torsdag, november 01, 2007

Faren ved lydighet (I)

Flere mennesker står ved et lyskryss. Det er rødt lys for fotgjengere, men ikke en bil å se. Veien er oversiktlig både opp og ned. Selv en skilpadde ville klart å krysse veien før en bil kunne ha kommet. Men folkene blir stående. Jeg går over nesten med en gang, og noen få andre følger mitt eksempel.

Men de fleste blir stående og vente, og vente, og vente. Ingenting skjer. Jeg har sett det skje før og blir nysgjerrig. Så jeg går og spør dem hvorfor de blir stående. De kikker rart på meg, kikker urolig på hverandre.

- Man krysser da ikke veien når det er rødt lys? Sier en mann.

- Men det er ikke ulovlig å gå på rødt lys, opplyser jeg. – Man blir bare oppfordret til å se seg for, det er det hele.

- Man krysser ikke veien når det er rødt lys, fastholder mannen. – Man bør følge lover og regler.

De andre ser på hverandre og nikker, og de ser på meg som om jeg er spedalsk. Jeg innbiller meg at jeg ser tråder som går fra føttene og hendene deres til et uspesifisert sted et sted over dem.


Dette er en situasjon, ett scenario som er så veldig typisk, slik en glimrende illustrasjon på dagens samfunn og mennesker som eksisterer der. Overfør det til nær sagt hvilken som helst situasjon, og du vil se det samme der. Folk flest er lydige som sauer, maur… eller hunder. Lydighet blir innprentet i oss fra tidlig alder. Å bryte lover og regler blir, utrolig nok rynket på nesen av, uansett hvor idiotiske og undertrykkende de er, selve ideen om lover og regler er. Det er det vi har blitt fortalt vi skal tro på og derfor tror på det. Vi lever i tyrannenes drømmeverden. Selv om den eneveldige tyranns tid er omme, så finnes det nok av rom for de sleipere, de som er flink til å utnytte at demokratiet er det sleipeste tyranniet i historien.

Et slikt samfunn blir statisk, blir farlig og i bunn og grunn uforanderlig, umulig å angripe med annet enn ekstremt drastiske virkemidler. Faren ved lydighet kan knapt nok understrekes sterkt nok. Vi ser resultatet av folks underdanighet ovenfor autoriteter hver eneste gang vi kikker ut av vinduet. Ekte frihet er noe som hvert enkelt menneske må søke og finne på egenhånd, men de aller fleste i dagens ødeleggende samfunn prøver ikke engang.

Og det verste av alt: de skuler og gjør atskillig verre ting mot sanne søkere. I de små ting avslører de store seg. En person som aldri går på rødt lys vil nær ved ukritisk støtte enhver forordning som kommer fra toppen, vil lojalt følge opp ethvert horribelt påbud, uansett hvor vanvittig det er, fordi det er slik personen er opplært. Han eller hun ser ikke virkeligheten med sine egne øyne, men med andres briller.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar