mandag, desember 25, 2006

frp koden

BTW å knekke frp koden er ikke vanskelig. Det er i all hovedsak to forhold som gjør seg gjeldende:

1. Folk flest er idioter. Eller de oppfører seg gjerne som idioter. Et godt eksempel er drosjesjåføren i Bergen som var fremtredende medlem og ikke hadde lest partiprogrammet. Og som endelig meldte seg ut etter at han hadde lest det.

2. En grenseløs frustrasjon. De forskjellige etablerte regjeringsalternativene har løyet for og generelt køddet med velgerne sine i alle herrens år. Så det er høyst forståelig at folk som overhodet tror på demokratiet blir grenseløst frustrerte og desperate, at de vil flokke seg rundt ethvert parti som blir sett på (av dem) som et alternativ (men som slett ikke er det).

onsdag, desember 20, 2006

Må bestikkes for å gå i kirken

En god og en dårlig nyhet fra Romerike:

Den gode først: Barn må bestikkes av foreldre og slekt for at de skal delta på skolens tradisjonelle juleavslutning. Det viser hvor lite barn egentlig bryr seg om dette farlige sludderet og setter noen voksnes påstand om at julen er til for barna i det rette lys.

Den dårlige nyheten er slevsagt at foreldrene er så fanatiske at de går til det skrittet å bestikke barn for å gå i kirken. Det viser hvor hjernevasket de har tillatt seg å bli, og hvor langt de er villig til å gå for at barna skal følge i deres blinde fotspor.

Romerikets Blad (i følge dem selv) kjenner til mange tilfeller.

Religionens fangarmer er mange og «sterke». Istedenfor at folk flest feirer livet på den hedenske solfesten natten til den tjueandre, feirer de den åndelige død den tjuefjerde.

fredag, desember 08, 2006

Urettferdighet satt i system

Fritz Moen fikk sin sak gjenopptatt, men man kan likevel argumenteere med at han ikke vant over det norske rettsvesenet, ikke egentlig. Det var en gledens dag, men ikke uten den vedvarende bitterheten og raseriet som vi alle bør føle.

Fredrik Fasting Torgersen fikk ikke sin sak gjenopptatt i det norske rettssystemet. For oss som ikke har noe tro på rettsvesenet generelt, norsk eller utenlandsk versjon, kommer ikke dette som noen overraskelse. Vi har forlengst innsett at rettferdighet er et sjeldent unntak i dagens verden, ikke regelen.

Men vi som har fulgt saken gjennom mange år kan likevel ikke hjelpe for at vi blir enda mer opprørt i dag. Man vil gjerne håpe, gjerne tro at verden er bedre enn den er... selv om det er åpenbart at det ikke medfører riktighet.

Den som har fulgt saken og er noenlunde oppegående vet at bevisene i saken er tvilsomme, både enkeltvis og sammen. I de snart femti årene som har gått siden dommen, har omtrent alt ved den, hele prosessen blitt avslørt som overordentlig tvilsom.

Den såkalte gjenopptagelseskommisjonen har vist seg, avslørt seg, som enda en forsvarer av norsk rettspraksis og rettsvesen, ikke den kritiske gruppen de burde ha vært. De gjør bare jobben sin som gallionsfigurer, som et alibi for systemet, slevsagt, og de var heller aldri ment å være noe annet.

torsdag, desember 07, 2006

Mer kvalmende hendelser forbundet med julen

Julehandelen tar helt av i år også. Prognosene varierer, men et nøkternt tall går ut på at nordmenn vil kjøpe for minst TI MILLIARDER KRONER i rene julegaver i desember. I tillegg kommer alle forberedelsene og måltidene og ekstrautgiftene.

Nå ønsker jeg ikke å gjøre dette til et økonomisk spørsmål, for det er det slett ikke, men når tjue prosent av befolkningen må kjøpe på kreditt er det definitivt noe som bør nevnes.

