lørdag, juli 05, 2008

Enda en bombe?

Enda en tragikomedie utspiller seg i disse dager, en som nok en gang blottstiller industrien og dens totale mangel på ansvarlighet når det gjelder miljøutslipp og praktisk alt annet.

Nitrogentrifluorid, som brukes til å produsere flatskjermer er 17000 ganger mer potent som drivhusgass enn CO2, og antall flatskjermer øker dramatisk. Utslippet har nærmest eksplodert allerede og vil bare øke etter hvert som salget av flatskjermer tar helt av. Gassen blir værende i atmosfæren i 550 år og dekkes heller ikke av noen (unyttige) klimaavtaler.

Igjen blir man konfrontert med sivilisasjonens gjennomførte dumhet. De fleste av de som står bak utviklingen og produksjonen av denne gassen til bruk i den nye generasjonen av TV vil garantert påstå at de ikke kjente til denne ganske så uheldige virkningen. Selv om man tror dem, noe man ikke bør gjøre så har man fortsatt problemet med den totale mangelen på forhåndskontroll som er så fremherskende i all industriutvikling. Man begynte for eksempel å bruke halogenlys som frontlys på biler, og måtte stoppe etter et år fordi de var til de grader miljøskadelig. Nye stoffer blir introdusert daglig som man ikke aner rekkevidden av. Spesielt er de tusenvis av nye kjemikalier som kommer hvert år farlig, men mer enn noe annet så er selve tankegangen, det som ligger i bunn av selve sivilisasjonen det aller farligste, og veldig få, selv de som advarer mot enkelte stoffer, ser rekkevidden av det de selv advarer mot, ser ikke at alle unaturlige stoffer og stoffer i unaturlige mengder er skadelig.

Vi vet det er skadelig, vet at det er farlig for menneskeheten og livet på jorden, men man stopper ikke et eneste sekund for å tenke seg om, for å innse hvor sinnssykt alt sammen er. Så det blir ingen bombe, blir ikke uventet, men simpelthen bare enda en idiotisk handling i en lang rekke planlagte, idiotiske handlinger.

Dette stoffet, denne tilsynelatende nye faren er bare enda en i en lang, lang rekke, i den tragikomedien som det moderne samfunnet er.


Og til dere virkelighetsfornektere der ute: Dette gjør ikke CO2 mindre potent som drivhusgass, det rasker simpelthen bare på ytterligere den allerede drastiske økningen i den menneskeskapte globale oppvarmingen.

9 kommentarer:

  1. Anonym1:42 a.m.

    Jeg har noen tanker, ideer og betraktninger omkring global oppvarming og naturvern som jeg vil dele med deg. Dette er ikke noe enkelt tema. Noen av betraktningene mine kan nok være kort-tenkte og andre provoserende, men jeg håper at noen kan være inspirerende også.

    Først vil jeg si noe om mine egne tiltak i år. Jeg har forstått at det er en tett kobling mellom global oppvarming og mitt eget forbruk av varer og energi. Alle varer jeg kjøper har jo vært igjennom flere trinn av energikonsumerende og forurensende foredling og transport. Jeg har derfor i dette året begynt å se på mitt forbruk/overforbruk, og vurdert om det er ting jeg kan gjøre/unnvære - og nå i første omgang det som ikke trenger å gå ut over min livskvalitet. Og så langt i år har jeg gjort følgende:

    • Jeg har sluttet å kjøre bil til jobben, men går stedet - selv i regnvær.
    • Jeg går til mine venninner istedet for å bruke bilen.
    • Jeg har fått en yttervegg revet og isolert slik at strømforbruket mitt blir mindre.
    • Jeg prøver og huske på å slå av alle PC'ene som jeg er ansvarlig for på jobben i helger og i ferier.
    • Jeg tar ikke imot nye plastikkposer i butikker hvis jeg allerede har poser å bære ting i.
    • Jeg bruker opp kosmetikkprodukter før jeg kjøper meg nye.
    • Jeg har gjort som frisøren min sier, nemlig å ikke vaske håret hver dag. Dette har nok mere med min forfengelighet å gjøre enn naturvern, men det er en fin ekstragevinst for naturen også.
    • Jeg vasker ikke rene klær.
    • Jeg har lagt grus i oppkjørselen istedet for penere og mer praktiske stenheller. (Grus forhindrer ikke drenering av vann).
    • Jeg slukker alle lys når jeg sover eller forlater huset.
    • Jeg trekker ut stikkontakt til mobillader, PC og bredbåndstelefoni når de ikke trengs.
    • Jeg kjøper meg kun klær som jeg er 100 % fornøyd med - råbillige klær jeg bare er 80% fornøyd med, kjøper jeg ikke.
    • Har det passet slik, så har jeg byttet ut bilen med MC'n. (Den bruker 50% mindre drivstoff)
    • Jeg kjøper norskprodusert sjokolade... for den er best... :-)
    • Jeg skal sjekke ut om jeg kan bytte ut Arleas marinerte fetaost med Findens marinerte fetaost (norsk).
    • Da jeg endelig fant meg et middagsservise jeg hadde lyst til å samle på, så valgte jeg det bort siden jeg da hadde opparbeidet meg nok service.
    • Jeg har sagt nei til uadressert reklame.
    • Jeg printer ut på begge sider av arket.
    • Jeg abonnerer ikke på aviser eller ukeblader.
    • Jeg lar ikke TV, DVD-spiller, etc stå i standby-modus når jeg sover/ikke er hjemme.


