fredag, november 14, 2008

Flådd og ødelagt liv

En ting er klart: pelsdyrindustrien kan gjøre nøyaktig hva den måtte ønske, uten fare for represalier eller for å bli stoppet. Nylig ble enda en film som dokumenterer dens virke sluppet og faktisk vist på TV2. De vanlige forsikringene kommer fra tilsynelatende sjokkerte politikere. Noe må gjøres. Noe skal gjøres. Snart. En film ble vist offentlig i 2005, en annen 2000 og mange før det. De samme flosklene, for eksempel fra representanter for mattilsynet (som merkelig nok er tilsyn og øverste myndighet i slike saker) kom fra de samme folkene eller fra folk i samme posisjoner, men ingenting ble gjort. Pelsdyrfarmene mottar millioner i statsstøtte. Det er ca 500 av dem her i landet. De sees på som en alternativ støtte til landbruket og har blitt, til en viss grad som lakseoppdretterne en «viktig» næring. Myndighetene vil ikke stenge dem før de blir tvunget til det. Det er bra at disse filmene blir vist offentlig. De burde ha vært vist langt oftere og det burde ha blitt laget langt flere av dem. Men de er ikke nok i seg selv. Næringen har propagandaen på sin side. All debatt skjer på dens premisser. Når aktivister slipper ut dyr fra fangenskap for eksempel er det de som blir stemplet som dyreplagere, mens mennesker som aler opp dyr i knøttsmå bur og lar dem ligge i sin egen skitt blir fremstilt som heltene i media. Aktivisme er flott. Det bør være langt mer av det, men det må ledsages av en like tung og kompromissløs alternativ mediakampanje etterpå. Å slippe ut dyr fra bur er en stor handling. Jeg har selv deltatt på slike aksjoner og man kan se dyrene våkne fra et mareritt, sakte men sikkert. Som alle dyr, inkludert mennesket, oppvokst i bur er de dårlig skikket til å overleve i villmarken, men noen klarer det likevel, og de som dør, dør fri, noe vi alle bør streve etter.

Det er ikke rart egentlig, at mennesker sperrer inne dyr og mennesker, og torturerer dyr og mennesker på det groveste. Vi vokser opp i bur selv. For å virkelig frigjøre dyrene må vi frigjøre oss selv, og det betyr å kaste vrak på hele dagens gjennområtne og ufrie samfunn.

Lille rev

Lille rev løper milevis hver dag
Løper så mye på bunnen av nettingburet
At potene blir såre og blodige
Damer har lyst på pels
De tror i hvert fall det
Lille rev betaler en høy pris
For damenes lyst til å se bra ut
Det gjør også deres avstumpete fangevoktere
Selv om de for lengst har passert det punktet
Der de bryr seg
De later som om de bryr seg
Når de er på tv og klapper fangen sin
Som andre klapper en fri og uavhengig katt
Men lille rev skjelver i skinnet
Sitt skitne og slappe skinn

Lille rev forstår så lite
Men likevel så mye
Den løper milevis hver dag
Potene blir såre og blodige
Mens den forsøker å rømme
Og ikke kommer en meter
Glem det, gutten min, jenten min
Du har ikke en sjanse
Helvete vil fryse over
Solen vil slukne
Før du slipper fri
De tar sæden din
De torturerer deg
De flår og dreper deg
Og du føler knapt annet
Enn en enorm lettelse
I døden får du din frihet

Buret er åpent
Du rømmer
Frisk luft strømmer ned
I lungene dine
Du løper mange mil gjennom skogen
Og hyler i fryd
Potene dine blir såre
Men det føles godt
Lungene dine brenner
Men det føles godt
Mors melk og varme omfavner deg
Du kjenner den skarpe duften av
Trær, nåler og skog
Overalt rundt deg
Og du glemmer duften av død, av metall
Av fengselet du rømte fra
Klørne og tennene dine blir skarpe
Smaken av rått kjøtt og varmt blod
Frihet og vill glede
Strømmer igjennom deg
Og marerittet du rømte fra
Selv om det alltid vil hjemsøke deg
Er nå bare aske i ditt minne

Amos Keppler
2008-11-14
Oversettelse og gjendiktning av dikt skrevet i 1993

Tillegg: Kompromissløse meningers glimrende vinkling.

