En humle, to humler, tre humler

Jeg så en humle i dag, så en til og så enda en.

Slike syn pleide man først å se i mai og knapt nok det. Dette var den første varme vårdagen, da man blir overrasket fordi man har kledd seg for godt. Det var som oftest i mai det også… før.

En person som falt i koma for tjue år siden og våknet opp i forrige uke ville ha sett brå og store nok forandringer til å bli fristet til å tro at han eller hun hadde våknet opp i en annen verden, og det ville ha vært sant. For oss som har opplevd, levd igjennom disse tjue årene og fulgt med, luktet kaffen har forandringen kommet saktere, men tydelig.

Det som var sant for tjue år siden er ikke sant nå lenger. Været er ikke bare forandret, men kastet om kull. Skoggrensen flyr oppover fjellsidene. Isbjørner kommer krypende ut av hiet lenge før tiden. Vinteren er kortere de stedene det fortsatt er vinter. Andre steder er vinteren bare et fjernt minne for de voksne. For barn er den som en ren eventyrfortelling å regne, noe de aldri har opplevd og som for dem fremstår som ren fantasi.

Og vi ser fortsatt bare de første spede tegnene på det som kommer. Vi lever midt i Forandringens Tid, en som vil omskape verden enda mer enn den så langt har gjort.