    Områder jeg kan bli bedre på:
    • Jeg hiver mye mat (som har vært igjennom energikrevende foredling, pakking og frakting). Kanskje det er mest energisparende å lage mat av råvarer enn å ty til den ferdigmaten som jeg ofte gjør?
    • Jeg bør bli flinkere til å bruke lokk når jeg koker vann/poteter/suppe/makaroni/...
    • Jeg bør avbestille papirutgaven av telefonkatalogen.
    • Jeg bør se om jeg kan redusere shopping av klær og sko - kanskje planlegge dette bedre.
    • Jeg kan ha byttedag med venninner der vi bytter klær vi har gått lei av.
    • Jeg kan erstatte hverdagsbrusen med vann fra springen.
    • Jeg kan bruke sparepære.
    • Jeg kan i større grad passe på og kjøpe norsk kjøtt, grønnsaker, frukt og fisk.


    En tanke til meg selv som shopper:
    Jeg vil tro at energimessig sett så er det bedre å kjøpe få, dyre vesker/sko/klær istedet for mange billige vesker/sko/klær. Med en slik regel kan det personlige forbruket gå ned.


    DE VIKTIGE TRÆRNE
    Jeg har alltid vært glad i trær, og i denne global-oppvarmings-sammenhengen er de veldig viktige. Trærne tar som kjent opp CO2 og binder vann. Jeg vil summere alle fordelene jeg ser med de fantastiske trærne:

    • De tar opp CO2 og binder karbonet i stammen (veden)
    • De produserer oksygen i sin fotosyntese (i bladene)
    • De binder opp vann (som da ikke går i havet, i rør, osv...)
    • De holder på jorda, og forhindrer at næring vaskes ut
    • Er det solsteik, kan du sette deg under et tre å få skygge
    • Er det regn, kan du stå under et tre å få ly
    • De tar imot for vind
    • I tillegg kommer slike ting som at fugler bygger bolig i trær, finner mat der, mose gror på dem, osv... Botanikere o.a. kan sikkert berette mere.

    Noen sier at vi har mer enn nok av trær. Men et tre vokser seg ikke voksen på en uke. Jeg vet ikke hvor mye CO2 et voksent tre har forbrukt og hvor mye karbon det holder på, men i forhold til vårt CO2-utslipp så vil jeg tro det er det for lite trær. Derfor er det fortvilende å se alle trærne som kuttes i f.m. nyutbygging av veier, hus, hytter,... Man burde re-plante mere der det er mulig. Spesielt i byer. Deler av CO2-avgiften kunne gått til et slikt formål. Kommunene kunne ha søkt om midler fra denne potten.

    Enkelte steder er det sagt at det gror igjen av buskas, og at dette er uheldig for miljøet. Hva om vi hjalp naturen litt på vei i disse områdene, og stimulerte til "villskog"-vekst som ville vært naturlig der, og til det beste for dyrene som kanskje har vært drivd bort derifra tidligere. Kanskje kunne folk kjøpe aksjeer/ små jordlapper/ trær/ etc. for å sikre bevaring av naturen. Kanskje du har en ide i denne forbindelse?


    ANTALL MENNESKER
    Politikere ønsker å redusere utslippene med 30 %. Jeg vil beskrive en forenklet tankegang: Hadde vi vært 30% færre mennesker, da hadde det vært 30 % færre biler og båter. Det hadde vært 30% færre flyreiser. Det hadde vært 30 % færre jobber, men behovet for arbeidskraft hadde også være 30% mindre. Da hadde vi ikke trengt å ta mere av naturen m.h.p. veibygging. Vi hadde ikke trengt å ta mere av naturen m.h.p. hytte- og husbygging. Da hadde det vært nok veier og boliger til folk allerede.

    Jeg tror at mye hadde vært løst bare med 5% færre mennesker. Hva om vi hadde et tak eller en målsetning på 4 million her i Norge?

