Jeg er veldig skeptisk mot alle som prøver å forandre samfunnet, forandre systemet innenfra. Barack Obama vil, hvis man hører på det han sier heller ikke gjøre det, ikke egentlig. Han vil, som de aller fleste som kaller seg forandringens agenter egentlig bare pusse litt på takskjegget, og vil ikke røre grunnmuren. Han forkaster ikke ideen om De Forente Stater, om verden slik den er. Når man hører han snakke, så blir det veldig tydelig. Han vil bare strømlinjeforme systemet en tanke, ikke forandre det, langt mindre slite det opp med roten, slik det bør og må gjøres. I tillegg, selv om man ikke skulle tvile på viljen hans (noe jeg da gjør) så vil han møte enorme problemer når han skal flytte en kjempe på leirføtter.
Men, han er en trussel for deler av det etablerte, noe som var spesielt tydelig hos han i gledesrusen i kveld, og de vil uten tvil se på han som det, og det vil bli spennende å se om han når presidentpalasset i live, og om han overlever sin eventuelt første periode.
Når jeg hører han tale så hører jeg ikke bare retorikk og trette gamle fraser. Jeg ser en mann som formelig gløder, som tror på det han selv sier, og som har et perspektiv på verden og dens enorme problemer som i hvert fall nærmer seg sannheten eller i det minste en flik av den. Hvis noen av presidentkandidatene er verd å lytte til overhodet så er det han.
Hvis jeg skulle ha stemt (men jeg skal ikke), i USA eller andre steder, så ville jeg ha stemt på Barack Obama.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar