av at kald luft angrep den varme luftens enemerker. Nå er det omvendt. Verden forandres dag for dag, enten vi liker det eller ikke.

Jeg liker det. Jeg liker at alle mennesker snart vil bli tvunget til å se seg selv i speilet, og se hva de har vært med på å skape.

4 kommentarer:

  1. Jeg kan bare bekrefte at det du sier også gjelder her på Tau, nær Stavanger. Været er helt på tok. Vi har regn - men det er et varmt regn.

    Sommerværet er det verre med derimot. Så mange tror nok at temperaturen ikke går opp. Slikt er en misforståelse. Mer avdampning fra havene på grunn av økt temperatur gir nettopp mer regn.

    SvarSlett
  2. folk skjønner fortsatt lite. I en dog meget uformell undersøkelse i Bergens Tidende stemmer 62 prosent (i det øyeblikket da jeg stemte)for at temperaturøkningen og ekstremværet skyldes "naturlige svinginger".

    SvarSlett
  3. Vel, det er jo engang slik at mennesket har begrenset evne til å forstå langtidseffekter. Håpet er jo alikevel at flertallet rent mentalt alikevel kan ta poenget gitt all oppmerksomheten slikt har fått.

    Jeg sitter igjen med inntrykket at svært mange ikke ønsker å innse realitetene, og håper at problemene går bort av seg selv.

    Andre igjen ønsker ikke å konfrontere sannheten fordi de er skeptiske til "skremselspropaganda". Det er noe i det, fordi myndighetene roper ulv altfor ofte - også når det gjelder relativt uvesentlige saker.

    Vi har med andre ord en kollektiv bevissthet som er så unaturlig i forhold til å skille rett fra galt og sannhet fra løgn, at folk flest nærmest er kondisjonert på Pavlovsk vis til å se bort fra problemstillinger.

    Det er en pris vi betaler for å ha overlatt altfor mye makt til nasjonalstatens overformyndere.

    SvarSlett
  4. Heldigvis kan ikke virkeligheten stemmes over.

    Ja, folks evne til å se hva som er galt, selv om det er fullstendig åpenbart er ødelagt. De kan ikke engang tenke uavhengig, langt mindre handle ut fra det.

    Men dette vil ikke forsvinne av seg selv. Det vil bare bli verre og folk vil se det, uansett hvor lite de ønsker det.

    Det vil slevsagt være de som aldri ser det, selv ikke når de sitter på den øyen som var et høydedrag og omgitt av hav på alle kanter. De tror det ikke nå, når de dør av giftige kjemikalier og all den andre dritten vi omgir oss med.

    SvarSlett