Rett kandidat vant

Og den samme kandidaten vil også være rett mann i november. I en verden der ethvert avvik fra gjennomsnittet blir sett på med frykt og skepsis blant folk flest, blant en stadig mer undertrykt befolkning er Barack Obama det beste, den mest «radikale» vi kan håpe på i dagens underkuende system.

Jeg likte talen hans i natt, nå nettopp, da han erklærte seg som Demokratenes presidentkandidat. Det var elementer av den som helt klart øker risikoen for at han vil bli skutt enten før eller etter han blir president. Storkapitalen og spesielt oljeselskapene fikk på pukkelen. De har tjent enorme beløp under dagens president og har nok vent seg til en viss livsstil. Han vil også snakke mer med andre lands ledere, istedenfor å skyte dem, noe som helt klart er en trussel mot det militære/industrielle kompleks, den grupperingen som stod bak attentatene på blant annet Kennedy-brødrene.

Han snakket om sin motstander, McCain, krigshisseren, om at USA hadde et valg, mellom fortiden og fremtiden, og det stemmer. Hele verden og alle menneskene i dag har det valget, på så mange områder, i så mange saker. Bare så synd at han ikke vil være den som viser oss den fremtiden som han snakker så mye om.

Som jeg har påpekt før: i nøden spiser fanden fluer. Han vil ikke kunne redde dagens samfunn fra total ødeleggelse, fordi han ikke vil eller ikke kan endre det nok til det, men han kan muligens skape et klima av større frihet, der det vil bli lettere for andre å redde menneskeheten fra det sakte selvmordet vi for tiden er så ivrig etter å begå.

Han er den første svarte presidentkandidaten, selv om han, ironisk nok har like mye av «hvite» (kaukasoide) gener. Det at han er svart er ikke uten betydning. Verden har, uvegerlig forandret seg til det bedre, tatt et ørlite skritt i riktig retning.

Hans retorikk er utvilsomt ganske så typisk amerikansk, så amerikansk som den må være for at en person skal kunne bli nominert og bli valgt. I en verden av dårlige valg er han det minst dårlige vi har sett på veldig lang tid.