onsdag, oktober 18, 2006

Et Streif av Storhet

Regjeringen har forløpig avslått å utvide Norges del av invasjonsstyrken i Afghanistan. Man må bare berømme regjeringen her, så lenge det er grunn for det. Jeg er redd for at de snart vil rette opp «feilen», under ett eller annet velkjent påskudd.

Først av alt, denne artikkelen må jeg simpelthen tilegne Knut Stian. Hvis ikke for hans totalt virkelighetsfjerne blogginnlegg ville den aldri ha blitt skrevet. Takk igjen, Knut Stian.

Han slutter seg utrolig nok til kritikken fra fløyen som gir blind og ubetinget støtte til usa og landets langt forbi aggressive, verdensomspennende krigføring.

Norge har deltatt i tre kriger/invasjoner på ti år nå, et faktum som ser ut til å ha gått de fleste hus forbi. I Serbia, Afghanistan og så rosinen i pølsen: Irak. «Vi» har støttet Pax Americana, en av de største og mest aggressive krigsmakter i historien.

Den er usedvanlig snedig i sin krigføring, i hvert fall så langt. Den angriper gjerne regimer og herskere som svært så berettiget er demonisert i verdens øyne. Og de fleste lar seg villig lure.

Mer respekterte regimer, som i Chile i 1973 tar de seg av på mindre åpenlyse måter. De har dog gjennomført talløse invasjoner siden 1820. Aggressivitet ligger nedfelt i deres konstitusjon. Åpenbart.

De fleste ser også ut til å ha «glemt» at Donald Rumsfeld også truet med «tiltak» ovenfor Frankrike da de nektet å slutte seg til invasjonsstyrkene. Og det ble til at Frankrike støttet FN resolusjonen om Irak. Tenke seg til. Hvorfor kan man jo ikke være sikker på, Kanskje de mente at det på det tidspunktet var i deres egen interesse å støtte okkupasjonen. Kanskje. Næringslivet i «the coalition of the willing» ble lovet store industrikontrakter.

Ingen «lurte» Norge (og Kjell Magne) til å sende soldater til Afghanistan. Det var bare en logisk konsekvens av at «vi» er en Pax Americana vasallstat og har vært det lenge. Så Bondevik II regjeringen sendte norske soldater til Afghanistan, og de er der ennå. Den nye regjeringen trakk dem ikke ut, selv om de aldri skulle vært sendt. De gjentar Kjell Magnes idiotiske argument om at vi må bidra til «å bygge freden der». Og i Irak.

Knut Stian og andre kjøper villig argumentet om at Taliban er noen avskyelige drittsekker og må knuses. Jeg må jo bare si meg i hvert fall delvis enig her. De er noen avskyelige drittsekker og det som verre er egentlig. Men hvis jeg skal velge mellom hvilken trussel som er verst mellom dem og Pax Americana er jeg ikke i tvil. Den Farligste. USA er den trusselen mot verden som ingen av deres fiender noensinne kan bli. USA er det landet som må bekjempes. Det kan heller ikke gjøres med militære midler, og mulighetene for en effektiv kamp mot dem er små, men vi bør i det minste ikke støtte dem. Det har vi gjort altfor lenge. Deres ressurser er ikke uttømmelige. De sliter i Irak og i Afghanistan. Ikke minst gjelder dette økonomisk. Selv ikke verdens eneste hypermakt kan gjøre det de gjør uten at det får konsekvenser. Av den grunn og utallige andre skulle ingen land ha dratt til Irak og Afghanistan etter invasjonene, «for å støtte gjenoppbyggingen». Pax Americana skulle ha blitt tvunget til å slite alene. Og de ville ha tapt enda fortere enn de gjør nå. De er allerede i ferd med å løpe med halen mellom bena, men de har etterlatt seg en enda større haug med lik og lidelse fordi vasallstatene støttet og støtter dem.

16 kommentarer:

  1. Anonym3:16 p.m.

    Ikke at jeg er så grusomt begeistret for amerikansk utenrikspolitikk, men hva tror du kommer til å skje dersom Nato trekker seg ut av Afghanistan? Vil ikke Taliban eller en tilsvarende grotesk gruppering komme til makten? Kanskje etter en langvarig og svært blodig borgerkrig? Er det ikke temmelig forræderisk av "oss"/"Vesten" å trekke oss ut nå? Har vi ikke et visst ansvar for å beskytte de deler av det afghanske samfunn vi føler mest sympati med? Ikke minst landets kvinner? Jeg aner ikke hva som er riktig å gjøre i dette tilfellet, men å bare trekke seg ut med noen vage løfter om humanitær bistand virker en smule fatalistisk og egoistisk på meg. Hvis vi først skal bruke vår militære kapasitet på noe, så virker det for meg som om det å beskytte kvinner og andre utsatte grupper i Afghanistan mot et undertrykkende islamistisk terrorvelde, er et ganske brukbart alternativ. Nå kan det selvfølgelig tenkes at vi er mer til skade enn gagn, men selv har jeg vanskelig for å tro det.

    SvarSlett
  2. Enkelte fredsforkjempere er til og med fortørnet over at Kjemiske Ali kalles Kjemiske Ali. Det er vanskelig å forstå denne holdningen til sadistiske massemordere som har langt flere arabere og muslimer på samvittigheten enn for eksempel Israels Ariel Sharon. Ekstra vanskelig blir det når man nesten i samme åndedrag peker på USAs medansvar for at Baath-partiet har kunnet kvele enhver spire til demokrati i Irak.

    I dag vet alle og enhver at Saddam Husseins makt var betinget av USA-amerikansk realpolitikk. Venstresidas kritikk av slik politikk har vært helt berettiget, men mange vil nok nå i ettertid oppfatte denne kritikken som hyklersk. Det kan jo virke som det verste ved samarbeidet mellom USA og Saddam i enkeltes øyne ikke var at USA samarbeidet med Saddam, men at Saddam samarbeidet med USA. Alternativt kunne kritikken ha vært videreført til en prinsipiell kritikk av nasjonalistiske, realpolitiske maktmidler i den globale, økonomiske, politiske og militære konkurransen. Men slike tanker skal man lete lenge etter. Derfor må man også lete lenge etter en moralsk fundert kritikk av USAs politikk. I stedet støter man på folk som tror at amerikansk imperialisme lar seg beseire militært, folk som vil bedrive statsmannskunst i det små som en brutal miniatyr av tradisjonell stormaktspolitikk.

    Vi lever i en rar verden der folk på venstresida vil alliere seg med fascistiske krefter fordi et land invaderes. Hvorfor er det så vanskelig å vinne oppslutning om den enkle, stikk motsatte tanke at det er dumt å drepe eller la seg drepe for nasjonen med mindre mye mer enn nasjonale verdier står på spill? Det verden trenger, er ikke flere nasjonalmilitaristiske fredsaktivister, men flere blondiner som er mot krig og alt som er dumt og sånn.

    SvarSlett
  3. Så du mener at usa skal invadere alle land i verden med undertrykkende regimer? Da måtte de først og fremst invadert seg selv, for de er de aller verste i disse dager.De har dog vært ille i to hundre år.

    Jeg avskyr både usa og taliban, men usa har utvilsomt gjort MYE mer skade, og gjort det over hele kloden. Konflikten mellom usa og taliban er egentlig veldig kunstig, fordi de egentlige er veldig enig. Begge utfører terror og massedrap mot uskyldige.

    Norge støtter politikken som usa fører. Dette siste var en ørliten korreksjon i så måte. Jeg tror ikke mer vil følge, men det burde det ha gjort.

    SvarSlett
  4. Jeg føler meg beæret Amos Keppler.

    Men du tar feil på punktet om at jeg støtter krigen i Irak og Afghanistan.

    Jeg støttet IKKE invasjonen i Irak - antakelig ville jeg ikke ha støttet invasjonen i Afhanistan heller, men på den tiden da den invasjonen fant sted var jeg i en helt annen verden ;O)

    Men jeg mener at når invasjonen først har funnet sted - og da særlig i Afghanistan (Irak lar jeg ligge) så vil det være et svik mot sivilbefolkningen der om vi skulle trekke oss ut og overlate dem til det terrorveldet som Taliban og krigsherrer i området utgjør.

    Det er selvsagt ikke otimalt slik det er nå, langt ifra, men alternativet for særlig kvinner er mye verre.

    Det å invadere var kanskje galt men det å trekke seg ut nå er enda galere...

    SvarSlett
  5. Galt å slutte og støtte verdens mest aggressive makt, mener du? Fordi «vi» gjorde den tabben å slutte oss til invasjonen, så bør vi fortsette den praksisen? Det høres helt utrolig dumt ut i mine øyne. Din forutsetning er at vi støtter en god ting, eller selv noe som marginalt er en god ting, men logikken i det er for å si det mildt bristende, på alle punkter.

    Dog er det en velkjent og velbrukt norsk utenrikspolitikk, så da så.

