Tor Erling Staff har blitt drapstruet, og det skal også ha blitt dannet en drapsgruppe som skal drepe han og «Lommemannen».
Man trenger ikke sette folk i fengsel for å hindre dem i å ytre seg. Det er stort sett to metoder som blir brukt da: Man hindrer at deres meninger kommer til uttrykk i offentlige fora. Og man terroriserer dem så kraftig at de ikke våger å åpne kjeften.
Flere jeg kjenner våger ikke å stå offentlig fram med sine meninger. De er rett og slett redd for å få hodet hugget av, både figurativt og bokstavelig. De er redd den offentlige fordømmelse, for at deres venner, familie og samfunn skal fordømme dem. Noen ganger frykter jeg at de frykter sin egen skygge.
Ikke mange mennesker våger å stå offentlig fram med kontroversielle meninger lenger. Derfor blir det dobbelt verdifullt når noen gjør det. Jeg liker Staffs uredde og kontroversielle stil, også når jeg er uenig med han, og håper han fortsetter som han stevner, og ønsker alle hans fiender alt ondt.
Og som med andre vokale mennesker: De kan drepe mennesket, men de kan ikke drepe deres ideer.
PS:
Det er de som påstår at denne saken dreier seg om barna, men det stemmer slevsagt ikke. Det dreier seg om de voksne.
Jeg skulle ønske at den dreide seg om barna, og ikke de voksnes viltvoksende tvangsnevroser.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du har rett i at saken omkring Staffs uttalelser handler om de voksne. Saken om Staff har rett i uttalelsen om at de overgrepene som lommemannen er siktet for - handler derimot om barna. Hvis Staff sine teorier om at overgrep er "bagateller" vinner frem vil det selvsagt gå ut over sikkerheten til barna.
SvarSlettDerfor må det være legitimt å være imot Staffs uttalelse. Ytringsfrihet går begge veier vet du. Frihet til å ytre fordrer også friheten til å tåle å bli kritisert.
Staff er her overhodet ikke offer for noen konspirasjon for å true ytringsfriheten. Han er offer for ytringsfrihet.
Og ... som en utfyllende kommentar. Ytringsfriheten handler selvsagt ikke om retten til å opprette drapsgrupper.
SvarSlettSlikt tar jeg avstand fra.
På den annen side så snakker vi ikke om noen konspirasjon for å hindre folk i å ytre seg i slike spesifikke tilfeller. En ser heller det jeg har forsøkt å si hele tiden: Slike tanker ER en del av den menneskelige psyke. Lik det eller la vær - men slik er det.
Du tar feil, for som jeg har påpekt så eksisterer situasjonen innenfor en generell fryktens atmosfære, en som går igjen på utallige områder, også dette.
SvarSlettDet er legitimt å være UENIG med Staff, ja...
Men (og jeg føler en sterk trang til å påpeke det åpenbare her) dette går laaaangt forbi det.
SvarSlettJeg skulle ønske at den dreide seg om barna, og ikke de voksnes viltvoksende tvangsnevroser.
Eventuelt maktesløshet.
Vel, heri ligger vel problemet: Du sier i ditt opprinnelige innlegg -
SvarSlett"Det den såkalte Lommemannen gjorde er, hendelse for hendelse, sak for sak helt bagatellmessig".
Så er poenget om dette er tilfelle - og i hvilkn grad vi kan vite det? Er du tilhenger av å la slike som lommemannen fortsette sin "virksomhet" til en eventuellt får en sak som ikke er bagatellmessig?
Eller er du tilhenger av at samfunnet skal ha reaksjonsformer for dette?
Det er så enkelt. I og med at du i utgangspunktet definerer at slike saker for det meste er uvesentlige - så må du eventuellt la denne usikkerheten gå ut over barna. Heri ligger min kritikk av deg. Du blander kortene.
La gå at det finnes idioter som vil kneble Staff. Jeg er ikke en av dem. I det hele tatt er jeg en tilhenger av å gi folk nok rep til å henge seg selv hvis det eventuellt blir resultatet.
Slik oppførsel som lommemannen representerer er farlig uavhengig av hva du eventuellt måtte mene om det. Men her mener du altså at slik oppførsel er bagatellmessig.
Fortell det til de som har blitt misbrukt. Før du tør det har du liten troverdighet på det punktet.
At atmosfæren er preget av frykt er vel helt normalt faktisk. Hva ville du foretatt deg hvis du mistenkte en sedelighetsforbryter å drive på i eget nabolag med egne barn?
"egne barn"... - dine barn..
SvarSlettVel, først og fremst mener jeg at det er de (generelt sett) som blåser seg opp her som bør bli stilt det som blir sett på som ubehagelige spørsmål.
SvarSlettDernest, subsidiært kan jeg uten problemer fastslå at jeg ville ville ikke følt den store uroen og slett ikke det hysteriet vi har sett, og ikke sinne heller.
