Krise, hvilken krise?

Dette dreier seg ikke om folk som lever over evne, men går atskillig dypere enn som så.

Jeg har en mengde poenger å dele med folk i denne saken.

De av oss som ikke har lån blir ikke rammet av dette, i hvert fall ikke direkte, selv om det nok kan ramme oss som individer på et senere tidspunkt.

Mange kjøper en masse de ikke har bruk for, og de gjør det attpåtil for penger de ikke har. Jeg har alltid hatt det synet at man må ha råd til noe, at man må ha tilstrekkelig kontanter før man kjøper noe, enten det er en vare eller tjeneste. Spesielt såkalte forbrukslån burde ha vært fullstendig fraværende. Men folk flest i dagens samfunn er så opptatt av ting, og å skaffe seg det siste nye som de slett ikke har bruk for at de legger all fornuft igjen i garderoben. De lar seg oppmuntre og lure av et forbrukerorientert styresett til å fylle opp huset med ting, med overfladiskhet.

Dette er viktig, for det er ikke bare deres sak. De bidrar til å segmentere det moderne samfunnet ytterligere, bidrar til ytterligere naturødeleggelser og en lang liste med mildt sagt uheldige utslag.

Er denne siste «krisen» egentlig så uheldig? Det den gjør er egentlig bare å sette ned tempoet i det før nevnte moderne samfunnet, sette ned tempoet på naturødeleggelsene og rovdriften på resurser, og dessverre bare i mindre grad.

Et positivt utslag er at det blir satt søkelyset på den generelle grådigheten, men folk ser likevel ikke til å skjønne stort, til å egentlig ta det til seg, blant annet fordi media som vanlig har en vinkling som ikke engang er i nærheten av en noenlunde brukbar en.

Nei, dette er ikke noen krise. Man kan dog si at det er et symptom på den større krisen som forlengst er godt i gang, og som vil slå ut i full blomst om få år, den som dreier seg om rovdriften på resurser, på resursknapphet, på menneskenes forhold til naturen, til våre omgivelser, hvordan vi foretar en vedvarende ødeleggelse av vårt eget livsgrunnlag, hvordan vi foretar et sakte, kollektivt selvmord, og våre håpløse prioriteringer i så måte.

Det er å sette saken i perspektiv, det nyhetene burde ha handlet om, ikke en ørliten forstoppelse i den syke pengestrømmen som i dag til de grader dominerer og kveler vår bevissthet, og som dreper oss like sikkert som en kule i hodet.