Kulturminister Amos Keppler har i dag fullført enda flere av løftene han ga når han tiltrådte for snart tre år siden. Han stod på orkesterplass da den nye operaen i Bjørvika ble revet til grunnen. Ved tiltredelsen etterlyste Keppler alternativer til riving «som ikke inkluderer snobbekultur og sløsing med fellesskapets få og dyrebare resurser», men til dags dato så har ingen kommet inn. I de siste tre årene har det vært en hard kamp mot noen titalls musikere og millionærer, som har drevet punktdemonstrasjoner utenfor bygget, og har publisert pamfletter i avisene de eier, men i dag kan altså Keppler endelig høste fruktene av sin kamp.
- Dette stygge bygget har vært enda en hyllest i en lang rekke til selve ufornuften og sløsingens vesen, uttalte Keppler i en kort tale. – Det er en enorm glede for meg å endelig erklære bygget for revet. Halleluja!
Kulturministeren har i de tre årene han har vært i jobben gitt hele den såkalte kulturstøtten til små, uavhengige og kontroversielle kunst- og kulturklubber helt uten forhåndsbetingelser (og når han ofte besøker disse tåke- og skyggefylte stedene så betaler han billetten sin av egen lomme).
søndag, juni 22, 2008
En gledens dag (I)
Etiketter:
bautaer,
damer som blir tråkket på tærne,
film,
Forandringens tid,
fornuft,
fortelleren,
musikk,
natt og ild,
partipolitikk,
Sensur,
skyggebok,
snøkorn,
Støtende,
åpen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nah, skeptisk.... Du har sikkert slikket noen romper du òg, for å bli kulturminister.
SvarSlettDu har slevsagt rett. Fyren har slikket mang en rumpe for å komme i den posisjonen...
SvarSlett