Bergens Tidende hadde en halv førsteside dedikert til en tom garderobe tidligere i uken. En mannsperson hadde visstnok spasert omkring der med halvstiv pikk. Jeg som alltid har ment at at en stiv pikk er helt naturlig. Jeg ahr det stadig vekk, også i dusjen, på flyet og på bussen, ofte tilsynelatende helt uprovosert, uten at grunnen kan spores til synet av en bestemt person.
Dette som bare enda ett eksempel på det hysteriet som råder.
"Misbrukt"? "Sædelighetsforbrytelser"? Her er du faktisk helt på bærtur, slik jeg ser det, Helge.
Jeg for min del kjøper slett ikke samfunnets definisjoner av hva som er og ikke er misbruk osv, og så lenge du gjør det er det i mine øyne du som ikke har noen troverdighet.
Som sagt, det kan være grunn til å være bekymret, men ikke mer enn hver gang ungene eller hvem som helst skal krysse en travel vei. Jeg er alltid nervøs når firhjulingene kommer brølende mot meg, men jeg ønsker ikke å lynsje sjåføren av den grunn.
Jeg vil ikke engang ha ønsket å lynsje han om han hadde kjørt meg ned...
Vi kommer igjen tilbake til spørsmålet Staf stilte innledningsvis. hvem gjør mest skade på barna, "lommemannen" eller foreldrene og samfunnet forøvrig???
At også mange (generelt sett) setter seg på sin høye hest og forfekter perfekt moral er også nokså forkastelig, for å si det mildt.
Hmm... Forfekter perfekt moral? Og det gjør altså ikke du som påstår å ha svaret???
SvarSlettErigerte peniser i en normal setting er en ting. Hvis du synes det er ok at voksne mennesker tvinger barn til å suge dem er du ikke bare på bærtur men mister enhver troverdighet i denne problemstillingen slik jeg ser det.
Og det er synd - fordi du er jo inne på noe.
At det finnes andre farer (krysse veien etc) er jo et latterlig forsøk på å avfeie et problem.
Latterlig.
Jeg synes det er en helt relevant sammenligning. Det latterlige og farlige i dette tilfellet er din og samfunnets reaksjon.
SvarSlettAh, jeg er inne på noe. Hva er jeg da inne på?
Og så fortsetter du å legge ord i munnen på meg. Jeg skulle ønske du kunne slutte med det. Hva erigerte peniser og suging har til felles i denne sammenheng er helt uforståelig for meg. Jeg nevnte det som enda et eksempel på at fordømmelsen tar helt av og du kommer med mer av det samme uetterettelige sprøytet.
At Komprimissløse Meninger slutter seg til mobben er virkelig både trist og skuffende. Jeg hadde virkelig høye håp for han
SvarSlettHallo? Amos Keppler: Har bladd et stykke nedover nå, det er lenge siden du har vært så lenge borte.
SvarSlettMen til saken om Lommemannen: Jeg må innrømme at jeg har puttet denne i "ting som sperrer utsikten" -boksen. En ting er at det har blitt sagt så mye og så lite om dette her på en gang at jeg har ikke peiling på hva det egentlig dreier seg om - utover den detaljen med lommene - samtidig som jeg har hørt langt mer ståk enn jeg har oppsøkt og derfor lett kan få et inntrykk av at jeg kjenner saken godt. Uansett er det en sånn sak som folk generelt kan få henge seg opp i slik at oppmerksomheten ikke rettes i sælig grad mot viktige ting som kunne finne på å skje, slik som den lille krigen oppi steinrøysa der nordmenn er med for å "hjelpe til". Personlig kan jeg ikke fordra at noen som helst skal bruke makt over noen som helst. Dette inkluderer å få unger til å ta på tissen til en fyr som er mye større enn dem. Staff er en gammel rev som vet forbasket godt hva han gjør, uttalelsene hans gjør klientens sak mer ufokusert fordi man blir mer opptatt av forsvareren enn forbryteren, reaksjonene blir så mange og sterke at de klare fakta blir gjemt i alt kaoset. Folks raseri flyttes fra Lommemannen til Staff, noe som tjener den tiltalte. Det som gjentas og gjentas i alt ståket er Staffs ord om "bagateller" og "komme til å dulte borti tissen nedi lomma." Og ja, det høre ikke ut som Store Superforbrytelse, sagt på denne måten, og hvis det denne figuren har funnet på i løpet av sine tredve år med løse lommer skulle finne på å være litt mer enn bare fomling, er det en bra ting for den siktede at dette utsagnet gjentas og gjentas som et annet mantra, til det setter seg at han slett ikke har gått lenger. Ikke gi Staff for mye sympati.
Jeg tror ikke han liker det.
Ellers, når jeg er så godt igang, kan jeg si at jeg liker denne bloggen fordi Amos Keppler virker oppriktig i det han sier, og selv om folk ofte er "oppriktige", er det å forsøke å finne det som er sant jævlig dyrt.
Vel, jeg gjør det ikke for Staffs skyld, men for alle oss andre.
SvarSlett