Og ti milliarder er slett ikke småpenger, selv i våre oljerike dager. Det kunne vært brukt til utallige andre, bedre ting. Dette har slett ingenting med at folk gir hverandre gaver å gjøre. Det er krystalinsk rent hykleri og det har blitt en plikt, en som enhver god forbruker går løs på med iver i blikket. Gaven betyr null og niks lenger, hvis den noensinne gjorde det. Det er bare en sykelig tradisjon alt sammen, ytterligere forverret av det moderne, hysteriske kjøpepresset. Det er noe som alle MÅ gjøre. Hvis ikke er det noe i VEIEN med dem. Handelsstanden og alle som tiljubler status quo sørger for det, sørger for at de fortsetter å tro på dette nitriste greiene.

Og det verste er at "alle", bloggere som andre absolutt må snakke om det, nevne det, i tide og utide, og plage livet av oss som gjør vårt beste for å unnslippe vanviddet.

Jeg for min del bruker mindre penger i desember enn ellers og det føles godt, veldig godt. Det er bare å låse seg inne bak fire vegger (eller gå ut i skogen og bli der), la være å skru på tv'en og gjøre sitt beste for å kose seg i nattemørket...

tirsdag, desember 05, 2006

Israel ønsker å bombe norge

Den israelske ambassaden i Norge fortsetter tradisjonen med angrep på norsk presse og norsk oppfatning av Palestina konflikten generelt. De fortsetter dagens lekse med at konflikten er feilt representert i norsk presse og samfunnsliv, en påstand senest gjentatt av ambassaderåd Aviad Ivri i Dagbladet.

Ja, jeg er enig. Man ser det fortsatt ikke nok fra Palestinernes side. Det er fortsatt et stykke igjen til de mange massakrene den israelske hæren og staten, okkupantmakten utfører mot forsvarsløse sivile blir korrekt og fullstendig rapportert. Antall døde i konflikten siden 2000 er nå rundt 6600, det store flertall av disse Palestinske sivile, og mange små barn.

Ambassadør Miryam Shomrat har kommet med flere hårreisende uttalelser om at disse stort sett har seg selv å takke for dette. Hun og andre har også kalt norge «det mest israelskfiendtlige land i vesten», en betegnelse vi har all grunn til å være stolt av. Dette til tross for at israel også har medløpere med blodige hender her i landet.

Enda en gang, i enda et tilfelle ser vi hvordan religionen spiller sterkt inn i ødeleggelsen av livet og livsglede i verden.

Jeg tror mye av frustrasjonen hennes og den hos israelere generelt her bunner i det faktum at de føler at de ikke kan bombe oss. Alt ville vært mye lettere da. Enten ligger vi for langt unna eller det finnes faktisk en grense for hvor langt de føler de kan gå. Kanskje de har noen menneskelige følelser igjen, selv om det ikke kan være mange.

Vi skal dog ikke føle oss for sikre. Israelske agenter utfører rutinemessig operasjoner over hele verden, også på norsk jord.

lørdag, desember 02, 2006

Betraktninger fra en andedam

Rigmor har bodd i London i seks år og har problemer med å snakke norsk. I can relate. Jeg er født og oppvokst i norge, men har oppholdt meg utenfor norge mesteparten av mitt voksne liv og tenker engelsk og må oversette hele tiden. Jeg skriver på engelsk og har gjort det i ti år. Jeg skriver romanene mine og historiene mine på engelsk og vil alltid gjøre det. Bortimot all min internett kommunikasjon foregår på verdensspråket. Jeg har alltid sett på norsk som begrensende og engelsk som befriende. Engelsk er simpelthen et så mye mer et variert og stort språk. Selv om jeg har bodd i norge noen år nå, så forandrer ikke det seg. Verdensborgere legger norge bak seg. Det føles riktig og føles bare riktigere jo lenger tid som går.

Det er et problem at engelskmenn er arrogante i forhold til sitt språk som alle er, og ser ned på alle internasjonale former for engelsk, men jeg kan leve med det. Min norske blogg kom inn bakveien, så og si, av seg selv. Det var egentlig ikke noe jeg valgte, men noe som valgte meg. Jeg bruker den til å kommentere lokale (nasjonale) saker. De store linjene skriver jeg på verdensspråket. Slik jeg ser det bør alle snakke engelsk som førstespråk. Det bør ihvertfall være et mål. Det føles riktig. Norsk føles bare klosset, keitet, annenrangs, og slik bør det også være.

