Flyter

Grenseløs har blitt utfordret av Fru W (som for øvrig gjorde en utmerket jobb med å beskrive verden etter atomkrigen) i Nordstafett, stafetten for norske bloggere. Hun ga meg en svært så morsom oppgave om hva Ajax er og hvordan Ajax har gjort livet litt lettere for meg. Dette var hva som kom til meg umiddelbart etter at jeg hadde lest den. Ordene kom bare fossende. Noe pussing og forskjønning har det blitt, men dette er grunnleggende det jeg skrev på noen minutter etterpå. Slik går det når en Forteller får beskjed om å skrive om slikt…


Til tonene fra danseband musikk…


Alt flyter her, sa boblen til suppen. Alle flyter og alle er glade.

Jeg er boblen, sa mannen til gifttønnen. Jeg sprekker, men jeg vet ikke hvorfor.

Jeg sprekker også, sa gifttønnen, og ingen ser ut til å vite hvorfor.

Dette er en svært så vanlig tilstand, som den gode gifttønnen er langt fra alene om. Ingen ser ut til å vite hvorfor, og det plager oss, det plager oss veldig.

Sier suppen til mannen.

Alt FLYYYTER her, hyler ajaxflasken i fryd. Jeg sprekker, salmiakken spruter, og fjær danser på luftens vinger.

Den dagen jeg oppdaget Ajax ble alt forandret. Hendene mine begynte å gå i oppløsning og alt ble lettere. Det var en skikkelig åpenbaring. Jeg har aldri vært lettere.

Åpenbaringer er en glede, roper presten mens giften flyter fra gapet hans. Sognebarna dukker i et fåfengt forsøk på å unngå spruten.

Vi trenger ingen preken, synger sognebarna. Vi trenger ingen svovelsuppe på våre tallerkener.

Presten jager dem alle med en jævla stor øks og barna rømmer kirken med høye skrik.

Alt står stille, klynker sognebarnet med hengende hode. Alt er dødens pølse.

På en motorvei langt unna står en bil oppreist og plaffer ned alle som prøver å passere den. Bilen gliser rått mens den synger sin høye lutt.

Ingen passerer her, for faen, banner den. Ingen som er ved sine fulle fem. Ingen sjanglende måne.

I en ørliten, dunkel bakgate står ajaxflasken (med salmiakk pluss) og diskuterer med boblen. Flasken stikker hull på boblen og diskusjonen ender dermed brått.

Med et klynk og ikke med et skrik.

Drit og dra, roper Ajax triumferende, og løper av gårde i store firsprang.

Presidenten og stasministeren og bedriftseieren vasker hendene sine i Ajax hver dag. Det er bare knokler igjen av hendene deres.

Giftsuppen dekker kloden og alt er så lett, så veldig lett.

Jeg svever, jubler boblen. Jeg er lett, lett som vinden.

Lik flyter overalt og alt er så mye lettere, og alle er glade.

Nå går alt så meget bedre, jamrer gifttønnen på sin endeløse ferd rundt en forgiftet klode.


Jeg ønsker at Rambukk skal skrive i detalj om hva som er galt med sivilisasjonen. Ikke bagatellene som sykehuskø, arbeidsløshet og matforgiftning, men hva som er fundamentalt galt, hva som bør få oss til å snu ryggen til den og vende tilbake til naturen.