    Jeg så på nyhetene at Norge var det landet i Europa med høyest befolkningsvekst. Disse ekstra menneskene skal alle ha egen bolig og bil og retten til å forsøple. Hvis vi alle skal redusere vårt forbruk i kampen mot forurensning, så betyr det at arbeidsplasser går tapt, og da er det ikke bra at befolkningen øker samtidig. Det betyr bare mere arbeidsledighet og kanskje fattigdom. Men med noe mindre befolkning, så hadde kanskje ikke redusert forbruk blitt så stort problem. ...med unntak av at det blir få mennesker som kan ta seg av MEG når jeg blir gammel. Men miljøvern har sin pris.

    Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot at folk bor i store boliger eller hus. Det som er bygd, er bygd, og de som har råd til å kjøpe en "palass"-bygning kan gjøre det. Men det jeg ikke ønsker er at vi skal ta mere av naturen. Jeg ønsker at resten av naturen skal få lov til å være natur.

    En politiker sa nylig at vi trenger mer arbeidskraft. Nei, vi trenger ikke mer arbeidskraft. Vi trenger mindre forbruk.

    Hvordan stimulere til mindre befolkningsvekst?
    • Kan skattelette til kvinner mellom 25 og 35 år som ikke studerer, og som velger å ikke få barn være en løsning?
    • Kan man finne en fordel for par som velger å ikke få flere enn 2 barn?
    • Bør vi kutte ut muligheten for kunstig befruktning men istedet stimulere til adopsjon av allerede fødte barn?
    • Bør vi åpne opp for at enslige kvinner skal få adoptere allerede fødte barn istedet for at de finner seg et nummer på by'n?
    • Kan enkle anmodninger være nok?

    Jeg vet ikke. Jeg ønsker iallefall IKEK å stimulere til økt abort.

    Noen sier at Norge ikke har noe befolkningsproblem. Men hvorfor trenger vi da å ta mere og mere av naturen for å bygge mere veier, hytter, hus og industri?

    Men befolkningsvekst er kanskje et enda større problem i andre land med mye fattigdom og høy arbeidsledighet. Kan det hende at disse landene ønsker å være med på å redusere jordas befolkning? Jeg mener å ha lest at å gi kvinner utdanning fører til redusert befolkningsvekst.


    EN KONSEKVENS AV REDUSERT FORBRUK
    Redusert forbruk betyr også at det blir dyrere for produsentene å lage produkter. Det betyr at de må ta mere betalt for varene sine for at det skal lønne seg å lage dem. Er du klar for å betale mere for ting du kjøper? Er du klar for i større grad å spare til noe du ønsker deg? Er du klar for i mindre grad å bytte ut ting som PC, mobiltelefon, TV, bil, båt, MC, DVD, etc?

    Økte priser vil ramme de med dårligst råd hardest. Hvordan kan vi spare dem for ytterligere påkjenninger? Kan vi håpe på at det er varene de uansett ikke ville ha kjøpt som blir dyrere?


    NORSKE/NORDISKE PRODUKTER
    Det å kjøpe produkter som ikke har blitt fraktet jorden rundt, vil jeg tro vil spare miljøet. Finnes det noen 100% rene, norske produkter i dag (inklusiv embalasje, merkelapper, etc.)? Kunne man stimulert til slik produksjon? Eller er vi bundet opp i internasjonale avtaler? Og er du interessert i å betale mere for å verne naturen, ved å kjøpe Norske produkter?

    Uansett, det å gå over til det å handle mere fra nærmiljøet vil nok desverre få konsekvenser - også for den tredje verden...


    HYTTEUTBYGGING
    Jeg ser med bekymring på all hytteutbyggingen som skjer i norsk natur for tiden. Jeg har stor forståelse for at noen mennesker trenger en hytte. Enkelte kan nesten ikke greie seg uten et slikt fristedet for seg selv. Men alle trenger ikke hytte. Jeg trenger ikke hytte - selv om jeg elsker å være på hyttetur. For meg så er fordelene med ikke å ha hytte kjempemange i tillegg til det at jeg sparer naturen for enda et byggverk. Disse fordelene vil jeg dele med deg:

    • Jeg slipper nemlig å bruke ferier og helger på vedlikehold (maling, reparasjoner,...)
    • Jeg slipper å dra på hytta for å måke snø av taket
    • Jeg slipper å bekymre meg for innbrudd
    • Jeg kan leie meg hytte hvor jeg vil (ved sjøen, på fjellet, i skogen)
    • Jeg slipper å tømme utedoen

    Jeg kjenner noen som deler en hytte med en annen familie. De har hver sine uker og høytider på hytta. Slike ordninger liker jeg å høre om.


    Dette var noen tanker fra meg
    Som du ser så har jeg mange ubesvarte spørsmål. Det jeg har begynt med er lite i den store sammenhengen, men jeg kan ikke snu helt om på en gang. Det tar tid å endre holdning, tankegang og mentalitet. Men man må begynne et sted.