onsdag, november 29, 2006

Griskhetens pris

Leketøysbransjen satser på å tømme lagrene av leketøy som inneholder giftstoffet Ftalater i et siste forsøk på profitt før leker med stoffet blir totalforbudt etter nyttår. Bransjen selv anslår verdien av de skadelige og direkte livsfarlige lekene til rundt 400 millioner kroner. Ftalater skader forplantingsevnen og gir fosterskader og er generelt skadelige for enhver organisme. Dette viser griskhet satt i system bedre enn få andre ting, selv om det er utbredt til de grader i dagens verden. Svina kommer sannsynligvis til å slippe unna med det også. Aldri i verden om de kommer til å bli siktet for noe lovbrudd. Forhåpentligvis vil foreldrene kjenne sin besøkelsestid og komme med et saftig erstatningssøksmål om noen år, når senskadene viser seg for fullt, men da kan slevsagt svina vise til at «det var jo lovlig, jo».

Ftalater har vært forbudt i leker for mindre barn siden år 2000. Det er ingen tvil om virkningen, og likevel har bransjen fortsatt salget til større barn hele denne tiden. Og de har fått lov til det. Myndighetene er nok en gang avslørt som industriens lydige og forlengede arm.

Man kan ikke se på pakningen eller leken om den inneholder svineriet. Det finnes ingen måte å se det på, med mindre forhandlerne underretter potentielle kjøpere om hvilke leker det dreier seg om.

Enda en grunn blant mange til å ikke kjøpe julegaver.

tirsdag, november 28, 2006

Hva man bør gjøre i julen hvis man lever


Det er to ting som er fundamentalt galt med julen: Det ene er at den eksisterer overhodet, og det andre er den kraftige økningen i kjøpepresset den fører med seg.

Kristendommen tok den opprinnelige hedenske solfesten, det egentlig nyttår og delte den i to, forvrengte og korrumperte den, slik kristendommen alltid har gjort og alltid gjør.

Så det er en del ting folk som ikke er levende døde bør gjøre. De bør feire den opprinnelige dagen, som dreier seg om nytt liv og ild i den mørkeste tid, feire natten til den tjueandre desember, ikke den tjuefjerde og/eller trettiførste, og de bør omfavne hedendom og urtid. De bør slutte å gå i kirken (selv en gang i året) og slutte å døpe barna sine (ilden er det livsviktige, det «hellige» her nord, forøvrig, ikke vannet). Og sist men ikke minst: man bør ikke kjøpe en eneste julegave. Hvis man føler en ubendig trang til å kaste en masse penger ut av vinduet, så bør man gjøre nettopp det. Ring meg eller send meg en sms eller e-post, og jeg vil stå nedenfor vinduet og ta imot dem. Eller man kan gi pengene til religionens bekjempelse eller noe tilsvarende (armeer av kirkebrennere er utmerket, og gi blaffen i at de ikke er godkjent som veldelige organisasjoner). Det er alltid noen sanne gode formål å gi penger til.

Falske tunger påstår at julen er til for barna. Maken til kvalmende bedrag. Vi er vant til slikt fra religionen og det etablerte samfunns talerør, men å skyve barn foran seg på denne måten… det er dessverre altfor vanlig. Det blir gjort på nasjonaldager også, når man paraderer og marsjerer og feirer militarismen. Dagens verden er sinnssyk, og i disse dager blir den enda mer sådan.

Hvitekrists fanebærere har invadert land etter land med grenseløs råskap og brutalitet og djevelsk sluhet, og bare få generasjoner senere har det store flertall av det folket som ble invadert, og slaktet ned for fote blitt ivrige fanebærere de også. Både vikinger og samer er utmerkede eksempler på det.

Fryktelig. FRYKTELIG!

Frihetselskende mennesker i norge har kjempet mot kristendommen i tusen år, og nærmere to tusen år i resten av verden. Tusen års motstand og mer, og det bærer endelig frukter. La det fortsette til denne pesten ikke lenger plager oss.

La denne julen bli en Anti Jul, en tid for både sann lidenskap og sann rasjonalitet, en avvisning av sinnssykdommen, istedenfor en omfavnelse av den.

mandag, november 27, 2006

Staskirken

Det ser ut til å gå mot et lunkent «brudd» mellom stat og kirke i norge, veldig likt den svenske versjonen. Kirken vil få mer makt til å ordne sine egne morbide og tyranniske affærer, og det offentlige vil punge ut, akkurat som før. Altså en forandring fra galt til verre.

Dette er min mening:

Skill kirke og stat så fullstendig at kontakten aldri kan gjenopprettes. Gjør det ulovlig for folkevalgte å bevilge penger til noen form for religion, noen form for religiøse aktiviteter. Ingen offentlig støtte til kirker eller hus eller noe. La kirken seile sin egen sjø. La den bli den kulten den egentlig er. Tusen (eller to tusen) års faenskap er mer enn nok.

lørdag, november 11, 2006

Alle tings latskap

Det at elleve prosent!!! av den norske arbeidsstyrken lever på uføretrygd blir nok en gang slått stort opp i media (og av arbeids- og inkluderingsminister bjarne håkon hansen).

«Arbeidslivsforsker» Guttorm Fløystad, en mann kjent for å løpe næringslivets ærend, hevder at en av årsakene er at nordmenn har blitt mer selvopptatt, at terskelen for å søke om trygd har blitt lavere.

Selvopptatte i forhold til hva? For at flere endelig begynner å ta vare på helsen, istedenfor å la seg kjøre totalt overende av et stadig mer nådeløst og brutalt arbeidsliv? Jeg for min del ser dagens «nyhet» som et klart sunnhetstegn.

En annen grunn, i følge fløystad & co er at fastlegene er for slepphendte (og upålitelige). Legene bør ikke lenger få lov til å sykemelde folk, blir det sagt. Bedriftens menn og kvinner, dens kjøpte og betalte leger, bør ha siste ord.

Moralen er klar: du skal jobbe, uansett hvor syk du er. Norges ære som nasjon (og de velfylte lommebøkene til kaksene og slavedriverne) står på spill. Du skal jobbe til du stuper. Det er en gammel og etablert tanke som nå kommer stadig sterkere til uttrykk... til heder og verdighet i de styrende organer.

Og dette blir vi fortalt fra tidlig barndom er bra for oss, noe som er nødvendig for at vi alle skal få et liv. Det er litt av et puss vi spiller oss selv her, her også.

Jobbing er slaveri, enda en umenneskelig og horribel tvang som tilhører det moderne samfunnet. Det er en en eldgammel sannhet som bare blir stadig sannere for hver dag som går.

onsdag, november 08, 2006

Bjarne Håkon Hansen drapstruet

Det kunne knapt hendt med en hyggeligere fyr.

Etter min mening er det poetisk rettferdighet av første grad.

Jeg mener, her har han terrorisert fattige og forsvarsløse personer i over et år nå. Det blir ikke bedre av at han, som så mange av hans sort, skjuler seg bak et ferniss av respektabilitet og velvilje ovenfor de han terroriserer.

Jeg for min del synes at den siste utviklingen er HELT på sin plass. Dette er det minste han fortjener. Jeg KUNNE ha lagt til her, for å slutte meg til den kvalmende herskende såkalte respektabiliteten som dominerer i samfunnet, at jeg egentlig ikke mener det jeg her sier, at jeg egentlig bare gir uttrykk for frustrasjon, at jeg kanskje går litt vel langt i min uttrykk for forakt.

Men det vil jeg ikke gjøre, fordi jeg, i motsetning til mange, mener akkurat det jeg sier. Og hvis noen spør meg om jeg vil gjenta dette i beste sendetid på tv, så vil jeg så absolutt gjøre det.

Bjarne Håkon Hansen fortjener ikke å dø (siden veldig få gjør det), men han fortjener vår grenseløse forakt og avsky.

lørdag, november 04, 2006

Mer om bikkjer (og eierne deres)

«Jeg forakter folk som holder hunder.
De tør ikke bite selv».

August
Strindberg


Nå må det understrekes at her snakkes det om hundeeiere generelt. Jeg kjenner faktisk noen få folk som holder hunder som IKKE er hundepersoner, så da er det greit.

Som jeg har påpekt tidligere: Vaktbikkjer eller båndopptakere vandrer midt i blant oss, overalt i dagens verden. Disse menneskene kan tilsynelatende ha vidt forskjellige funksjoner i samfunnet, men de har det til felles at de ivrig og overivrig forsvarer etablerte sannheter mot de livsfarlige nye tanker som driver mot oss.

Det kan gi seg forskjellige utslag. Noen kan være tilfeldige bikkjer, mens andre kan være veldig bevisst sin funksjon som glefsende vakttårn, mens andre igjen blir det meget motvillig, og kanskje ikke vil vedkjenne seg sin brøde. Den siste kategorien kan være storslåtte mennesker som sliter med å løsrive seg i bestemte saker.

Men de fleste vaktbikkjene er helt vanlige mennesker som er ganske så stolt over sin funksjon som samfunnets hjernedøde forsvarere, lydbåndopptakere som ikke sender fra seg noe annet enn det de blir foret med. Hvis det finnes originale tanker og handlinger overhodet i deres liv, så er det mer obskure ting, ufarlige ting som ikke truer samfunnsstrukturen.


Alt som faller utenfor gjennomsnittsmenneskets snevre hverdag blir angrepet i varierende grad. Det kan få ekstreme utslag, og utvikle seg til en gedigen, åpenlys hekseprosess, men i våre dager, da tyranniets forsvarsmekanismer gjerne er mer snedige, blir også vaktbikkjefunksjonen det.

Hvis du er en såkalt konspirasjonsteoretiker er sjansen veldig stor for at du blir angrepet, spesielt hvis du skulle komme til å røre ved dyptgående mekanismer i det moderne tyranniet. Avsløringen du støtter av den amerikanske regjeringens handlinger den niende september 2001 er ett slikt eksempel. At du kler naken den britiske regjeringens handlinger den 7 juli 2005 et annet.

Å fremme den åpenbare sannheten om at norge og allierte er en del av den største og en av de mest aggressive krigsmaskinene verden har sett er heller ikke særlig populært.

Det finnes mange tilsvarende eksempler.

Hvis du skulle kritisere eller til og med virkelig angripe religionens plass i vårt samfunn, kommer bikkjene for å ta deg nesten med det samme. Dette inkluderer gjerne mange såkalte humanister, som også har uttalt seg mot religionen, dog med en klart mer avslappet holdning. Deres vinkling er noe annerledes. De foretrekker å fokusere på «vår felles kulturarv» fremfor å kalle en spade en spade.

Ubehaglige sannheter er nettopp det. De slår bena vekk under folks omhyggelig oppbygde murer, og alle deres forsvarsverker blir aktivert.

Poenget er vel at det er «lov» å kritisere… så lenge en ikke berører det som er viktig. Hvis en angriper det som er fundamentalt galt, istedenfor å bare nevne de utallige symptomene på et sykt samfunn, så kommer menneskenes beste venn halsende. Og som vi alle vet, så er menneskenes beste venn mennesket selv.

Prosessen av Kafka avslører på en glimrende måte det moderne samfunn. Dommen er ikke selve avsigelsen, men alt som leder opp til den. Den er avsagt lenge før den tiltalte eventuelt er offisielt siktet. En offentlig siktelse er ganske så umoderne og brukes bare for å statuere et eksempel eller hundre. For selv om stadig flere havner bak lås og slå i disse dager, etter hvert som samfunnet blir stadig mer åpenbart og himmelropende urettferdig, så er det bare en liten del av befolkningen.

Politiet og domstolene er bare, tross alt, en forsvinnende liten del av denne prosessen. Man kan ikke sette hele befolkningen bak lås og slå, selv ikke alle opposisjonelle, så man velger å kjøre et annet løp. Tyranniets voktere er den jevne mann og kvinne, og en noenlunde oppegående person, som er sin egen person, og ikke en båndopptaker, blir konfrontert med dette triste faktum utallige ganger gjennom livet. Det er de som hevder at tyranniet ikke kan bestå uten at den overveldende majoriteten av befolkningen støtter det. Og det stemmer! Den uendelig lange linjen av skiftende makthaverne på toppen er helt uviktig i forhold til de milliardene av maur på bunnen som støtter det som foregår. Demokratiet, det snedigste tyranniet som noensinne har eksistert, er et korthus, som alle andre tyrannier, uansett ytre og indre organisering, uansett fremtoning og det sanne ansikt under overflaten.

