Samtaler i Natten og mørket - innledning

Det er bemerkelsesverdig hvor klarttenkende man blir i nattemørket. Tankene vokser seg så uendelig skarpere enn i dagens grå lys. Dette gjelder hvis er ute og går. Ofte flommer inspirasjonen etter bare noen sekunder, noen få ånderett etter at ytterdøren er lukket, og etter noen minutters gange er den for rene fossen å regne. Og det gjelder også hvis man oppholder seg innendørs. Man føler mørket, uansett hvor mye lys man slår på, eller ved høylys dag, uansett hvor mye solen skinner.

Natten er også og vil alltid være en utfordring. I tillegg til at natten er natten, så er den også en metafor, om du vil for menneskenes dypere vesen.

I tenårene pleide jeg og gjengen å gå ned i kjelleren, til det lune kjellerrommet. Vi slo av lyset og satt der i stummende mørket, og vi samtalet om alt som måtte falle oss inn. Jeg gjorde det med flere forskjellige personer og grupper, og samtalene forandret seg etter hvem som var til stede og også med humøret vårt og utallige andre faktorer. Vi kunne snakke om politikk, om filosofi eller om helt ordinære ting, men det ble alltid til, i hvert fall på de mest vellykkede nettene, at vi snakket om de dypeste delene av tilværelsen, om menneskene og Universet. Det var veldig spontant det hele. Vi lot tankene føre oss dit tankene førte oss. I en periode på flere år kom vi sammen ganske så ofte og satt fra skumring til daggry. Skolen hindret oss litt i vår utfoldelse, slevsagt, slik skolen gjerne gjør, men selv om dette begrenset oss litt til helger og ferier så lot vi det ikke stoppe oss hvis vi følte for det en gitt natt. Vi uteble simpelthen fra skolen neste dag og det føltes godt, også fordi vi hadde lært langt mer den ene natten enn alle de årene vi gikk på skolen.

Samtalene var som oftest samtaler, selv om det hendte at vi kranglet også. Begge deler skjerpet oss, fikk oss til å yte vårt beste. Mest av alt var det kameratskap, en tid ingen av oss glemmer. Det var samtale og også handling, mange ting, alt mulig vi følte passet inn og vi følte for der og da. Vi utførte seanser, åndemaning, esoteriske seremonier og dykket dypt ned i det okkulte, og etter et riktig vellykket eksperiment der vi lett motbeviste fundamentet for vitenskapen kunne vi holde oss våkne flere døgn i strekk.

Vi utviklet oss enormt i den tiden. Veldig mye av det vi gjorde senere kom som et direkte og indirekte resultat av det vi snakket om og det som skjedde disse nettene. Mest av alt var det forandring i holdning, i selve vår bevissthet. Vi berørte emner som få andre tenåringer og enda færre voksne vil ta i med en ildtang. Det var et første og viktig skritt på den Lange Vandringen gjennom den Evighetens Labyrint vi alle vandrer, og det var stort bortenfor all beskrivelse.

«Montgomery fortalte meg at Loven…
på en underlig måte ble svekket ved mørkets frembrudd;
at dyret da var på sitt sterkeste;
eventyrlysten brøt fram i dem i skumringen;
de våget ting de aldri så ut til å drømme om om dagens».

Dr. Moreaus Øy - H. G. Wells