Etter å ha feiret nedleggelsen av forsvarsdepartementet og overføringen av dets betydelig budsjett til miljøverndepartementet erklærte fornyings og administrasjonsminister Amos Keppler at borgerlønn vil bli innført fra den første i neste måned.
En borgerlønn som ikke er behovsprøvd og som skal gi samtlige borgere i landet en sikker inntekt, en som garanterer at de ikke må jobbe en dag mer i hele sitt liv. Samtidig blir den etter hvert meget upopulære kontantstøtten fullstendig avviklet.
- Kontantstøtten har gjort en bra ting, sa Keppler i en kommentar. – Den viste at borgerlønnen var fullt gjennomførbart, og har, på en bakvendt måte vært med på å bane vei for den. Borgerlønnen erstatter alle statlige støtteordninger. Det blir rom for folk til å skape, til å leve og tenke, uavhengig av hva en gitt gruppe makthavere eller rik pressgruppe måtte mene. Ingen skal lenger være tvunget til å stå opp om morgenen, til å slave under åket. Det er dog fritt fram for de som ønsker å gjøre det, og de idiotene er også sikret en anstendig lønn, fordi nå må arbeidsgiverne betale en betydelig sum for å få folk til å jobbe for seg, og da blir det mindre igjen til dem, noe som er en veldig bra ting…
De nye reglene slår også fast at ingen skal kunne tjene mer enn fem hundretusen i året, verken på arbeid eller kapital. Storkapitalens lønnsnedgang fra å være milliardærer til vanlige borgere skal skje over en femårs periode. En ny æra har i sannhet blitt innledet i dag.
EU vil også innføre lignende regler fra neste år, og det er forventet en harmonisering av praksis over store deler av verden i løpet av det neste tiåret.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Borgerlønn er faktisk en svært god idè.
SvarSlettMen mange politikere er fortsatt såpass banale og infantile at selve *navnet* gjør at borgerlønn blir nedstemt.
Venstresiden liker ikke "borger" og høiresiden liker ikke "lønn".
Vi må først finne opp ett nytt begrep.
Navnet må inngi ynkelighet og litenhet, sånn at både høiresiden og venstresiden kan godta konseptet.
(Ren kynisk strategi)
sjansen for at det blir innført i dagens urettferdige samfunn er slevsagt minimal, fordi trusselen om fattigdom er en så stor del av kjepp og gulrotopplegget som holder folk flest på plass.
SvarSlettHva med en person som havner i en ulykke og blir ufør? Så blir det vanskelig å jobbe, og kanskje vankselig å leve på borgerlønna?
SvarSlettJa, altså, ikke at de ikke kan ha problemer med å leve på støtten de får nå...
SvarSlettHele poenget er at man ikke skal behøve å jobbe og klare seg på borgerlønnen. Det skal dekke alle tidligere støtteordninger og være helt uten behovsprøving.
SvarSlettJa, det vet jeg vel, men hva med ekstrautgifter til nei, la oss tenke oss, dialyse, transport...da må i såfall borgerlønnen være ganske mer enn tilstrekkelig for de fleste som ikke har disse ekstrautgiftene (samtidig som at en ufør kanskje ikke går så ofte på kino eller har utgifter til spenst).
SvarSlettOg så var det spørsmålet om finansiering.
Finansieringen er ikke noe problem. Innføringen av kontantstøtten viste det.
SvarSlettBorgerlønn alene vil ikke skape et rettferdig samfunn, men det vil være et viktig tidlig skritt.
Visse basistjenester bør simpelthen være gratis.
Det er bare i dagens samfunn at alt koster noe. Det er ingenting som sier at det alltid skal være slik.
Jeg tror ikke at en borgerlønn på det dobbelte av kontantstøtten vil hjelpe så mye.
SvarSlettOm man fjerner alle andre støtteordninger, så blir det litt til overs, klart, men jeg tviler på om det hadde vært nok.
La oss si litt under dagens gjennomsnittslønn, som er rundt 300 000 i året.
SvarSlett