Og da er vi ved sakens kjerne: Det moderne mennesket etterligner hunden, etterligner mauren, og de som våger å påstå at vi slett ikke er maur, ikke er hunder, får passet sitt påskrevet, hvis de er heldig.

Heksebrenningene lever i beste velgående. Fordi de alltid har vært og alltid vil være nyttig og essensiell for enhver makthaver.

Samfunnet har blitt et eneste stort fengsel. Mange holder seg på matta i det store fengselet fordi de er redd for a havne i det mindre, mer åpenbare, enda strengere og mer grusomme. Frykten er et våpen i makthavernes hender og de bruker det for alt det er verdt. Og folk flest godtar det med et skuldertrekk… og ivrig deltagelse. Sivilisasjonen er en verden av medløpere, av quislinger, hvor fri tanke og handling er en truet art. Det er det loddet Jordas barn arver.


Det grunnleggende kjennetegnet på en hundeperson, fundamentalt sett, er lojalitet, bortenfor all fornuft.

Hunden er et flokkdyr som blindt adlyder lederen i flokken. I dagens samfunn, der alle hunder vokser opp hos mennesker er det helt naturlig for den å se på et menneske som Alfa, som den som bør og må adlydes og tekkes for enhver pris.

Derfor vil alltid hunden være menneskets beste venn.

torsdag, november 02, 2006

Spioner

Torstein Dahle og RV har anmeldt de som spionerte for Pax Americana, den aggressive krigsmakten USA, på møtet i den norske regjeringens sikkerhetsutvalg, noe vi alle egentlig burde ha stått i kø for å gjøre.

Ikke fordi jeg tror det noen gang vil bli reist tiltale eller fordi jeg tror på rettsvesenet, men fordi det fokuserer på USAs verdensomspennende nett av informanter og spioner og støttespillere og medløpere, quislinger, noe som burde ha blitt gjort langt oftere.

Det er fortsatt mye lettere å begå justismord mot folk som snakker med russere her i landet enn å få de virkelige quislingene avslørt for all verden.

mandag, oktober 30, 2006

NATOs sanne ansikt

General James Jones har bedt om unnskyldning for enda et tilfelle av NATOs skyteglede i Søndre Kandahar i Afghanistan på torsdag, for enda et tilfelle av NATOs drap på rene sivile. Det er en merkelig seanse vi er vitne til.

For han ber egentlig ikke om unnskyldning, verken på egne vegne eller NATO («ISAF»). Han hevder at egentlig var ikke NATO ansvarlig denne gangen heller, men Taliban???

Taliban (bless their rotten souls) er ansvarlig, fordi de ettersigende brukte sivile som levende skjold!!! General Jones sitter der og hevder dette i fullt alvor, som den utmerkede skuespilleren han er (du fortjener til fulle den nyeste medaljen din, Jimmy, også den). Taliban er ansvarlig. Det at NATO rent faktisk, utrolig nok (igjen i følge Jones…), fyrte av kulene virker helt underordnet her. Dette er en vanlig taktikk, som NATO og USA (og Israel) har brukt for å holde på sin støtte i vestlig opinion. En annen ting er at overlevende etter angrepet har en helt annen historie å fortelle: Det fantes ikke Taliban soldater i nærheten, ikke en eneste en, ikke engang unge soldater på tjuvperm fra disse turbanbærende drittsekkene.

Så, hva snakker vi om her? Hva kan være NATO og USAs motiv? Ønsker de virkelig å bombe uskyldige sivile? Er det deres mål å sprenge hele landsbyer i stumper og stykker, og etterlate hauger med sønderrevne lik? Svaret her må være et ubetinget og rungende ja. Dette er en bevisst taktikk. Helt klart. Det er ikke en hårreisende inkompetanse det dreier seg om, men en strategi utviklet og foredlet gjennom mange tiår. Det vi snakker om her er ikke knapper og glansbilder, om tilfeldigheter og enkeltpersoner som i iveren etter «å gjøre jobben» går for langt. Ikke i Afghanistan, ikke i Irak, eller i Abu Ghraib, Guantanamo eller World Trade Center eller andre Pax Americana operasjoner rundt omkring på kloden.

Vi snakker om Terror.