Nå er jeg imot enhver stat, enhver statsdannelse, enhver form for nasjonalisme, men staten Israel er blant de verste av de verste, en okkupant og en terrorstat. De dreper ti for hver som frihetskjemperne på palestinsk side dreper. De styrende krefter i Israel har ennå et stykke igjen før de matcher nazistene i grusomhet, men det ser veldig mye ut for alle oss andre at de gjør sitt beste for å ta dem igjen.
For seksti år siden var palestinerne i klart flertall i Palestina. Nå har det store flertallet av dem blitt drevet på flukt, og prosessen fortsetter i dag, med stadig flere Israelske bosetninger på Palestinsk jord. Det er liten tvil om hvilken retning det går. Så, nei, staten Israel har ingen eksistensberettigelse overhodet, unntatt i israelerne og kristnes forskrudde tankegang.
Enhver annen stat som gjør det Israel gjør ville ha vært en paria i det internasjonale samfunnet, men Israel kan gjøre nær sagt hva som helst, utføre en hvilken som helst uhyggelig gjerning uten at noen av betydning reagerer. Israel og deres internasjonale og nasjonale støttespillere rundt omkring i verden har et vel organisert forsvarsnettverk som mistenkeliggjør og rakker ned på enhver kritikk av den jødiske apartheidstaten. De som er imot at Israel eksisterer som nasjonalstat blir gjerne kalt antisemitter, selv om det er en veldig ukorrekt betegnelse.
Vel, etter den ukorrekte betegnelsen er jeg og mange andre så visst antisemitter. Det mer korrekte ville vel vært antisionist, selv om det også er en nokså tullerusk beskrivelse, fordi det er okkupantens, tyranniets språkbruk. Det også blir gjerne godtatt i dagens internasjonale samfunn.
Kåre Willoch, som ikke er imot at staten Israel eksisterer har også blitt kalt det, blitt kalt mange ting, selv om han simpelthen bare påpeker at staten Israel bør følge folkerettslige lover, slik alle andre stater stort sett må gjøre. Han blir gjerne sett på som en forræder blant de fanatiske israel-tilhengerne fordi han, etter å ha innsett hva som foregikk og foregår i Palestina forandret mening dramatisk.
En mann ved navn Bjørn Arvid Jensen beskriver i en artikkel i INorden nærmest enhver kritikk av Israel som gal, som en fortsettelse av tidligere tiders jødeforfølgelse. Han sidestiller dagens svært så berettigede kritikk av staten Israel med tidligere tiders jødeforfølgelse, og kaller det «politisk korrekte fordommer». Med det slutter han seg til alle de andre fanatiske tilhengerne av staten Israel.
Sannheten er at veldig få angriper jødene. De angriper de dominerende kreftene i staten Israel, som jeg gjør, og gjør, som jeg hele tiden oppmerksom på at man må skille mellom de dominerende kreftene i det israelske samfunnet og jødiske individer. Dette er ingen snikforfølgelse av jøder, men simpelthen å behandle israelske statsledere og samfunn på samme måte som alle andre. At de fanatiske tilhengerne av nasjonalstaten Israels massedrap og tyranni hevder noe annet bør simpelthen ikke tillegges noen vekt. Jensens artikkel blir bare enda et avskyelig tillegg i så måte. Norsk presse, vestlig presse er ikke Israel-fiendtlig, slik som han sier. De har aldri vært det og er det ikke nå. De er, tvert om altfor tilbakeholden med å stille de kritiske spørsmålene i så måte.
Jeg er dog så visst Israel-fiendtlig, og alle andre, som kaller seg mennesker bør være det samme.
PS: jeg linker ikke til INorden. Hvis man går dit skulle det ikke være noe problem å lokalisere Jensens veldig ladede artikler.
Et utvalg av tidligere artikler på Uten Grenser om israel:
Støre slår til igjen
Terror i mente
Medskyldig
Israel ønsker å bombe norge
NATOs sanne ansikt
Blodige hender
Mordechai Vanunu uønsket i norge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar