Den som kommer med gaver

Om hendelser på det egentlige nyttår:

Han kommer som en del av nattens skygger, på sitt sterkeste denne delen av årets syklus, kommer med gaver til de som selv vandrer i skyggene. Det dreier seg ikke om noe fysisk, ingenting som kan bli berørt eller flyttet på, men det er håndfast. I disse dager, da idiotien slår alle rekorder er denne gavebringeren portrettert som, redusert til en latterlig gammel mann med langt hvitt skjegg. Det moderne mennesket setter navn på det ukjente i et desperat forsøk på å gjøre det til noe kjent, forutsigbart, noe som aldri har virket, virker eller vil virke. Den moderne tilnærmingsmåten er å bare søke viten i dagslys, og slik vil de som så feilaktig kaller seg søkere, og som så skammelig nedvurderer alle andre, som reduserer, begrenser og gjemmer seg selv, gjør sitt beste for å få alle andre til skjule seg også. De vet dette, men kan aldri innrømme det. Ikke engang for seg selv. Og derfor hinker menneskeheten på dirrende krykker som har så gått som brukket allerede, og som gjør det på kanten av stupet.

Han kommer på denne lengste natten, med gaver som viten og realisering og selvrealisering. En drøm, men ikke en illusjon. En skygge på grensen av bevisstheten. Du kan ikke se han, kan ikke høre han, men han er der. Han kaster rundt seg med frø, styrker nysgjerrigheten, der nysgjerrighet finnes. Han kommer til de som samler seg rundt leirbålet, fordi de søker han eller en som han. De søker sin egen kjerne. Biter av det gjennom evigheten. Dette er mennesket som vandrer i skyggene på det egentlige nyttår.