lørdag, januar 05, 2008

En enkel sannhet (I)

Enda en enkel sannhet som dessverre ser ut til å være bortimot glemt i den moderne verden.

Fra Håvamål:

«Hvis du har en venn du tror på, besøk han ofte, for det gror tistler og høyt gress på veier som ikke ferdes».

Jeg kan faktisk huske tider da venner så hverandre ofte, og gjerne daglig. Nå går det stadig flere uker mellom hver gang, selv om man kanskje bare bor noen få kilometer fra hverandre. Dette skjer gjerne når man blir «voksen», selvsagt, men ikke nødvendigvis til slike grader.

Man ler og koser seg, og har det hyggelig i hverandres selskap. Men tross det har man ikke tid de neste ukene. Alle er så opptatt og så opptatt av seg selv og er dermed ikke opptatt av seg selv i det hele tatt.

Som med så mange ting har man misforstått totalt i dagens verden…

Man blir som fremmede for hverandre, og samtalen, som før fløt som kvikksølv er nå kantet og forlegen. To eller flere, som sitter der rundt bordet må bruke timevis bare på å gjenvinne den gode følelsen og noen ganger skjer ikke det. Noen ganger, og ofte blir tistlene og det høye gresset til torner og grov sand.

Vikingene og enda mer primitive mennesker hadde skjønt mye, mye som vi har glemt.

6 kommentarer:

  1. Igjen en viktig post! Det er så utrolig mye naturlig som har blitt unaturlig idag. Vi lever idag ikke for hverandre, men for et kunstig "felleskap" med politikere som elite.

    SvarSlett
  2. Lagt til alle kaksene og mektige som var der før dem.

    SvarSlett
  3. De er mer som tjenere egentlig.

    SvarSlett
  4. Bianca7:32 p.m.

    En sti av rustne vennskap bak meg. Hei. Jeg er her en del. Sier ingenting.

    SvarSlett
  5. Hei, Vel, jeg er glad for at du sier noe nå :)

    Ja, det blir lett for, når man ikke prioriterer de viktige tingene i livet. Vi er, som sagt alle skyldige i å ikke gjøre det.

    SvarSlett
  6. Noen ganger stinker voksenlivet, det isolerer, de jeg likte har forsvunnet i alt de har å gjøre, de bortprioriterer det vi pleide å gjøre. Sammenkomster blir til stive, men akk så hyggelige fester og 30årsdager, men plasserer gjerne for mange mennesker i ett rom, en hel samtale blir for intens, derfor konverserer man i stedet. Det er bare å late som man trives, man kan såre noen, eventuelt blir man betraktet som en smittsom sykdom, slik rar adferd gjerne blir sett på som.

    SvarSlett