En positiv vending

Australias nye statsminister Kevin Rudd trakk i dag de aller fleste av landets soldater ut av Irak, slik han lovet i valgkampen. Han sa at han skulle trekke soldatene fra kamphandlinger innen utgangen av første halvår 2008 og det har han nå gjort.

Den forrige statsministeren John Howard var en av USAs fremste støttespillere i den falske kampen mot «terror». Australia var et av de landene som sendte soldater først til landet etter invasjonen, og dette var bare en av mange avskyelige handlinger Howard gjorde som landets vaktmester.

Dessverre vil Australia ha rundt tusen «sivile» soldater igjen i Irak, som ettersigende skal fungere som en slags «ikke-stridende» støttespillere til de krigende soldatene, i følge CNN, men uansett så er dette helt klart nok et prestisjenederlag for USA, uansett hva begge land hevder ved sitt diplomatiske språkbruk, noe som er en veldig god ting. I nøden spiser fanden fluer, en masse fluer, og de i dag synes jeg til og med de smaker ganske så godt.

Den falske krigen mot terror, ført av Vestens etablerte maktapparat etter ellevte september 2001 har ført verden enda et skritt videre på den sinnssyke veien den har vært på så veldig lenge nå. USA og deres nærmeste allierte trengte en ny Fiende etter at den såkalte kalde krigen sluttet, og derfor arrangerte de en rekke dødelige aksjoner mot sivile i USA, Storbritannia, Spania og andre steder for å kunne føre verden ut i den type evig krigstilstand som tilgodeser ethvert tyranni.

En rekke nye, tyranniske lover ble og blir innført.

USA og NATO fikk en unnskyldning til å utvide sin innflytelsessfære kraftig. De blodige invasjonene av Afghanistan og Irak ville helt klart vært langt vanskeligere å rettferdiggjøre uten de omfattende falske flagg operasjonene.

Vestlige etterretningsorganisasjoner, anført av CIA har torturert og torturerer fanger i det skjulte over hele verden.

De integrerer folk i fangeleirer som Guantanamo nærmest i full åpenhet.

Verdens ledere, tyranner har hatt en stor tid de siste sju årene. De har kunnet gjort alt de har gjort mer eller mindre i skjul tidligere, i full åpenhet, kastet terningen så å si, og møtt veldig liten motstand blant lydige og hjernedøde undersåtter. Derfor er de relativt små tilbakeslagene de har hatt slett ikke uviktige. Ethvert lille tegn på at noe går dem imot blir viktig… i mangel av de enorme tilbakeslagene som de burde ha fått i trynet, men som de ikke får.

Rudd er en av dem, slevsagt, tross alt. Han er bare ikke i den innerste sirkelen, i hvert fall ikke ennå, sannsynligvis ikke, selv om man aldri vet det sikkert.

Man kan aldri vite sikkert hva som foregår bak de lukkete dørene, det dødelige spillet verden har blitt.