8 kommentarer:

  1. At det overhodet er noen som kan tro det kan eksistere "akseptable forhold" som innebærer å sette dyr i bur uten muligheter til å utøve sine naturlige instinkter er en skam. En dyp skam.

    At det finnes mennesker som er så avstumpede at de ikke bryr seg er en ting. De har tydelig mangefullt utviklede sjelsevner og burde selvsagt ikke kunne ha råderett over noenting.

    At noen mangler så totalt evne til å forstå virkeligheten omkring dem og har så lite intelligens at en ikke kan se problemstillingene uten å få se "overraskende" videoer er faktisk verre.

    SÅ langt går altså hjernevaskingen i samfunnet. SÅ dypt har vi sunket som art.

    SvarSlett
  2. Ja, det er nærmest ikke grenser for hvor dypt vi har sunket. Hadde det bare dreid seg om noen få områder så hadde det enda vært noe. Men det er en «imponerende» systematikk over det som går igjen på samtlige områder i det moderne menneskets tilværelse. Ta hvilket som helst emne, og grunn til dyp, berettiget skam går igjen i samtlige. Og helhetstanken er jo nærmest totalt fraværende i absolutt alle større miljøer.

    SvarSlett
  3. Anonym8:19 a.m.

    "Det er ikke rart egentlig, at mennesker sperrer inne dyr og mennesker, og torturerer dyr og mennesker på det groveste. Vi vokser opp i bur selv. For å virkelig frigjøre dyrene må vi frigjøre oss selv, og det betyr å kaste vrak på hele dagens gjennområtne og ufrie samfunn".

    Veldig godt sagt og formulert Amos. Om dere noen gang gidder, ta en tur på en pelsdyrfarm. Se inn i øynene på de dyrene som står i bur. Se inn i øynene på dem og så prøver du å overbevise deg selv om at disse dyrene har det bra. Det er rett og slett umulig.

    Nok en gang, et veldig godt innlegg.

    mvh
    Jimmy.

    SvarSlett
  4. Takk, det er veldig viktig å være variert, men jeg gjør egentlig ikke annet enn å skrive om alt som måtte oppta meg.

    SvarSlett
  5. Fakta er vel at de fleste dyr som rømmer eller blir sluppet fri fra en pelsdyrfarm, bare klarer seg godt. Dyrene har fantastiske innstingter og evnen til å jakte ligger godt opp i deres bevisthet. Fakta er jo at den minkbestanden vi i dag har i Norge kommer fra rømte oppdretsdyr. Og ingen må komme å si at ikke minken er godt etablert her i norge.

    Vår fredelige huskatt, en katt som er en i en endeløs rekke av husdyr, klarer godt å overleve i naturen. Og nå snakker jeg ikke bare om vanlige huskatter, men rasekatter som sjeldent eller aldri har vært ute. Slipp de ut i naturen og i løpet av noen dager jakter de som om de aldri skulle ha gjort annet.

    Se på oppdretslaksen. Nå kan man kanskje ikke samenligne fisk og dyr, men ta det som et eksempel. En oppdrettslaks er født i fangeskap, den er oppvåkst i fangeskap og den er vant med rutinemessig tilgang på mat. Så rømmer fisken og hva skjer. Jo laksen svømmer mot feskvann. Den svømmer opp en elv, gyter og drar til havs igjen. Ingen må komme å si at mesteparten av dyr fra pelsdyrfarmer ikke klarer seg i naturen. Og om de ikke klarer seg, så er det ikke på grunn av dårlige jaktegenskaper, men på grunn av mangel på byttedyr.

    mvh
    Jimmy.

    SvarSlett
  6. En gravid hunnkatt ble igjen i Antarktis for omtrent hundre år siden. Slekten lever ennå og trives.

    SvarSlett
  7. Om det stemmer, hvorfor er det bra? Hva spiser den katteslekten? De utøver et nytt press på byttedyra i Antarktis.

    Samme gjelder mink som slippes ut i Norge, de har ingen naturlige fiender. Og spiser fugler og egg.

    SvarSlett
  8. Det er en god ting fordi det sier noe om livets evne til å overleve, og peker nese til de idiotene blant oppdretterne og i forskermiljøene og i pressen som påstår at dyrene dør så snart de blir sluppet ut i frihet.

    SvarSlett