    Det «vi» gjør er å støtte en korrupt og aggressiv og brutal krigsmaskin som verden knapt har sett maken til. DET er realiteten bak fernisset noen legger i sin «argumentasjon».

    SvarSlett
  6. Jeg er langt på vei enig med deg Amos, ihvertfall hva gjelder Irak-invasjonen (afghanistan var jeg som nevnt i en helt annen verden).

    Vi bør ikke støtte USA i ett og alt, men når vi først har vært med på en invasjon så bør vi ikke trekke oss ut før jobben er gjort.

    Neste gang (for det er jeg sikker på at kommer desverre) bør vi heller si klart i fra at slikt vil vil ikke være med på, men altså hva gjelder Afhanistan så bør vi ikke stikke fra en jobb som ikke er ferdig...

    SvarSlett
  7. Igjen må jeg spørre hvilken jobb som ikke er ferdig, Knut Stian. Pax Americana og vasaller har gjort en utmerket jobb med å ødelegge menneskeliv så langt. Det kan ikke være så mye igjen å ødelegge i Afghanistan, slik jeg ser det.

    USA skapte eller bidro sterkt til å styrke de ytterligåend emuslimske kreftene etter Sovjets invasjon. Det og at de ikke liker resultatet av sin egen barneoppdragelse har hatt forferdelige konsekvenser der borte, der borte også.

    Dødsskvadronene i Latin America, som også er deres barn eller barn av deres barn, har de dog ingen problemer med å godta.

    SvarSlett
  8. Siden det ikke er så mye igjen å ødelegge (bortsett fra Talibanstyrker og krigsherrer i sør) så er det kanskje på tuide å begynne å bygge opp igjen...

    Men for å trygge sikkerheten til sivilbefolkningen så må man desverre ha et militært nærvær til stede.

    Resten av det du skriver er jeg helt enig med deg i

    SvarSlett
  9. Som sagt, man må helt åpenbart ødelegge hele landet, før man «starter gjenoppbyggingen igjen».

    La oss ta opp dette på ny om fem år, og se om «gjenoppbyggingen» har startet.

    SvarSlett
  10. Taliban

    Som sagt, man må helt åpenbart anta at du støtter brenning av skoler i Afganistan.

    I stedet støter man på folk som tror at amerikansk imperialisme lar seg beseire militært, folk som vil bedrive statsmannskunst i det små som en brutal miniatyr av tradisjonell stormaktspolitikk.

    Vi lever i en rar verden der folk på venstresida vil alliere seg med fascistiske krefter fordi et land invaderes. Hvorfor er det så vanskelig å vinne oppslutning om den enkle, stikk motsatte tanke at det er dumt å drepe eller la seg drepe for nasjonen med mindre mye mer enn nasjonale verdier står på spill? Det verden trenger, er ikke flere nasjonalmilitaristiske fredsaktivister, men flere blondiner som er mot krig og alt som er dumt og sånn.

    SvarSlett
  11. Vet du hva? Innlegget ditt virker veldig familiært. Jeg vet med sikkerhet at du har klippet og limet hvert fall deler av det. Spesielt det der med «blondiner og sånt». Har du kanskje mangel på fantasi når det gjelder å komme opp med noe nytt? Det virker sånn, på mer enn en måte...

    Uansett, det er nokså kjent stoff fra «dere».

    Det virker faktisk heller ikke som om du rent faktisk har lest innlegget mitt, der
    jeg helt tydelig setter skapet på plass når det gjelder taliban. Jeg ser simpelthen bare Pax Americana som et langt større onde.

    Delvis på grunn av makten PA representerer, men også på grunn av historien. De og
    deres aktive støttespillere har sannelig ikke holdt tilbake når det gjelder brenning av skoler og massemord på barn og fattige og forsvarsløse. Og dere har med stor iver støttet dem, støttet dem i tykt og tynt. Har du mer kvalmende propaganda på lager???

    Og jeg er ikke på venstresiden. Eller på høyresiden. Eller i sentrum. Hvis du hadde brydd deg med å sjekke meg opp litt, ville du ha funnet talløse innlegg på Internett og på denne bloggen hvor jeg tar sterk avstand fra den eldgamle, fossile venstre/høyre
    tankegangen.

    SvarSlett
  12. Du tillhører krefter som enkelte sosialister allierer seg med.

    "Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO", men da for å fremme "transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging". NATOs militær rolle er utelatt.


    Allianse med Moskva.
    Forklaringen finner vi i SVs program, vedtatt kort tid før valget i fjor. Der heter det at "Forsvaret ikke skal satse på den typen offensive spesialstyrker som vektlegges i dag". Programmet inneholder de ofte siterte setningene - gjentatt to ganger - om at USA "er i dag den største trusselen mot verdensfreden". Og det sies flere ganger at "SV er for norsk utmelding av NATO". Mer overraskende er det at SV vil ha et "nordeuropeisk forsvars- og sikkerhetspolitisk fellesskap" med Russland. Det betyr ut av en allianse med Washington, inn i en allianse med Moskva.

    Det viktige her er at SV ikke har gjort noe for å revidere dette programmet, eller nyansere det gjennom partivedtak. Det skal gjelde for hele perioden 2005- 2009.

    Etterhvert blir følgene merkbare. Regjeringen er taus om EU. Norges statsminister er ikke velkommen i Washington. Sakene i forholdet til Russland er like uløste som før.

    SV fortjener en gratulasjon.

    Tenk over hvilke krefter du støtter.

    http://www.economist.com/world/europe/displaystory.cfm?story_id=8031597

    Dictatorship of the lawless

    Russia's huge size and troubled history make any comparisons risky. Yet some see historical parallels in present trends. Yegor Gaidar, a former prime minister, draws an analogy with inter-war Germany, which like post-Soviet Russia experienced economic chaos, then a period of stabilisation in which post-imperial nostalgia took hold. Vladimir Ryzhkov, one of the few remaining independent parliamentarians, worries that Mr Putin seems to be switching from an imperial idea of Russia towards one more resembling a “Reich”.

    History also offers a term to describe the direction in which Russia sometimes seems to be heading: a word that captures the paranoia and self-confidence, lawlessness and authoritarianism, populism and intolerance, and economic and political nationalism that now characterise Mr Putin's administration. It is an over-used word, and a controversial one, especially in Russia. It is not there yet, but Russia sometimes seems to be heading towards fascism.

    SvarSlett
  13. Etter min mening er det du som bør tenke over hvem du støtter. Det SV sier stemmer. USA er den største truselen mot verdensfreden, mot verden, på mer enn en måte. Under den kalde krigen var de en av to. Nå er de den eneste.

    Det du sier om Moskva er direkte meningsløst.

    At du har problemer med å se det åpenbare, uavhengig av politisk tilhørighet bør du ikke plage andre med. Prøv i det minste å åpne øynene litt mer først.

    SvarSlett
  14. Du har enda ikke tenkt en selvstendig og reflektert tanke omkring disse spørsmål. Lidenskaplige følelser driver deg inn i tåkeheimen.Om du er ærlig mot deg selv vil du oppdage at din livsfilosofi er fragmenter av analyser foretatt i verdens størrste og mest dynamiske demokrati.

    http://en.wikipedia.org/wiki/William_Blum

    William Blums Rogue State anbefales nå visstnok av bin Laden som "antiimperialistisk" lektyre. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over det. Hittil har jeg oppfattet bin Laden som verdenshistoriens antagelig mest humørløse terrorist. Men dette lesetipset vitner om subtil ironi. Blums anliggende er å avdekke USAs hemningsløse bruk av høyreekstremister i utenrikspolitikken, og bin Laden figurerer her som det verste av alle Frankensteinmonstre næret ved stormaktens bryst. I dag kalkulerer han formodentlig med at naive sjeler lar seg fjetre av et menneske som indirekte skryter av sin egen ondskap.

    En åpen drøfting av slike spørsmål; om blasfemi og global muslimsk undertrykking; kan ha den positive effekt at den såkalte interkulturelle dialogen ikke bare dreier seg om fronter mellom "kulturer". Etter hvert kan den i stedet dreie seg om den religiøse intoleransen som holder individer og samfunnsklasser nede både i muslimske og ikke-muslimske land, med eller uten vestlig medansvar.

    http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/09/479199.html

    Det får adskillig verre konsekvenser å kritisere Putin enn Bush

    SvarSlett
  15. Jonas Gahr Støre6:29 a.m.

    Utenriksminister Jonas Gahr Støre
    Norge og USA – felles fremtid?
    Oslo Militære Samfund, 23. oktober 2006

    http://odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/taler/minister_a/032191-430002/dok-bn.html

    SvarSlett
  16. Det der er bare mer rør, «kari». Mine tanker er uendelig bedre samlet og gjennomtenkt enn dine noensinne vil bli. Jeg venter fortsatt på en egentlig argumentasjon fra din side.

    Det er også på tide at du står fram med ditt egentlige navn hvis du fortsetter her. Det ville i det minste bli noe fremgang.

    SvarSlett