    Indianerhøvding Seatle skal ha sagt følgende:

    "Only after the last three has cut down,
    only after the last river has been poisoned,
    only after the last fish has been caught
    only than will you find that money cannot be eaten."



    M.v.h.
    Siv

    SvarSlett
  2. Siv, etter min mening bør forslag til forbedringer være provoserende, for å si det mildt for å være i det minste noenlunde brukbare.

    Det ironiske, og uhyggelige er at selv om alle levde etter hele den lange listen din ville det ikke være nok. Men det ville så visst være en start, på den enoerme samfunnsendringen som må til for at ting skal begynne å ligne noe.

    Mange av forslagene er jo rent fornuftige forslag som alle burde gjøre, uavhengige av om det er nødvendig å gjøre.

    Det at man bare bør handle lokalt feks vil ikke bare gagne miljøet, men også føre til mindre sult i verden, fordi folk fra områder med matmnagel ikke ville blitt tvunget til å selge den lille maten de hadde.

    Hvis man bare ahdde stanset ALL den naturødelggelsen som bilene står for, i hele verden, mao stoppet all bilbruk over hele verden ville man spart enorme mengder natur. Isteden fokuserer man kun på UTSLIPPENE bilen gjør, noe som jo er håpløst utilstrekkelig. Det er jo selve produksjonen og bruken av bil overhodet som forårsaker de verste ødeleggelsene.

    Og, slik det ofte er så er dette bare en ting blant mange.

    Det som må forandres fremfor noe er selve tankegangen om at det at menneskeheten «forbedrer» naturen er en god ting, at ødeleggelse er en god ting.

    SvarSlett
  3. Ja, mine tiltak er bare en spe begynnelse, men jeg ønsker å si at alle kan begynne i det små. Vi må huske på at det tar tid å snu - både i tanke og i handling, og man må begynne med det man kan få til slik at oppgaven ikke blir alt for stor til å begynne på. Men det er ikke lett.

    Det som opprører meg mest er de som sitter med makta og snakker varmt om naturvern, mens de samtidig setter igang et kraftverk UTEN renseanlegg. Det spenner bein under alt jeg gjør for å snu min holdning og levemåte, og jeg mister desverre inspirasjon til å gjøre noe. Jeg får litt sånn Hva-er-vitse-holdning. Men jeg må prøve å leve etter det som jeg tror på, og gjøre min indre natur vakker om ikke annet.

    SvarSlett
  4. Nå mener jeg at rensing eller ikke rensing betyr veldig, veldig lite. Det er det at verket blir bygget som er problemet.

    Jeg mener også at vi ikke har tid til å ta oss tid.

    Men ellers er jeg generelt sett enig med deg.

    SvarSlett
  5. Jeg kan si meg helt enig med deg her, Amos, selv om jeg selvsagt som vanlig ikke vil gå så langt som deg - av praktiske årsaker.

    Men det er en annen diskusjon. Som vi sikkert kan fortsette etterhvert :O)

    Men, ja - jeg er enig i at vi må ha en fullstendig omveltning i måten vi gjør stort sett alt på. Kort sagt - all - absolutt all produksjon må ha en grundig vurdering i forhold til skadevirkningert.

    Jeg ser ikke for meg en verden der slike skadevirkninger kan reduseres til null, men slik situasjonen er idag er det jo hinsides all sunn fornuft.

    La oss si at de eksterne kostnadene ved å produsere en flatskjerm beregnes til 50 000 kroner. Jeg ser ikke bort fra at dette er reelt.

    En enkel innføring av pigou-avgifter ville dermed redusere "ønsket" om å ha en flatskjerm betraktelig...

    Merk deg at her snakker jeg ikke om vanlige statlige fiskale avgifter - slike har overhodet intet for seg.

    Som du sier - skadevirkningene kjennes helt sikkert. Problemet er at alle som er involvert idag er inhabile. Inkludert staten. For de har et incentiv til å ta inn avgifter som ren inntekt, og det umuliggjør at reelle kostnader (hvis de er for store) blir lagt til grunn.

    SvarSlett
  6. Kan legge til at skulle eksterne kostnader faktureres StatoilHydro - så hadde de ikke hatt råd til å hente ut en liter olje i nordsjøen!

    SvarSlett
  7. Det gjelder statoilhydro og det gjelder samtlige andre industriforetak verden over.

    SvarSlett
  8. Selvsagt - det gjelder jo heller ikke bare olje. StatoilHydro var bare ett eksempel.

    Men et meget godt eksmpel på at i dagens system premieres faktisk de aller verste synderne.

    SvarSlett
  9. Absolutt! Det er faktisk en av de største forutsetningene og grunnlaget for dagens gjennomførte system. Jo større naturødeleggelser jo større profitt.

    SvarSlett