Smakløst

Det blir stadig vanskeligere å finne mat i disse dager.

Du hørte meg. Ikke god mat, ikke sunn mat. Mat!

Når man spiser tomater, jordbær og nær sagt alle typer kjøtt i dag, for å ta noen eksempler, så er det praktisk talt som å spise vann. Det smaker knapt noe annet. I min jakt på gode jordbær prøvde jeg kurven til 37 kroner. Den er bedre, men det er ikke jordbær slik jordbær skal være, men slik de er, i dag, i smakløshetens tidsalder. Vi blir daglig konfrontert med resultatene av et intensivt jordbruk. Og for sikkerhets skyld: Det gjelder også norsk mat. Den er ikke noe bedre enn utenlandsk. På noen områder er den verre.

Ikke rart bruken av krydder stiger til værs.

Og i tilfelle du tror og mener at dette bare dreier seg om jordbær, tomater og noen kjøttstykker så er du helt på jordet, som vanlig. Dette har betydelig større ramifikasjoner.

Når jeg bruker ordet smakløst, så gjør jeg ikke det, i dette tilfellet, i betydningen avskyelig, selv om det også er på sin plass. Maten blir lik samfunnet, et samfunn som generelt sett er like fargerikt som en sky eller en stein. Mat blir foretninger, som alt annet i det moderne menneskets tilværelse. Jo mer penger produsentene tjener, jo mindre mat (MAT) blir det. Jeg er gammel nok til å huske når man faktisk kunne spise mat. Det er ikke så altfor lenge siden. Og på den gården jeg vokste opp brukte man ingen sprøytemidler, til tross for at mange hadde tatt det i bruk allerede. Da visste man mindre om det og brukte det fullstendig ukritisk. I dag vet man veldig mye om slikt og man bruker det fortsatt fullstendig ukritisk. Mange «matprodusenter» vil fortelle deg at ett av to ting: Enten at de ikke bruker så mye eller at det ikke farlig, ikke er skadelig. Det er absolutt tullprat.

Genmanipulert mat ble nylig godkjent for salg på våre breddegrader, enda mer ikke-mat til vår ustyrtelige glede. Forsøk viser at dyr som spiser slik mat, spiser like stort volum som kontrollgruppen blir avmagret. Det samme har skjedd i områder der mennesker, spesielt barn har begynt å spise denne frankenstein-maten. Det er et veldig godt uttrykk og er helt på sin plass. Man får simpelthen i seg langt mindre næringsstoffer enn når man spiser skikkelig mat. En av de største proponentene av slik frankenfood er det multinasjonale selskapet Monsanto, og de har vært beryktet i tiår, på mange områder. De har sagt at de skal fø verden, men det eneste de før er sin egen allerede velfylte lommebok, uansett konsekvenser. Og de er bare ett enkelt selskap blant mange.

Og det er mange andre aspekter av dette som vil kreve mange tusen ord å beskrive, som det uhyggelig faktum at generell forurensing og menneskeskapte kjemikalier i økende grad er å finne overalt, også i mat, i morsmelk og i dusjen, i drikkevannet. I det hele tatt moderne matproduksjon er mer fordeling av dritt og lort (veldig populært som dyrefor), og gift, bokstavelig talt enn noe som ligner mat.

Overalt.

Og noe som om mulig er enda verre: Etter hvert som forholdene blir verre og verre og verre blir protestene svakere, ikke kraftigere. Som et tenkende, følsomt menneske undres man til lamslåtthet over dette, hvordan selv de mest uverdige forhold bare blir en del av bakgrunnsstøyen, av den daglige sløvheten, og når man skriker opp om det så skriker man for døve ører, for ufølsomme hjerner. En god illustrasjon på ufølsomheten og fornektelsen som hersker så vi da en kritisk film om norsk kyllingproduksjon (ja, den beryktede kyllingfilmen) ble vist for folk som gikk gjennom tunnelen på Bergen Bystasjon for noen år siden. Det ble slike sterke reaksjoner at senterledelsen måtte slutte å vise filmen. Og reagerte folk på hvordan kyllinger ble behandlet på norske farmer? Å neida, de reagerte på at filmen ble vist, på at den sjokkerte deres dyrebare sensibilitet.

En mann ved navn David Dellinger, en av de såkalte Chicago 8 ble arrestert da han protesterte utenfor et kjernekraftverk som åttitreåring, og det er den rette innstillingen til dette og alt annet som er så hårreisende galt i dagens hårreisende og bortenfor sinnssyke samfunn.

Slik det så ofte er i dagens samfunn skal man «forbedre» naturen, når det gjelder mat, når det gjelder tanker og når det gjelder selve mennesket. Resultatet blir deretter. Makthaverne, Maskinens tjenere ønsker smakløshet, ønsker døde, ønsker sløve, vandrende døde, dukker i tråder, roboter av kjøtt, av metall som ikke tenker og knapt gjør annet enn å reagere på ytre stimuli fra en sentral enhet, i et samfunn der høyst nødvendig opprør i økende grad blir sett ned på og som en umenneskelig handling. I et samfunn bygget på umenneskelighet er dette helt klart et av de aller største bedrag.

En scene fra boken/filmen 1984 er som vanlig veldig talende. Arbeidsgjengen sitter rundt et bord og spiser middag, snakker om løst og fast, ganske så ubekymret, en skikkelig gjeng vaskete glade lakser. Så sier en munter fyr: Jeg tror ikke disse kjøttbollene har den minste lille bit kjøtt i seg.

Han tar en bit og får et lykkesalig uttrykk i ansiktet.

Double plus good.

Et siste ord til slutt:

Soylent Green is people.